Kurs i hjemmebrygging vs. alkoholloven

Det finnes lover og forordninger og forarbeider og fandens oldemor man må forholde seg til dersom man går med tanker om å avholde bryggekurs eller lignende. Jeg ser at ulike kurstilbydere opererer med ulik praksis hva gjelder dette med å ta med seg vørter eller ferdig vare hjem. Hvor går grensen når det gjelder delaktighet i en bryggeprosess og når grenser et kurs opp mot salg? Sendte derfor Helsedirektoratet en mail i mars, og fikk i dag endelig et svar :) Deles i sin helhet her, i tilfelle andre også lurer på det samme:

Helsedirektoratet viser til henvendelse av 21.3.2017 og foreløpig svar i henhold til forvaltningsloven § 11 a av 28.3.2017. På grunn av avvikling av et arbeidsforhold har du dessverre ikke mottatt noen svar fra direktoratet. Helsedirektoratet beklager dette.


Innledningsvis blir det skissert et konsept når det gjelder brygging av øl. Videre blir det stilt spørsmål om hvordan ulike varianter av dette reguleres av alkoholloven. Det fremgår at det er ønskelig at kunden betaler for kunnskap og bruk av bryggeutstyr. Det er ikke ønskelig å omsette alkohol. Formålet er å selge en tjeneste og bruk av utstyr.


Direktoratet kjenner også til at det er flere virksomheter som driver eller planlegger å drive med lignende tjenester opp mot private. På denne bakgrunn vil direktoratet gi et generelt svar på bakgrunn av fortolkning av alkohollovens regler sett opp mot denne type virksomheter/tiltak.


Hovedproblemstillingen er etter direktoratets vurdering i hvilken grad det er tillatt å basere en virksomhet på tilrettelegging for privatpersoners tilvirkning av alkohol. Videre kan det reises spørsmål ved om slik tilrettelegging i noen tilfeller må anses som salg, jf. alkoholloven § 3-1, slik at krav om salgsbevilling og eventuelt Vinmonopolets enerett til salg av alkohol gruppe 2 blir gjeldende. Direktoratet vil i det følgende gjennomgå disse problemstillingene.


Utgangspunktet etter alkoholloven er at tilvirkning av alkohol krever en egen tilvirkningsbevilling. I alkoholloven § 6-1 første ledd er det imidlertid gjort unntak fra bevillingsplikten for «tilvirkning til eget bruk» av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin. Dersom privatpersonens aktivitet faller inn under unntaket, vil det i utgangspunktet ikke være krav om bevilling.


Etter direktoratets vurdering innebærer dette for det første et krav om deltakelse i tilvirkningen. I praksis er det lagt til grunn at vilkåret kan være oppfylt dersom flere personer samarbeider om tilvirkingen. I prinsippet vil det da ikke ha betydning hvor mange personer som er involvert i prosessen, så lenge de alle kan sies å delta i tilvirkningen. Hvorvidt kravet er oppfylt vil på denne bakgrunn være gjenstand for en konkret vurdering, der det blant annet må sees hen til hvilken grad av aktivitet og tilstedeværelse personen har vist i forbindelse med viktige/avgjørende deler av tilvirkningsprosessen. Etter direktoratets vurdering vil for eksempel ren observasjon normalt ikke være tilstrekkelig, for eksempel ved tilstedeværelse på bryggekurs, der kursleder kun viser fremgangsmåten for passive tilskuere. I forarbeidene er det videre presisert at tapping ikke anses som tilvirkning (jf. Ot.prp.nr. 51 (1994-95), det vil derfor selvsagt heller ikke være tilstrekkelig med deltakelse i tapping.


Graden av aktivitet som er påkrevd, vil imidlertid måtte variere i forhold til hvilke typer alkoholholdig drikk som tilvirkes. Jo mer ressurskrevende tilvirkningsprosessen er, desto mer aktivitet vil det være naturlig å kreve. I følge forarbeidene til § 6-1 er tilvirkning definert som «framstilling av alkoholholdig drikk eller videreforedling/bearbeiding av allerede framstilt alkoholholdig drikk», se Ot.prp.nr. 51 (1994-95). I forarbeidene nevnes tilsetting av kullsyre, søtning, utvanning eller blanding av ulike produkter for å forbedre produktenes kvalitet eller forandre deres karakter som eksempler på slik videreforedling/bearbeiding som er omfattet. For enkelte alkoholtyper skal det etter dette lite til før kravet er oppfylt.


