Måle utbytte?

neslekkim

Norbrygg-medlem
Hvordan måler dere utbytte?, evt med hva?

Har forstått at Oechslevekt er for å måle alkoholprosent?
(Bør man her gå for 100ml glass/målestang eller 500ml?)

FG og OG, måler man det?, eller er det noe man beregner og brygger etter?, Har forstått at de går i enhetene SG, Specific Gravity?, uten at jeg har helt funnet ut hva det er enda..


(driver med forberedende enda.. )
 
Skal prøve å gjøre dette forståelig.

Oechslevekten brukes til å måle SG (specific gravity) med. SG vil si tettheten i væsken man måler. Hvis man måler f.eks. 1.040 (ofte oppgitt som 1040 eller bare 40), vil det si at væsken man måler (i vårt tilfelle vørter eller øl) har en tetthet på 1,04 ganger vannets ved 20 grader celsius.

OG står for "original gravity", og er et uttrykk som brukes for målingen av vørterens SG før gjæren er tilsatt.

FG står for "final gravity", og betegner ølets SG etter gjæringen er avsluttet.

En tilnærmet alkoholprosent får man om man utfører følgende regneoperasjon: (OG-FG)/7,5. I dette regnestykket bruker man OG og FG uten å ta med ettallet i målingen (altså bruker man 40 i stedet for 1.040, 100 i stedet for 1.100 osv.). 7,5 er en kostant, men noen bruker 7,45, noen bruker 7,62 andre bruker ditt og noen igjen bruker datt. Poenget er at det er snakk om en tilnærming.

Normalt er det mer enn nok med en målesylinder på 100 ml, men enkelte oechslevekter er større og mer nøyaktige (sjelden brukt av hjemmebryggere), og disse kan trenge større sylindere.

Det er absolutt et poeng å måle OG og FG i brygget. Uten disse kan man ikke beregne alkoholprosenten, man kan ikke beregne hvor stort utbytte man har hatt av malten, og man kan heller ikke beregne hvor god utgjæring man har hatt.

Når det gjelder hvordan man beregner utbytte, er det litt mer komplisert. Da må man f.eks. vite hvor stort potensielt utbytte man kan få av hver malttype. Her er et eksempel på hvordan jeg regner ut:

La oss si jeg skal brygge et øl bestående av 4 kg pale malt og 250 g mørk krystallmalt.
Typisk potensielt (teoretisk) utbytte for pale malt er 300 oechslegrader per kg/l. Det betyr at du teoretisk kan få ut en vørter med en SG på 1.300 om du mesker en kg pale malt i en liter vann og får ut alle sukkerstoffer og alt vannet fra malten (av gammel vane regner jeg med 296, da dette tallet ble oppgitt i den første hjemmebryggboken jeg kjøpte). Et typisk tilsvarende tall for krystallmalt er 268. Først beregner jeg teoretisk utbytte for palemalten i vørteren min. Jeg vil lage 22,5 liter vørter (som er min typiske batch-størrelse).

(4 x 296)/22,5 = 52,6 (altså (4 kg malt X potensiell utbyttefaktor)/volum)

Tilsvarende for krystallmalten:

(0,25 x 268 )/22,5 = 2,98 (eller avrudet 3)

Totalt potensielt utbytte blir altså ca. 55,6 (om man legger mine tall til grunn).

Etter at brygget er ferdig måler jeg en faktisg OG på 47. 47/55,6 = ca. 0,85, hvilket vil si at jeg har hatt et faktisk utbytte på 85 % av det maksimale. Når jeg så senere skal beregne oppskrifter, putter jeg denne faktoren inn i regnestykket mitt, og får:

(4 x 296 x 0,85)/22,5 = 44,7

og

(0,25 x 268 x 0,85)/22, 5 = 2,5

44,7 + 2,5 = ca. 47.

De fleste bruker programmer (f.eks. Beersmith) til disse beregningene, men jeg foretrekker penn og papir. :skitbra:

Spør i vei om det er noe mer du lurer på!
 
Aha, så f.eks Oechslevekten, varenummer 7101 hos Petit som ser slik ut:
http://www.mamut.net/petit/7106.jpg Vil da duge, dette er beregnet for måleglass på 100ml
Ser at skalaen her er typ 0-120, så det vil da bety 1.000 - 1.120 ?, så avlest 40 på denne skalaen er de 1.040 ?

Var litt redd det var her disse refactrometrene kom inn i bildet (eller mulig det fortsatt var det), men at Oechlsevekten vil duge da.

oi, leste vist halve svaret:)
Så litt matte-kunnskaper er greit å ha med å beregne dette :)

Men, du regner altså ut teoretisk utbytte for begge typer malt, med samme vannmengde, vil det ikke være slik at vannet(senere vørteren) vil nå et metningspunkt pga typen malt man bruker, så en type malt vil mette raskere, så neste type malt ikke vil klare å dra ut sitt utbytte?, Sånn teoretisk altså?
Men det er kanskje mer av akademisk interresse?

Tenkte å kjøpe boka Moderne hjemmebrygging, håper den også går igjennom slike ting, krysset fingrene for at den var i salg på ølfestivalen, men njet..
 
Gahr skrev:
La oss si jeg skal brygge et øl bestående av 4 kg pale malt og 250 kg mørk krystallmalt.
Han mener nok 0,250 kg krystallmalt.. eller 250 gram. Vel er han en guru innen ølbrygging og glad i øl, men så stort hjemmebryggeri har han vel ikke  ;)

Eller?
 
Synes Gahr gjorde temaet veldig forståelig :) Klarnet opp en del usikkerhet rundt dette temaet for meg ihvertfall
 
Bare for å utdype tetthet. 
Stemmer det at det er gram pr liter?
Altså at en liter vørter veier feks 1040 gram.
I motsetning til 1000 gram som er vanlig vekt for vann.
 
