Infeksjon og villgjær
- Trådstarter Bjørn Erik Kringstad
- Startdato
Mens jeg kjølte vørteren så desinfiserte jeg gjæringskar, lokk og vannlås. Jeg satte lokket på, og gjærlåsen i (uten vann) Dette har vært prosedyre i to år uten infeksjon.
Men begge verandadørene stod oppe, og det kom "kraftige" vindkast inn i stuen da vørteren ble tappet over. Uten gjær oppbevarte jeg vørteren i lukket kott med vann i låsen. Det ble gjæringsaktivitet i den under ett døgn etter.
Kan det ikke komme gjærsporer med pollen og denslags? Gjær er jo soppsporer fra alle mulige soppvekster som fins. Alt fra jordslag og div. råtesopp til steinsopp og traktkantarell? Stemmer ikke det da :attevar: Eller?
Skulle tro jeg hadde pitcha to Wyeastpakker i to liter starter, sånn gjæraktivitets messig!
Men begge verandadørene stod oppe, og det kom "kraftige" vindkast inn i stuen da vørteren ble tappet over. Uten gjær oppbevarte jeg vørteren i lukket kott med vann i låsen. Det ble gjæringsaktivitet i den under ett døgn etter.
Kan det ikke komme gjærsporer med pollen og denslags? Gjær er jo soppsporer fra alle mulige soppvekster som fins. Alt fra jordslag og div. råtesopp til steinsopp og traktkantarell? Stemmer ikke det da :attevar: Eller?
Skulle tro jeg hadde pitcha to Wyeastpakker i to liter starter, sånn gjæraktivitets messig!
Gahr
Norbrygg-medlem
Hell for all del ikke ut ølet! Men vit at man ved brygging av spontangjærede øl bruker ekstremt lang tid på gjæring og modning (opptil flere år!). Ølet vil nok være infisert med både villgjær og bakterier, men de forskjellige smakene fra disse vil kunne bruke lang tid på å utvikle seg. Gjæren arbeider raskest, bakteriene tar lengre tid. La det gære til det roer seg og stikk det deretter om til et tettere kar. Et korneliusfat (gjerne tilsatt noen eiketerninger) kan nok gjøre nytten. Slipp trykket ut innimellom (litt ofte de første dagene!) og vær tålmodig. Du skal ikke se bort fra at resultatet blir svært dårlig, men du kan kanskje bli overrasket også. 
Ellers er det vel bare å henge seg på gustavf! Sjekk rutiner. Trekk er no-no under den kalde delen av bryggingen, SÆRLIG sommerstid, da luften er full av uhumskheter.
Ellers er det vel bare å henge seg på gustavf! Sjekk rutiner. Trekk er no-no under den kalde delen av bryggingen, SÆRLIG sommerstid, da luften er full av uhumskheter.
Det burde jeg skjønt, blir lukkede dører neste gang. Men de populære gjærsortene vi bruker hele tiden, er de sanket for lengesiden og holdt i livet liksom?
Det hadde vært morro og prøvd å sanke gjær på den mjød-måten, og kansje komme over et godt alegjær, hvis det er sånn det fungerer da.
Det hadde vært morro og prøvd å sanke gjær på den mjød-måten, og kansje komme over et godt alegjær, hvis det er sånn det fungerer da.
Jeg tok ut en liten prøve av villbrygget i kveld, før det settes innerst i kottet en stund, og det lukter nå tydelig fersk kål (ikke promp/fis som fårikål) med rare sitrusaktige toner. Smaken er god uten særlig syrlig preg, enda da selfølgelig! Men veldig fruktig.
Belgiske gjærtyper gir jo ofte dette spesielle fenoliske preget. Hittil har ølet mitt et veldig spesielt særpreg på linje med belgisk, uten at det ligner på det. Det er godt faktisk Det er jo umulig a si noe om resultetet nå selvfølgelig, men det virker fint hittil.