For det andre kreves det at tilvirkningen skjer «til eget bruk». I dette ligger det både et krav om formål med og faktisk benyttelse av det ferdigstilte produktet. Med «eget bruk» menes etter praksis tilvirkerens eget forbruk, samt deling med og gaver til familie og venner/bekjente. Videre omsetning vil således være forbudt. I henhold til praksis er enhver form for varebytte eller bruk av gjenytelser å anse som omsetning i denne sammenheng. Salg til selvkost eller en symbolsk sum er også omfattet.


Videre innebærer etter direktoratets syn kravet om «eget bruk» et krav om individualisering av det ferdige produktet. Dersom flere har tilvirket sammen innebærer dette følgende:

· Kun deltakere i tilvirkning av hver batch kan ta ut varer fra denne batchen. Dersom ferdig vare ikke hentes, kan den ikke overføres til andre som ikke har vært med på å produsere den aktuelle batchen. Varer som ikke hentes ut, må gå til destruksjon.

· Varelager må være tydelig merket, slik at deltakerne kan hente ut varer fra sine respektive batcher. Kontrollmekanismer må være til stede for å sikre at deltakerne kun kan hente egenprodusert vare.


Grensen mot salg


Så lenge vilkåret om eget bruk er oppfylt, vil det etter direktoratets vurdering i utgangspunktet ikke være relevant hvordan tilvirkeren/tilvirkningsfelleskapet får tilgang til det som er nødvendig for å kunne utføre tilvirkningen. Tilvirkeren og/eller fellesskapet av tilvirkere må for eksempel kunne inngå avtaler om innkjøp av råvarer, leie/kjøp av lokaler, utstyr, kompetanse/opplæring mv. På den annen side må det da være tillatt å tilby disse tjenestene til slike private tilvirkere på kommersiell basis.


Når det gjelder salg av råvarer til slik tilvirkning, er det imidlertid uttalt i forarbeidene at det er en forutsetning at framstillingen skjer hos kjøperen: «Dette innebærer at framstilling av øl og vin til privat bruk i lokaler stilt til disposisjon av selgeren, er i strid med alkoholloven». Uttalelsen er ikke nærmere begrunnet, men det må antas at det i slike tilfeller lett kan oppstå vanskelige grensedragninger mellom hva som må anses som tilvirkning og salg, jf. alkoholloven § 3-1.


Dette vil særlig gjelde dersom råvareselgeren selv står for hoveddelen av den innsats som kreves for å tilvirke det ferdige produktet. Dette vil lett kunne anta form av tilvirkning for salg. Det samme vil kunne gjelde ved tilvirkningsformer hvor det kreves svært liten innsats fra tilvirkeren for å produsere det ferdige produktet, for eksempel ved videreforedling og bearbeiding av allerede framstilt alkoholholdig drikk, som nevnt ovenfor. Tilbud som «bland din egen fruktcider» og lignende vil etter direktoratets syn normalt være å anse som bevillingspliktig salg.


Uttalelsen kan imidlertid, etter direktoratets vurdering, ikke tolkes så vidt at den omfatter øvrige former for tjenesteyting til eller tilrettelegging for private tilvirkere, jf. redegjørelsen ovenfor.


Uttalelsen vil heller ikke være til hinder for utleie av produksjonslokaler, så lenge utleieren ikke selv står for råvaresalget, eller at en råvareselger bistår de private tilvirkerne med å skaffe tilveie egnede lokaler.


Ved eventuelle spørsmål vennligst ta kontakt med saksbehandler på tlf eller e-post.



Vennlig hilsen

Kristina Klæboeseniorrådgiver/jurist
avd. levekår og helse
tlf. 810 20 050, dir. 24 16 38 77

HelsedirektoratetPb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo, Universitetsgata 2
www.helsedirektoratet.no
 
Varebytte er ikke lov, altaå bytte øl med hverandre...Men å gi gaver er lov.. Kan bare gi hverandre gaver da? Helt firkanta at man ikke kan bytte hjemmelaget øl.

Da jeg spurte min kommune om bytteordning i butikk, var ikke selve byttingen noe problem.
 
'I henhold til praksis er enhver form for varebytte eller bruk av gjenytelser å anse som omsetning i denne sammenheng. '

Hvem skulle tro at gode gamle Secret Santa lever på kanten av loven? :cool:
 
Sist redigert:
Spørsmålene gikk egentlig mer i retning av lovligheten rundt «smaksprøver» på slike kurs, men det omgikk de tydeligvis elegant ved å svare mer generelt på noe annet ;)

Var derfor jeg ikke postet spørsmålene, da svaret som kom ikke besvarte de..


