Hvordan korte ned bryggedagene?

La meg presisere, jeg liker ikke å være unødvendig lenge i bryggeriet.

@Old Era
Hvordan ser bryggedagene dine ut nå?

De viktigste tidsinnsparingene for meg var å veksle fra kontinuerlig til partiskylling, og gå fra et 2-kjels til 3-kjels oppsett. I tillegg hjelper det med en god kjøler, pumpe og ikke minst en stor vaskekum.

Maltblandinga pleier jeg å forbrede kvelden i forveien. På bryggedagen varmer jeg opp meskevannet til et par grader over innmesktempereaturen og tilsetter malten. Mesker stort sett 60 minutter med mindre jeg gjør noe spesielt. Gjør alltid utmesk da det ser ut til å påvirke effektiviteten min, i tillegg ser jeg på dette som et gratisforsprang med hensyn på oppvarming til kok senere.

Det neste er å tappe/ pumpe ut første batch over til kokekjelen hvor jeg straks begynner oppvarming. Vørteren holder allerede ~80C på dette tidspunktet. Så pumper jeg inn neste batch med 80C vann fra varmtvannskjelen inn i meskekaret og rører godt om. Etter 3-4 minutter pumper jeg den siste batchen over til kokekjelen. Mens det koker tar jeg masken ut av meskekjelen og vasker. Kjølingen går på stort sett på 15 minutter, men avhenger av pitchtemp. Etter å ha tappet vørteren i gjæringskaret vasker jeg kokekjelen etc.

I snitt tar bryggedagen ca. 5 timer fra start til ferdig vasket, men av og til skjer uforutsette ting hehe.
 
Brygger på 4 -5 timer jeg og, batch sparge uten utmesk
Vasker og klar gjør altid det jeg kan mens jeg venter på oppkok etc.
 
(...)Gjør alltid utmesk da det ser ut til å påvirke effektiviteten min, i tillegg ser jeg på dette som et gratisforsprang med hensyn på oppvarming til kok senere.(...)
Pirk, men det er neppe "gratis" da det nok tar lengre tid å varme opp til utmesk temp når du har maltet i vørteren, da dette også skal varmes opp :).
 
Jeg tror faktisk grainfather har noe av det mest tidseffektive oppsettet.

GF bruker relativt lite meskevann så oppvarming til mesk går fort. Skylling skjer mens man koker opp og med godt oppvarmet skyllevann går oppvarmingen også fort. Med en effektiv motstrømskjøler blir tar ikke nedkjøling lenger tid enn det tar å pumpe ut vørten. Kjelen harnfå kriker og kroker og er lett å gjøre ren og hele kjelen kan løftes til vaskekummen om nødvendig.

Sent fra min SM-N975F via Tapatalk
 
Pirk, men det er neppe "gratis" da det nok tar lengre tid å varme opp til utmesk temp når du har maltet i vørteren, da dette også skal varmes opp :).

Jeg gir deg rett i pirket ;) . Mer nøyaktig tenker jeg at siden temperaturen uansett må opp, kan jeg like gjerne kombinere det med et utmesksteg.
 
Det er nok humus, for de som har toalett av gamletypen, altså med synlig sisterne; ta av toppen av sisternen og se hvordan det ser ut oppi der, så drikker dere ikke kaldtvann heller :D
Noe av grunnen for at man i riktig gamle dager drakk øl og ikke vann.
Vannet var forurenset og dårlig å drikke, men i øl så er både vannet kokt, gjæren feller ut en del stoffer man ikke ønsker å få i seg og ølet smakte bedre enn vannet.
 
De par siste dagene har jeg for første gang mesket over natta, og kombinert med nosparge har det gitt meg en mye mer overkommelig bryggedag. Framfor å bruke en hel arbeidsdag på bryggingen, kan jeg nå bli ferdig til lunsj. Selvsagt må jeg forberede litt kvelden før, og vente på at meskevannet varmes opp da, men du får brutt opp bryggingen på en helt annen måte. Faktisk brygget jeg både i går og i dag etter samme opplegg. Det hadde jeg aldri orket før.

Jeg brygger på en Speidel, som kan ha maks. 180 minutter per meskesteg. På helles og pils, som jeg brygget nå, mesket jeg inn på 60 grader og programmerte deretter inn 180 min på 64 grader, 120 min på 68, 180 på 72 og 5 på 77. Begge ganger avbrøt jeg 72 graders-steget i det jeg ankom kjøkkenet etter en natts søvn. Så var det bare få minutter til det var tid for kok, og ikke mye ventetid når jeg deretter vasket maltrør m.m. før det var det tid for å tilsette humle.

Dette kommer jeg til å fortsette med.
 
De par siste dagene har jeg for første gang mesket over natta, og kombinert med nosparge har det gitt meg en mye mer overkommelig bryggedag. Framfor å bruke en hel arbeidsdag på bryggingen, kan jeg nå bli ferdig til lunsj. Selvsagt må jeg forberede litt kvelden før, og vente på at meskevannet varmes opp da, men du får brutt opp bryggingen på en helt annen måte. Faktisk brygget jeg både i går og i dag etter samme opplegg. Det hadde jeg aldri orket før.

