Interessant lesing om sider. Skal ta med noen tips til neste gang.
For moro skyld kan jeg fortelle at her i Hardanger lages sider på en forholdsvis enkel måte. En reiser til en bonde som mye frukt og som pleier å ha god eplesaft. Gjerne en som har en del forskjellige eplesorter (kanskje også litt pære). De siste årene har jeg prøvd å vente så lenge som mulig, for å få mest mulig vintereple, med mye smak. Dersom en vil ha en tørr og svak sider kan safta gjæres uten videre, med den villgjæren som er i safta. Mest vanlig (og etter min smak også best) er det å tilsette litt sukker og litt vann, og la det begynne å gjære av seg selv. Temperaturen er et diskusjonstema. Noen vil ha den stående ved romtemperatur, andre foretrekker kjellertemperatur. Jeg mener det siste er det beste, men at det kan være en fordel å sette den i gang ved romtemperatur. Så skal den stå et par uker, så skal det litt mer sukker på. "Omsider, omsider til vaoren ein gong" er sideren ferdig. Resultatet kan som de fleste forstår variere. Sideren har som regel godt av å stå litt på flaske, og kan bli musserende dersom man ønsker det. Jeg har smakt mye sider laget på denne måten som er god, men også noe dårlig. Jeg vil tro at en kan få jevnere resultat ved å overføre ølbryggerkompetansen til siderbrygging. Men på den andre siden har det sin sjarm å gjøre det på gamlemåten også. Kan nevne at det også er mulig å kjøpe lokalt produsert konsentrat hele året, som helt sikkert er velegna til sider. Den er ikke så søt som eplejuice i butikken.
Hilsen Åsmund