Sent from a potato using Tapatalk
 
'I henhold til praksis er enhver form for varebytte eller bruk av gjenytelser å anse som omsetning i denne sammenheng. '

Hvem skulle tro at gode gamle Secret Santa lever på kanten av loven? :cool:

I know. Derav disclaimeren. [emoji6][emoji106]


Sent from a potato using Tapatalk
 
Varebytte er ikke lov, altaå bytte øl med hverandre...Men å gi gaver er lov.. Kan bare gi hverandre gaver da? Helt firkanta at man ikke kan bytte hjemmelaget øl.

Da jeg spurte min kommune om bytteordning i butikk, var ikke selve byttingen noe problem.
Bytte av øl går vel under deling med bekjente. Setningen om varebytte rammer vel heller de som gir en hjemmebrygger råvarer eller annet for å få ferdig øl tilbake.
 
Å holde bryggekurs hvor deltakerne får med seg vørt er ikke utlevering/salg av alkohol og jeg synes ikke det er noe å spørre noen om, det lager bare mer blest om hjemmebryggingen og deretter forbud/avgift.

OT:
Spør heller meg om hjemmebrenning, da er svaret at det tar ikke lang tid å lese deg frem til at i følge loven er alt om dette temaet spesifisert forbudt.
 
Det er litt interessant det der med gave/gjenytelse, om ikke fra et juridisk perspektiv. Jeg har delt noen flasker med folk her, f.eks fikk jeg kveik av noen, og noe seinere fikk de en flaske av meg. Det ser jeg som helt greit juridisk, det var ikke betaling for noe, det var en gave, gitt fritt til en slags bekjent, og det er innafor. Men fra et akademisk perspektiv er det ikke noe problem å argumentere for at enhver gave skaper en forventning om en gjenytelse, at det er en slags gjeld der som forventes betalt. Tenk bare på hvor kleint det er når en eller annen perifer kollega gir deg en uventa julegave siste dag før ferien. Det forventes en gjenytelse som du ikke har mulighet til å innfri på normert tid, og det er sosialt helt utålelig, ihvertfall for meg (som derfor alltid har noen flasker hjemmebrygg under pulten i ukene før jul). Fra det perspektivet kan man argumentere for at all bortskjenking av hjemmelagd alkohol bryter med forbudet mot gjenytelse. Igjen, ikke relevant juridisk, de ønsker å ramme kamuflert salg, men litt artig fra et filosofisk standpunkt.
 
Det er litt interessant det der med gave/gjenytelse, om ikke fra et juridisk perspektiv. Jeg har delt noen flasker med folk her, f.eks fikk jeg kveik av noen, og noe seinere fikk de en flaske av meg. Det ser jeg som helt greit juridisk, det var ikke betaling for noe, det var en gave, gitt fritt til en slags bekjent, og det er innafor. Men fra et akademisk perspektiv er det ikke noe problem å argumentere for at enhver gave skaper en forventning om en gjenytelse, at det er en slags gjeld der som forventes betalt. Tenk bare på hvor kleint det er når en eller annen perifer kollega gir deg en uventa julegave siste dag før ferien. Det forventes en gjenytelse som du ikke har mulighet til å innfri på normert tid, og det er sosialt helt utålelig, ihvertfall for meg (som derfor alltid har noen flasker hjemmebrygg under pulten i ukene før jul). Fra det perspektivet kan man argumentere for at all bortskjenking av hjemmelagd alkohol bryter med forbudet mot gjenytelse. Igjen, ikke relevant juridisk, de ønsker å ramme kamuflert salg, men litt artig fra et filosofisk standpunkt.
Marcel Mauss.
 
Ja, slike byråkratiske regler/lover/avgifter er helt i tråd med regjeringens ønsker om å begrense folks interesser. Alt som er gøy er jo som kjent kraftig regulert og/eller forbudt
 
Ja, slike byråkratiske regler/lover/avgifter er helt i tråd med regjeringens ønsker om å begrense folks interesser. Alt som er gøy er jo som kjent kraftig regulert og/eller forbudt
Trodde alt skulle bli lov med FrP i regjering. "Frihet uten ansvar". Men lakrispipen fikk de ordnet, jaffal.
 