ErlendT skrev:
Bare for å utdype tetthet. 
Stemmer det at det er gram pr liter?
Altså at en liter vørter veier feks 1040 gram.
I motsetning til 1000 gram som er vanlig vekt for vann.

Ja, men oftere oppgitt som kg/l (1,040kg/l eller 1,000 kg/l for vann).
 
Kyrre D K skrev:
Gahr skrev:
La oss si jeg skal brygge et øl bestående av 4 kg pale malt og 250 kg mørk krystallmalt.
Han mener nok 0,250 kg krystallmalt.. eller 250 gram. Vel er han en guru innen ølbrygging og glad i øl, men så stort hjemmebryggeri har han vel ikke  ;)

Eller?

Ahem, joda, det skulle være 250 g. Godt noen leser det jeg skriver. Nå er det (og andre småfeil) rettet på...
 
neslekkim skrev:
Aha, så f.eks Oechslevekten, varenummer 7101 hos Petit som ser slik ut:
http://www.mamut.net/petit/7106.jpg Vil da duge, dette er beregnet for måleglass på 100ml
Ser at skalaen her er typ 0-120, så det vil da bety 1.000 - 1.120 ?, så avlest 40 på denne skalaen er de 1.040 ?

Var litt redd det var her disse refactrometrene kom inn i bildet (eller mulig det fortsatt var det), men at Oechlsevekten vil duge da.

oi, leste vist halve svaret:)
Så litt matte-kunnskaper er greit å ha med å beregne dette :)

Men, du regner altså ut teoretisk utbytte for begge typer malt, med samme vannmengde, vil det ikke være slik at vannet(senere vørteren) vil nå et metningspunkt pga typen malt man bruker, så en type malt vil mette raskere, så neste type malt ikke vil klare å dra ut sitt utbytte?, Sånn teoretisk altså?
Men det er kanskje mer av akademisk interresse?

Tenkte å kjøpe boka Moderne hjemmebrygging, håper den også går igjennom slike ting, krysset fingrene for at den var i salg på ølfestivalen, men njet..

Du kan fint bruke den oechslevekten, og du har rett angående avlesningen.

Det er ikke nødvendig å ta med eventuelt metningspunkt for vannet i beregningen. Det vil være så høyt at det ikke har noen praktisk betydning i ølbryggingen.
 
Hei!
Hvis jeg har forstått dette rett for å regne ut alkoholprosenten: OG-FG/7,5: 80-10/7,5=0,93. Altså 9,3% ?
Synd for den var god ellers.

Mvh
Svein Erik  :eek:
 

Vedlegg

  • IMG_0806.JPG
    IMG_0806.JPG
    2,1 MB · Sett: 680
Gahr!
Har puslet sammen et regneark for å regne ut en del aktuelle verdier i forbindelse med bryggingen. Brukte opprinnelig formelen i "Moderne hjemmebrygging" (side 117), men her er brukt potensielt utbytte i SG points/pound/gallon samt en konstant (8,3333). I boka er samme verdier gjengitt under "Maltspesifikasjoner" (side 120).
Hvor finner vi de verdiene du bruker i din formel, eller er det like greit å bruke formelen fra ovennevnte bok??
 
Paal J skrev:
Gahr!
Har puslet sammen et regneark for å regne ut en del aktuelle verdier i forbindelse med bryggingen. Brukte opprinnelig formelen i "Moderne hjemmebrygging" (side 117), men her er brukt potensielt utbytte i SG points/pound/gallon samt en konstant (8,3333). I boka er samme verdier gjengitt under "Maltspesifikasjoner" (side 120).
Hvor finner vi de verdiene du bruker i din formel, eller er det like greit å bruke formelen fra ovennevnte bok??

Tallene jeg bruker for maltutbytte stammer fra boken "Home Brewing" av Graham Wheeler, utgitt av CAMRA en gang på 1990-tallet. Jeg bruker tallene av gammel vane, og siden beregningene mine som regel stemmer godt med resultatene jeg får i eget bryggeri, har jeg fortsatt å bruke dem. Utbyttefaktorene vil variere mellom forskjellige malttyper og -batcher, men gjennomsnittsverdier er nøyaktig nok.

Graham Wheeler brukte også 7,45 som konstant i alkoholberegningene sine, men for enkelhets skyld bruker jeg 7,5. Det er uansett bare en tilnærming.

Jeg synes det tungvint å regne i SG/pounds/gallon.metrisk er enklere når vi nå engang først bruker dette.

Sent from my HTC Desire using Tapatalk
 
Hei
Her kommer mitt første innlegg på forumet!

Angående konstanten 8.333 som står i boka til Bjørnstad og Haavardsholm. Denne har jeg grublet og regnet på for å skjønne hvordan den egentlig framkommer.
Det må være 1 US gallon/1 US lb = 3.78541178/0.4536 = 8.345.
Altså for å regne om fra pounds/gallon til kg/l
Dermed tok jeg hele tabellen med de maksimale PPG (SG points/pound/gallon), multipliserte med 8.345 og fikk ut verdier som kan brukes direkte med kg og liter. Det blir så mye mer forståelig.
Disse enehetene kaller jeg herved SG points/kg/Liter eller SG PKL. Har regnet om alle verdiene i tabellen fra boka til JJ Palmer og laget en egen kolonne med disse.
Det ble så mye klarere etter regneeksemplene til Gahr.
Herved skal det måles SG etter koking og ved pitching.
Regnet forresten ut at vi hadde en meskeeffektivitet på 83% på vår elskede Speidel 20L (havrestout) i går.

Sturla
 
Tilbake
Topp