Maltbase i bock.

[Holmentoppen]

Bock er styrke, såvidt jeg vet. litt sterkere, men ikke imperial og denslags.

Man kan "brygge til Bocks styrke". Farge har ingenting med bock å gjøre.

Mulig det er et munnhell, men ikke noe Google har fanget opp. Og da finnes det som kjent ikke . Bock er da en lagerølstil – og den finnes i alle nyanser fra gylden Maibock til kullsvart Eisbock. Og så har du Weizenbock, som tilsvarer en Dobbelbock i styrke.

 

[Miguel]

Mulig det er et munnhell, men ikke noe Google har fanget opp. Og da finnes det som kjent ikke . Bock er da en lagerølstil – og den finnes i alle nyanser fra gylden Maibock til kullsvart Eisbock. Og så har du Weizenbock, som tilsvarer en Dobbelbock i styrke.

Weizen og lager i samme åndedrag er forbudt ifølge renhetsloven iallefall.

Så slik jeg fortsatt ser det blir det Weizen i bocks styrke, maibock er en lys lager i bocks styrke, eisbock er som regel sterkere enn 6-7 prosent forsåvidt.

Det er vel ikke en lagerølstil, med alle de nyansene, og med weizenbock? Jeg tenker at det er en fellesnevner på litt sterkere øl. Som "Imperial" på engelsk, bare at imperial er sterkere.

 

[Finn Berger]

Weizen og lager i samme åndedrag er forbudt ifølge renhetsloven iallefall.

Så slik jeg fortsatt ser det blir det Weizen i bocks styrke, maibock er en lys lager i bocks styrke, eisbock er som regel sterkere enn 6-7 prosent forsåvidt.

Det er vel ikke en lagerølstil, med alle de nyansene, og med weizenbock? Jeg tenker at det er en fellesnevner på litt sterkere øl. Som "Imperial" på engelsk, bare at imperial er sterkere.

Det er i alle fall vanlig å regne bock som en "ølstil", og den er listet opp som en sånn her: Deutsche Biere "Bockbier gehört zu den Starkbieren, weil es für gewöhnlich einen Alkoholgehalt von 6,5% überschreitet." Den har flere undertyper, og weizenbock er en av dem, maibock, eller helles bock, er en annen.

Historisk har den jo sin opprinnelse i et bestemt øl; det som blei importert fra Einbeck til Bayern fra 1500 av (eller også tidligere?). Nå er det i og for seg ikke unaturlig om betydningen endrer seg over tid, og får en mer generell betydning, og det kan godt hende at ordet også kan brukes som synonymt med sterkt øl. Men tyskerne har jo ordet "Starkbier", og jeg tror nok det er sånn at alt bokkøl er Starkbier, mens alt Starkbier ikke er bokkøl.

Jeg veit ikke hva tyskerne ellers brygger av sterkøl; det dukker ikke opp noe annet enn sesongspesialiteter når jeg søker. Så sånn sett er det ikke så underlig om "Bock" nærmer seg å bli synonymt med "Starkbier".

 

[Steinar Huneide]

Jeg veit ikke hva tyskerne ellers brygger av sterkøl; det dukker ikke opp noe annet enn sesongspesialiteter når jeg søker. Så sånn sett er det ikke så underlig om "Bock" nærmer seg å bli synonymt med "Starkbier".

Det tror jeg også er ganske nært moderne definisjon.

 

[Finn Berger]

Det tror jeg også er ganske nært moderne definisjon.

At ordet kan bli brukt sånn er ikke utenkelig; jeg veit ikke. Det må vi faktisk få tak i en del tyskere for å finne ut. At tyskere snakker om Bock som en bestemt stil, er det imidlertid ingen tvil om, jfr. den forrige linken jeg la ut. Her er en annen: Bierstile

 

[erikraude]

Her måtte jeg sprette en julebokk. På flaska kan Ringnes fortelle meg at

"juleøltradisjonen i Norge går over 3000 år tilbake i tid. Tidene har forandret seg siden, men juleølet er fortsatt det samme."

Gammel stil, altså.

 

[Miguel]

Da har jeg googlet litt og alle har rett ser det ut til. Det er en lagerstil som heter Bock ja, type "originalen" men som en generell term så går det på styrke, som helles bock, weizenbock (ssom er en ale) osv.

 

[Holmentoppen]

Her måtte jeg sprette en julebokk. På flaska kan Ringnes fortelle meg at

"juleøltradisjonen i Norge går over 3000 år tilbake i tid. Tidene har forandret seg siden, men juleølet er fortsatt det samme."

Gammel stil, altså.

Et magisk øl. Absolutt det beste Ringnes lager. Julebokken er en dobbelbokk, men litt sterkere enn definisjonen. Hadde vært artig å smake et øl tilsvarende det de brygget for 3000 år siden. Antagelig ikke kjempegodt etter dagens kriterier.

 

[Finn Berger]

Da har jeg googlet litt og alle har rett ser det ut til. Det er en lagerstil som heter Bock ja, type "originalen" men som en generell term så går det på styrke, som helles bock, weizenbock (ssom er en ale) osv.