Jeg brygger på en Speidel, som kan ha maks. 180 minutter per meskesteg. På helles og pils, som jeg brygget nå, mesket jeg inn på 60 grader og programmerte deretter inn 180 min på 64 grader, 120 min på 68, 180 på 72 og 5 på 77. Begge ganger avbrøt jeg 72 graders-steget i det jeg ankom kjøkkenet etter en natts søvn. Så var det bare få minutter til det var tid for kok, og ikke mye ventetid når jeg deretter vasket maltrør m.m. før det var det tid for å tilsette humle.

Dette kommer jeg til å fortsette med.
Rapporter om du merker noko på smaken, farge eller noko anna :)
 
Ja, akkurat det er jo et viktig forbehold - jeg forutsetter (håper) jo ikke at det går på kvaliteten løs!

Det blir litt ekstra interessant når du gjør dette, for det er all mulig grunn til å stole på at sammenligningsgrunnlaget ditt er veldig godt og reint øl. Så du burde være i stand til å fange opp endringer.

Det begrepet jeg lurer på om er relevant, er "heat load" eller "thermal load" (jeg har sett begge i bruk, om noen vil google). LODO-folket er i alle fall opptatt av dette også under mesking, ellers er det vel stort sett i forbindelse med kokinga det har vært fokusert på det. Det står noe om det her: Flavour Stability in Home Brewing - The Modern Brewhouse (Dette er et LODO-nettsted - eller kanskje heller LODO-nettstetdet.)

Poenget, veldig forenkla, er at jo mer du øker den samla varmebelastninga, jo mer produserer du av stoffer som bidrar til å redusere holdbarheta til ølet, og som generelt ikke smaker godt. Hvor viktig/merkbart det er, har jeg ingen mening om. Men om forsøkene dine skulle gi et mindre holdbart øl, ville det unektelig være veldig interessant.
 
Hmm, høy relevans og lite kontroversiell påstand, ifølge den artikkelen. Jeg får følge med!
 
Ser det er ein gammal tråd, men bruker denne då den nok er relevant for mitt problem. Har brygga nesten 30 brygg på en Beer Brew 30 og har nå gått hen å kjøpt en brukt GF G30 v3 og har no brygga første på denne.. Motstrømskjøleren...? Korleis pokker kontrollerer folket temperaturen ut av kjøler og til gjærkar? Temperatur på connect uniten er nesten stuck på 32 °c og slange innpå kjøler frå pumpe er lunken pga.pumpa er god å varm.. Men kjøleeffekten er upåklagelig og brygget går kaldt i gjærkar.. Men stakkars gjær.. Den blir god å kald før karet blir fullt.. Kva er trikset her fot å få ca. 20°c ut til karet her.?
 
Temperatursonden som står i bunn av kokekjelen flytter du til utposingen på motstrømskjøleren. Så setter du på litt trykk med kaldtvann i kjøleren. Ca 1 liter per minutt er bra. (Får du for stort trykk sprekker plasten og kjøleren er ødelagt. Spesielt viktig i starten da plasten er myk etter desinfisering med kokende vørter. )
Temperaturen ut av kjøleren kontrollerer du med å regulere strømmen av vørter - krana på toppen av pumperøret. Pleier å treffe rett vørtertemp +/- 1 grad.
Jeg blir ofte lei av den tynne strålende ut, så jeg flytter ikke sonden før vørteren er nede på 60-70 grader. Kjører full åpning på krana og vørteren tilbake I kjelen en stund. Da synker temperaturen der fort, spesielt nå på vinteren.
Jeg tilsetter gjæren etter at vørteren er i gjæringskaret. Da kan jeg riste inn luft etter tilsette oksygen først.
 
GF30 har en temperatursensor kobla til kontrollpanelet. Under mesk styrer den mesketemp via termobrønnen nær bunnen i meske/kokekaret.
(Nå ser nå at wortometeret er tilbehør, koster 279 kroner på Brewshop:
"Grainfather Wortometer er en inline termobrønn som brukes sammen med temperaturproben til Connect Control Box, for å oppnå korrekt temperatur på vørteren ved kjøling med Grainfathers motstrømskjøler.")
Wortometeret settes inn i vørterslangen ut av kjøleren slik at du kan måle vørtertemp via kontrollboksen sitt display.

Jeg trodde det var med som standard. Det burde det ha vært - det er suverent.
 
Jøss.. Den "utposningen" har eg ikkje registrert.. Skal sjå etter når eg er tilbake igjen for vasking av utstyret.. Var slett ikkje klar over at en må begrense vanntrykket heller.. Sånn er det når ein tek laust uten instruksjonsbok.. Den følgde uansett ikkje med på kjøpet, så derfor var dette vanskelig.. Men er hullet i botnen som tempføler står i tett når sonda er tatt ut då? Trudde dette står i en "simmering" eller gummihylse av eit eller anna slag og ikkje måtte fjernast under brygginga.. Skal sjå på dette seinere i kveld.. Takk for god info!
 
Tilbake
Topp