Finn Berger

Moderator
'I henhold til praksis er enhver form for varebytte eller bruk av gjenytelser å anse som omsetning i denne sammenheng. '

Hvem skulle tro at gode gamle Secret Santa lever på kanten av loven? :cool:

Tror ikke det er snakk om bytte av øl mot øl. Men du kan ikke bytte øl mot rørleggertjenester. Og det er jo høyst rimelig. (Tror neppe noen ville lagt seg borti det om to rørleggere installerte ny dass hos hverandre, heller.)

Språket her er jo fornøyelig. Jurister må ha fått ødelagt ett eller annet i hjernen; det senteret som filtrerer ut åpenbare vanvittigheter, og som gjør det mulig å konsentrere seg om å gjøre seg forstått for ikke-jurister:p.

Vi har lov til å brygge øl til eget bruk og til å gi bort til slekt og venner. Flott. Men sjølsagt må lovverket inneholde bestemmelser som kan ta oss om vi finner på smarte måter å omsette øl på. Det synes jeg også er utmerket. Det er høyst rimelig - men det resulterer altså i "juss". Det må vi faktisk leve med. Og så kan vi ta med oss underholdningsverdien av juristers språklige utfoldelse - sjøl om det egentlig er ganske ille.
 
Sist redigert:
Tja, 'enhver form for varebytte' er jo et temmelig konkret utsagn.

Men egentlig er jo ikke dette et bytte, du gir til en person og får fra en annen.

Så Secret Santa lever nok i trygghet for lovens lange arm. Og hvem ville finne på å arrestere en nisse lissom? I tillegg er han en hemmelig nisse, det ligger i navnet, så hvordan skal de klare å finne ham? Han dukker jo opp bare en kort periode hvert år og forsvinner igjen, så her har onkel politi en formidabel oppgave foran seg.
 

Finn Berger

Moderator
Tja, 'enhver form for varebytte' er jo et temmelig konkret utsagn.

Men egentlig er jo ikke dette et bytte, du gir til en person og får fra en annen.

Så Secret Santa lever nok i trygghet for lovens lange arm. Og hvem ville finne på å arrestere en nisse lissom? I tillegg er han en hemmelig nisse, det ligger i navnet, så hvordan skal de klare å finne ham? Han dukker jo opp bare en kort periode hvert år og forsvinner igjen, så her har onkel politi en formidabel oppgave foran seg.

Jeg har stor tillit til den norske staten. Den vil nok ikke finne på å plage hemmelige nisser av dette slaget.

Tilliten er dog ikke ubegrenset. Politiet legger mye energi i å forfølge en del "forbrytere" det burde la være i fred. Vi hygger oss med øl - og jeg skjønner ikke helt at ikke de som vil hygge seg med andre rusmidler, kan få være i fred. Men det er en annen diskusjon.
 
Sist redigert:
Tror ikke det er snakk om bytte av øl mot øl. Men du kan ikke bytte øl mot rørleggertjenester. Og det er jo høyst rimelig. (Tror neppe noen ville lagt seg borti det om to rørleggere installerte ny dass hos hverandre, heller.)

Litt off topic, men fortsatt innenfor mtp «byråkrati»

Jeg husker jeg leste for noen år siden om en snekker som hadde bygget seg noe på sin egen hytte, tror jeg det var. Iallefall så var hva det nå var hans eget.

Jeg husker ikke helt hva det var, men jeg tror han måtte momse/skatte av timene han hadde lagt ned, siden han hadde brukt sin egen faglige kunnskap og ekspertise til å bygge noe, og da ble det «profesjonelt».

Da jeg leste det var det det sjukeste jeg hadde hørt.
 
Litt off topic, men fortsatt innenfor mtp «byråkrati»

Jeg husker jeg leste for noen år siden om en snekker som hadde bygget seg noe på sin egen hytte, tror jeg det var. Iallefall så var hva det nå var hans eget.

Jeg husker ikke helt hva det var, men jeg tror han måtte momse/skatte av timene han hadde lagt ned, siden han hadde brukt sin egen faglige kunnskap og ekspertise til å bygge noe, og da ble det «profesjonelt».

Da jeg leste det var det det sjukeste jeg hadde hørt.
Ja, du kan ihvertfall ikke hjelpe andre med det du har som fag. Visste ikke at det hjalp arbeid for deg selv også. For egen del fakturerer jeg nå hver gang jeg forklarer noen noe. Ser jeg skylder @Finn Berger noen kroner. :p
 
Topp