For å krangle litt videre, siden denne tråden handler om maltbasen i en bock: Når en maibock kalles bock, så mener jeg stadig at det sier det noe mer enn bare at det er et lyst øl av en viss styrke: "Der Maibock wird mit hellem Pilsener Malz, mit Wiener Malz und mit Karamelmalz gebraut. Folglich ist er kräftig goldgelb bis leicht bernsteinfarben jedoch lange nicht so dunkel wie Fastenstarkbiere. ... Trotz des hohen Stammwürzegehaltes ist der Maibock besonders hochvergoren und somit schlank und süffig." (Bayerisches Bier: Maibock - Bayern Tourismus) ("Maibock brygges med lyst pilsnermalt, med wienermalt og med karamellmalt. Følgelig er det dypt gyllent til lyst ravfarget, men ikke på langt nær så mørkt som fastesterkølene ( = "vanlig" bokkøl). ... Tross det høye ekstraktinnholdet (= tørrstoffinnholdet i øl, som tyskerne gjerne oppgir i stedet for/ved siden av alkoholprosent) er en maibock godt utgjæret og følgelig slank og lettdrikkelig.") (Münchnermalt burde vært med i maltlista, nokså åpenbart.)

Humla spiller dessuten en større rolle i en maibock enn i en mørk bock. Jeg har gløtta gjennom noen eksempler på hvordan bryggeriene reklamerer for maibock, og de understreker gjerne nettopp humlearomaen. Det kan virke som om både BJCP og Norbrygg gir litt for lite spillerom for humlekarakteren (?). Men ellers tror jeg ikke det er noen kritikkverdig avstand mellom disse typedefinisjonene og virkeligheten - bortsett fra at virkeligheten selvfølgelig på arrogant vis kan finne på å late som om den ikke kjenner til typedefinisjonene.

Begrepet bock har noe med styrke å gjøre, men det skyldes lovverket, dvs. skattereglene. Jeg har ikke klart å finne begrepet "bocks styrke", men det vil gi mening, siden loven krever av en bock at den skal et visst ekstraktinnhold (16 grader). Man skal ikke kunne lure i folk svakøl ved å kalle det bock! Men egentlig er det altså øltypen som definerer styrken, og ikke omvendt. Så at et øl har den styrken som kreves av en bock (= "bocks styrke"), gjør det ikke nødvendigvis til en bock.

I det jeg har lest, kan det se ut som om "sterkøl" og "bokkøl" kan brukes litt om hverandre. Det er ikke så rart, siden det ikke ser ut som om det finnes noe særlig annet sterkøl enn bokkøl. Men det betyr ikke at gutta i lederhosen ville godta at en hvilken som helst sterkøl som ble plassert på bordet deres, ble kalt en bock. Antakelig ville han som dristet seg til å servere dem en sånn svensk "bagge", fått temmelig ublid medfart.

 

[Finn Berger]

Jeg blei inspirert til å prøve meg på en bock igjen - har aldri fått det skikkelig til å svinge, dessverre - av denne podcasten: https://www.experimentalbrew.com/podcast/brew-files-111-bocking-around-christmas-tree

Oppskrifta blir (omtrent) sånn:

OG 1.065, FG 1.018 (72% utgjæring), ABV 6,1%. 25 IBU, 30 EBC. 0,5 ts kalsiumklorid, 0,5 ts kalsiumsulfat, 0,5 ts magnesiumsulfat.

Malt til 25 liter etter nedkjøling (basert på 80% meskeeffektivitet)
2,60 kg lyst münchenermalt (40%)
2,60 kg mørkt münchenermalt (40%)
1,10 kg Wienermalt (17,3%)
0,14 kg Caramunich III (2%)
0,06 Carafa Special III (i skylling) (0,7%)
Humle
25 gr Northern Brewer @ 60
Gjær
Imperial L17 Harvest

Jeg er usikker på mesketemperaturen. Bryggeren i podcasten - Chris Enegren - oppgir at de først har et proteinsteg, så har de et hovedsteg på 63 grader, hever til 68 og drar en 2/3's dekoksjon som de koker i 20 minutter. Til slutt tilbakeføres dekoksjonen, og temperaturen stiger da til utmesk.

Jeg har tenkt å kjøre dekoksjon, men skal jeg bruke et hovedsteg på 63 grader? Vil jeg ha såpass høy gjærbarhet som det gir? 68 grader ville vært det "naturlige" valget, men på den annen side så får Beechum - som smaker grundig på ølet i podcasten og gir det en rimelig henrykt anmeldelse - meg til å ville brygge som oppgitt av Enegren. (Bortsett fra at jeg dropper proteinsteget.)

Enegren bruker forøvrig Weyermanns Barke-varianter av münchener- og wienermaltet, og hevder at de gir en helt spesiell kvalitet. (Münchenermaltet ligger forøvrig midt mellom vanlig type 1 og type 2 i farge, så han bruker 80% av det.)