Jeg trodde ølbrygging var enkelt. Man gjorde det jo lenge før man kjente til mikroorganismer, hadde effektiv temperaturkontroll eller regnet på pitching rate og rett tidsbruk ved cold crashing. Vikingene osv virket jo relativt fornøyde med brygget sitt uansett dettes mangler tenkte jeg. Hvor vanskelig kunne det være på et moderne kjøkken anno 2014 (riktig nok i Sverige, men, de er ikke så dumme som vi nordmenn tror)?
Så feil jeg tok. Alle som driver med ølbrygging er jo ingeniørutdannede smartinger eller automatikk-folk med selvbygde pumpehus for oksygenering og lukkede system med 3-trinns automatmesk
Jeg er mektig imponert over nivået dette gjøres på, og har innsett tre ting.
1: Jeg er bare en skarve dyredoktor med dårlig kontroll på automatikk og har glemt alt for mye biokjemi for å ha koll på gjærets ønskede pH-verdi ved gitte temperaturer.
2: Jeg var ikke i det hele tatt så godt forberedt og pålest som jeg trodde før min først batch.
3: Dette forumet kryr av fantastisk snille mennesker som brenner for å dele sin vannvittige ølkunnskap.
Til mitt forsvar, mtp alle disse spørsmål, får jeg si at jeg forsøker lete opp og lese mye på dette forumet og har også funnet masse info om ting jeg var usikker på. Men:
Jeg har spart opp en liten liste over det jeg mistenker er enkle spørsmål. Men, like fullt spørsmål jeg har lurt på og håper på å få svar på før mitt andre brygg.
Så, etter en alt for lang innledning der hovedpoenget burde være punkt 3 over og hvor takknemlig jeg er for at forum.norbrygg eksisterer, mine spørsmål er som følger:
Vask av utstyr (etter brygg, før starsan):
PBW eller bare vanlig Zalo? Rekker det å vaske nøye med f.eks. Zalo (som vel er surt) eller skal det være basisk som PBW mtp proteinrester osv?
Vasker dere med PBW direkte etter gryte/tank er tømt på brygge/tappedag og så ikke før etter neste brygg igjen, eller både dette og rett før neste brygg (dvs to ganger mellom bryggene)?
Kontakttid for PBW mot plast skal være ca 5-10 min. For metall enda lenger. Dette er man jo ikke i nærheten av å ha med mindre man fyller hele 30 liters karet/36 liters gryta med vaskemiddel og vann og lar det stå. Nok å ta en svamp og "skrubbe" litt?
I en oppskrift jeg tenkte gjøre som neste batch står første vannmengde oppgitt som "Wort Volume Before Boil" (WVBB).
Er det volumet i gryta etter jeg tar ut BIABen? Dvs må jeg legge till ca 1 l vann per kilo malt under mesk for å endte opp med dette før koking? Dvs om WVBB er 26 liter og jeg bruker 6 kg malt blir vannet jeg tilsetter gryta initialt ca 32 liter?
Hvor mye rører man under meskningen? Har lest noe om at mye røring kan frigjøre stoffer fra kornet jeg nå har glemt navnet på men som uansett er uønsket i vørteren.
Rehydrering av gjær og pitching rate:
På mine (till nå 2) gjærpakker innkjøpt står det ikke noen mengde gjær i antall celler. Står derimot at det er passe til 20-25 liter øl. I frykt for å over/undergjære, skal jeg da rehydrere for å øke overlevelse eller er det tatt høyde for dette tapet på 50% jeg leser så mye om når man ikke rehydrerer?
Gjør det noe om man flytter litt på gjærkarene under gjæring eller skal de stå helt stille så bunnfallet ikke slås opp?
Vil frie partikler sedimentere over natta om jeg flytter gjæringskaret fra plassen den nå står på til kjøkkenbenken kvelden før tapping eller vil jeg da få "for mye" gjær/partikler med over på flaske? Dvs bedre å bruke hevert fra gjærkar til tappekar uten å flytte på gjærkar først?
