Hvor mange fat (19L) både karbonering og tapping holder en 2 kg CO2 til?

Påvirkes ikke varigheten på co2 tanken av temperaturen tanken lagres i? Mtp molekyltetthetens økte tetthet ved lave temperaturer tilsier min logikk at en (for enkelhetens skyld) spiseskje kaldt ofte er mer komprimert enn en spiseskje varmt når det gjelder en rekke stoffer?

Jeg bruker min første 2kg tank nå, fikk med meg at den burde stå høyere enn fatene, og det gjør den, men den står like kaldt som fatene, ca 2-3 grader.
 

Vedlegg

  • received_10152790359920783.jpeg
    received_10152790359920783.jpeg
    115,1 KB · Sett: 138

Bjarte H

Dommer
Tja

Vil du ha et karboneringsnivå på feks. 2,5 vol så trenger du 2,5 liter CO2 per liter øl uansett temperatur. 2,5 vol CO2 er rundt 5g CO2 per liter øl. Løseligheten av CO2 i ølet endres med ølets temperatur, så det nødvendige trykket for å oppnå 2,5 vol CO2 i ølet vil endre seg. I praksis betyr det at for å karbonere øl i stua trenger du mye høyere trykk enn om du gjør det samme i kjøleskap. Men til slutt vil du ha løst like mye CO2 per liter øl uansett. Det er med andre ord ingen forbruksforskjell om man karbonerer varmt eller kaldt.

Forskjellen i forbruk ligger i mengden CO2 som ligger igjen i fatet når du har tappet ut siste rest av ølet. Hvis du har latt fatet stått kaldt har du kanskje brukt rundt 1 bar CO2-trykk for å opprettholde 2,5 vol CO2 i ølet, slik at det ikke blir flatt. Da er det omkring 80g CO2-gass igjen i fatet når du har tappet ut siste rest øl. Hvis fatet har stått varmt derimot, da har du kanskje måtte bruke 1,5 bar for å opprettholde 2,5 vol CO2 ølet. Når du tapper siste rest av fatet vil det da være 100 g CO2-gass igjen i fatet.

CO2-flaska trenger ikke å stå kaldt, og den trenger ikke å stå høyere enn fatene. Likevektstrykket mellom CO2-gass og flytende CO2 i gassflaska vil endre seg med temperaturen. Det er det som er grunnen til at manometeret på regulatoren for flasketrykket viser ca. 50 bar i romtemperatur og kanskje 40 bar når flaska står i kjøleskapet. Gassmengden i flasken er det samme.

Slik kan man estimere hvor lenge gassflaska vil vare:

Antall 19L fat karbonert og servert = Gassvekt i gassflaske / (gassmengde for karbonering per fat + gassmengde for servering per fat)
Antall 19L fat karbonert og servert = Gassvekt i gassflaske / (ønsket vol co2 i ølet * 19 *0,002 +
(serveringstrykk i bar +1 )* 19 * 0,002)

Eks. 2 kg flaske med gjennomsnittlig karbonering på 2,5 vol og serveringstrykk på 1 bar:
Antall 19L fat karbonert og servert = 2/(2,5*19*0,002+2*19*0,002)
Antall 19L fat karbonert og servert = 11,7

Edit:
Hvis man vil tømme hele fatet for luft på måten jeg beskrev tidligere i tråden blir regnskapet slik:
Antall 19L fat fyllt med CO2, karbonert og servert = 2/(2,5*19*0,002+2*19*0,002+19*0,002)
Antall 19L fat fyllt med CO2, karbonert og servert = 9,6


Det ble langt men håper at det er forståelig!
 
Sist redigert:

bobkaare

Norbrygg-medlem
Takk for detaljert utgreiing, da husket jeg åpenbart feil ift hva som stod på lappen på bryggselv (evt var lappen feil...). I praksis må man vel regne med noe forbruk ifm å få drevet vann / rensemiddel / sylle / desinfisering gjennom systemet også, men dette ugjør kanskje ikke allverden? Konseptet ditt med å "seriefylle" star-san fra et fat til det neste var smart, lurer på om jeg skal investere i et ekstra fat og gå for den løsningen.
 

Bjarte H

Dommer
Hvis man har en god regulator går det fort mange liter når man "purger" fatet. Med litt vasking av slanger osv. så er ikke 6-7 fat estimatet til bryggselv så langt unna realiteten.

På biltema, clas ohlson osv. selges det pumpekanner på 1-3 liter. Med litt lim eller gjengetape får man skrudd på en øl-ut cornelius kobling (metallkoblingen som sitter på fatene) på tuppen. Det er praktisk til å skylle, vaske og desinfisere tappeslanger med.

Alternativt, hvis man ikke har et ekstra fat og bare vil fylle på litt CO2 for beskyttelse under omstikking, ville jeg ha koblet CO2 på den svarte øl-ut koblingen og på den måten fylt CO2 sakte fra bunnen gjennom stigerøret før omstikking.
 

bobkaare

Norbrygg-medlem
Ja, har bestilt meg 6kg tank så holder de lengre. Da kan den 2 kg brukes når den store er tom og frem til jeg får fyllt den store, da burde en tank på 2kg holde et par års tid
 

kEidesen

Norbrygg-medlem
Hvis man har en god regulator går det fort mange liter når man "purger" fatet. Med litt vasking av slanger osv. så er ikke 6-7 fat estimatet til bryggselv så langt unna realiteten.