Her hjemme er det ingen som vil høre om villgjær eller lukte på noe brygg, så jeg holder dere oppdatert :biersmile:
Belgiske gjærtyper gir jo ofte dette spesielle fenoliske preget. Hittil har ølet mitt et veldig spesielt særpreg på linje med belgisk, uten at det ligner på det. Det er godt faktisk
Det er jo umulig a si noe om resultetet nå selvfølgelig, men det virker fint hittil.Her hjemme er det ingen som vil høre om villgjær eller lukte på noe brygg, så jeg holder dere oppdatert :biersmile:
Jeg kommer nok innom med en flaske ja, hvis det blir noe å smake på da. Men om dette skal ta lang tid, holder det da med OG på 1,048 og 4-5% alk? Kansje jeg skal gi det litt sukker på samme måte man gjør i en trippel, eller litt honing? Jeg tenker på holdbarheten.
I dag stormgjærer det som bare det!
I dag stormgjærer det som bare det!
Bjarte H
Dommer
Hei,
vet noen hvor høy temperatur jeg må opp i, og over hvilken tid, for å ta knekken på villgjær?
I denne sammenhengen er det snakk om å la malten renne fra seg, etter 77 °C utmesk og skylling, i gjæringsspannet som jeg skal bruke til ølet etter bryggingen. Med andre ord, holder 75-77 °C i 20 min for å ta knekken på villgjæren som måtte befinne seg i malten?
Takker for svar
Bjarte
vet noen hvor høy temperatur jeg må opp i, og over hvilken tid, for å ta knekken på villgjær?
I denne sammenhengen er det snakk om å la malten renne fra seg, etter 77 °C utmesk og skylling, i gjæringsspannet som jeg skal bruke til ølet etter bryggingen. Med andre ord, holder 75-77 °C i 20 min for å ta knekken på villgjæren som måtte befinne seg i malten?
Takker for svar
Bjarte
Eduard
Norbrygg-medlem
Det er jeg ikke sikker på. Men så lurer jeg nesten på hvorfor dette er så aktuelt, for vørteren blir jo kokt i en time og det tar ihvertfall knekken på det meste.
Meskesteget på 75-77 gr er ment for å denaturere enzymene i malten, men ikke for å ta liv av bakterier eller villgjær.
Meskesteget på 75-77 gr er ment for å denaturere enzymene i malten, men ikke for å ta liv av bakterier eller villgjær.
Bjarte H
Dommer
Det høres lovende ut Protto. Temperaturen synker nok ganske kjapt når vørteren renner ned i dunken ja, men da har den allerede vært gjennom utmesk, så jeg tror at det er lite villgjær igjen i malten da. Alternativt kan jeg tre en ren pose over dunken og la det renne av i den. Da er jeg så og si garantert
Jeg forstår det slik at du siler av malten og lar vørteren renne ned i gjæringskaret.
Etterpå tømmer du vørteren over i kokekjelen.
Så skal du til slutt bruke gjæringskaret til å gjære i etter at det er kokt.
Stemmer det?
I så fall ville jeg ha vasket gjæringskaret og desinfisert det mens vørteren koker.
fyll karet med vann stikk lokket nedi og gi det et par korker med klor.
La stå og skyll etterpå.
Egil B.
Etterpå tømmer du vørteren over i kokekjelen.
Så skal du til slutt bruke gjæringskaret til å gjære i etter at det er kokt.
Stemmer det?
I så fall ville jeg ha vasket gjæringskaret og desinfisert det mens vørteren koker.
fyll karet med vann stikk lokket nedi og gi det et par korker med klor.
La stå og skyll etterpå.
Egil B.
oeng skrev:
Det er 63ºC i 30 min eller 72º i 16 sec som er dei magiske tala i pasteurisering av melk og juice. Eg brukar 80ºC for å vere sikker og har ikkje merka noko negativt i høve til smak ved å bruke denne tempen. Samtidig vil eg vere sikkrare på at heile volumet er over 72ºC, samt at restvarmen varmar opp posen eg tappar juicen i (bag-in-box).
Dette er iallefall metoden eg brukar, og har som sagt lagra juice i to år uten merkbar forringelse av kvalitaten.