På biltema, clas ohlson osv. selges det pumpekanner på 1-3 liter. Med litt lim eller gjengetape får man skrudd på en øl-ut cornelius kobling (metallkoblingen som sitter på fatene) på tuppen. Det er praktisk til å skylle, vaske og desinfisere tappeslanger med.

Alternativt, hvis man ikke har et ekstra fat og bare vil fylle på litt CO2 for beskyttelse under omstikking, ville jeg ha koblet CO2 på den svarte øl-ut koblingen og på den måten fylt CO2 sakte fra bunnen gjennom stigerøret før omstikking.

Takk for grundig innføring, jeg kommer nok til å se litt nærmere på dette. Jeg har en slange rett på kompressor for å trykke vaskevann, skyllevann og starsan gjennom fat og rør. Trenger altså bare å kjøre siste med starsan, med co2 istedet for o2.
 
Jeg må nok redusere co2 forbruk; har karbonet 5 fat og servert 3 før jeg klarte å tømme flaska. Enden det eller har jeg en lekkasje. Flaska tømte seg uten at jeg la merke til det? Jeg gikk ned til kjelleren for å skjenke meg en kald en og så var regulator på 0, helt borte. Takk gud jeg flasker det som jeg ikke får plass til i fatet...
 
er du sikker? med rengjøring, pumping av PWB + starsan, fjerning av o2, osv...
Men ja, det var litt rart, skal undersøke om det er lekkasjer...
 
vanligvis 10 psi; dette er serveringstrykket mitt også. Jeg pleier å tvangskarbonere ved 35 psi.
 
Der kan du jo kutte ned litt forbruk ved å overføre ved lavere trykk. 0.2 bar er helt greit, synes jeg. Men det spørs jo hvor mye du overfører og slikt da, når jeg tenker meg om så kan det jo faktisk stemme sånn passe, men da virker det fortsatt som at du har litt overforbruk.
 
Ja, skal sjekke tappelinjene godt for lekkasjer og prøve å redusere forbruket. Takk for innspill!
 
For å være helt ærlig... har dere en oxygen fobi og er livredd O2 så er det nok prisen dere må betale. Jeg senker skuldrene og tror det går godt, det har det gjort i 48 av 47 brygg. Har ikke noe nazi regime for å ungå O2 og tro meg, jeg brygger ok øl. Vet jeg terger på meg en horde av no O2 bryggere her, men bryr meg katta, jeg brygger greit øl, blir aldri verdensmester, men det er ok. Men slapp nå litt av og kos dere med hobbyen
 
For å være helt ærlig... har dere en oxygen fobi og er livredd O2 så er det nok prisen dere må betale. Jeg senker skuldrene og tror det går godt, det har det gjort i 48 av 47 brygg. Har ikke noe nazi regime for å ungå O2 og tro meg, jeg brygger ok øl. Vet jeg terger på meg en horde av no O2 bryggere her, men bryr meg katta, jeg brygger greit øl, blir aldri verdensmester, men det er ok. Men slapp nå litt av og kos dere med hobbyen
Ingenting galt med å hate O2
 
Jeg ville heller smakt et øl uten oksidering enn ett med oksidering. Det er veldig enkelt, O2 ødelegger øl. For å sette det veldig på spissen så kan man si at man blir sikkert mett av å spise avføring og.
 

erikraude

Norbrygg-medlem
Jeg ville heller smakt et øl uten oksidering enn ett med oksidering. Det er veldig enkelt, O2 ødelegger øl. For å sette det veldig på spissen så kan man si at man blir sikkert mett av å spise avføring og.
Men jeg ville veldig mye heller hatt en dag med O2 enn en uten. :)
 
Jeg ville heller smakt et øl uten oksidering enn ett med oksidering. Det er veldig enkelt, O2 ødelegger øl. For å sette det veldig på spissen så kan man si at man blir sikkert mett av å spise avføring og.
Ikke så saklig tilnærming. Øl liker ikke oksygen. Det er vel en gang for alle opplest og vedtatt. Det er hva som gjelder i praksis som er det store spørsålet. Faren for å få nybegynnerne til å tro at ølbrygging nærmest er en uoppnåelig vitenskapelig prosess må vi passe oss for. Jeg vil se den i blindtest som kan kjenne om det ble igjen litt oksygen på toppen av flaska etter korkingen. Eller den som kan smake om det kom oksygen til i gjæringskaret fordi en åpnet lokket når en tørrhumlet eller tappet. Etc, etc...Les en del innlegg som ligger på forumet angående temaet. Ølbrygging er enkelt, og å lage godt øl er lett. Så kan selvfølgelig også nerdene få holde på med sitt, bare det ikke blir fremlagt som om det er noe man må.
 
Sist redigert:
Topp