Når det slutter å boble i gjærlås og man måler at er FG nådd allerede på dag 3-4 av planlagt ståtid i gjærkar på 2 uker, hvor lenge til bør det stå fra FG er nådd? Har jeg evt overpitchet eller fått bakterieinfeksjon (var, synes jeg selv, absurd nøye med rensligheten)?
Kan det stå for lenge om FG nås fort? Dvs kan det utvikles autolyse innom 2 uker eller utvikles uønskede smaksprofiler som resultat av "for lang" gjæring selv på 2 uker?
Jeg har lest om ølbrygging nå på norsk, svensk og engelsk. Begynner å surre litt med begreper og hva som tilsvarer hva.
Om humling står det i min neste oppskrift (som er på engelsk):
"In mash": Betyr det å ha i humlet under hele meskningen (som vel betyr Mash) eller bare hele koketiden for vørteren?
"At turn of": Betyr det å ha i humlen når man begynner kjøle og vørteren ej fosskoker men holder 99 grader? Dvs skal ei koke i det hele tatt men være med på hele temperaturdroppet fra 99-22 grader?
"Dry hopped": Skal man røre rundt eller bare slenge i humlen og la det stå i karet?
Dette var mange spørsmål på en gang... Dessverre finnes det sikkert enda flere i mitt hode innom kort.
Et aller siste spørsmål er:
Praktisk brygging er jo det beste for å lære av sine feil osv. Men.
Jeg lærer derimot gjerne også av andres feil og synes ofte den teoretiske approachen kan være bra.
Jeg har bøkene:
"Ølbrygging fra hånd til munn" - Horne, Thomas (meget bra bok)
"Brygg ditt eget øl; 100 oppskrifter" - Hughes, Greg (ikke så bra bok)
og har lest de fra perm til perm. Har også lest all verdens "guider". Men, disse skraper alle bare overflaten på den kunnskapen man etter å ha lest her på forumet vet finnes relativt allment tilgjengelig.
Jeg har ønske om en mer nøye teoretisk, og praktisk, innføring i brygging i bokform. Engelsk eller norsk gjør ingen forskjell.
Noen som kan tipse om en bra bok der alt fra biokjemien til praktisk justering av pH osv omtales lettfattelig og bra, men alikevel nøye og "omfattende"?
Om noen tar seg tid til å lese gjennom hele dette innlegget kreves det en takk. Om noen også faktisk svarer, et på forhånd enormt TAKK!
Mvh
Sven R
Så feil jeg tok. Alle som driver med ølbrygging er jo ingeniørutdannede smartinger eller automatikk-folk med selvbygde pumpehus for oksygenering og lukkede system med 3-trinns automatmesk
Jeg er mektig imponert over nivået dette gjøres på, og har innsett tre ting.
1: Jeg er bare en skarve dyredoktor med dårlig kontroll på automatikk og har glemt alt for mye biokjemi for å ha koll på gjærets ønskede pH-verdi ved gitte temperaturer.
2: Jeg var ikke i det hele tatt så godt forberedt og pålest som jeg trodde før min først batch.
3: Dette forumet kryr av fantastisk snille mennesker som brenner for å dele sin vannvittige ølkunnskap.
Til mitt forsvar, mtp alle disse spørsmål, får jeg si at jeg forsøker lete opp og lese mye på dette forumet og har også funnet masse info om ting jeg var usikker på. Men:
Jeg har spart opp en liten liste over det jeg mistenker er enkle spørsmål. Men, like fullt spørsmål jeg har lurt på og håper på å få svar på før mitt andre brygg.
Så, etter en alt for lang innledning der hovedpoenget burde være punkt 3 over og hvor takknemlig jeg er for at forum.norbrygg eksisterer, mine spørsmål er som følger:
Vask av utstyr (etter brygg, før starsan):
PBW eller bare vanlig Zalo? Rekker det å vaske nøye med f.eks. Zalo (som vel er surt) eller skal det være basisk som PBW mtp proteinrester osv?
Vasker dere med PBW direkte etter gryte/tank er tømt på brygge/tappedag og så ikke før etter neste brygg igjen, eller både dette og rett før neste brygg (dvs to ganger mellom bryggene)?
Kontakttid for PBW mot plast skal være ca 5-10 min. For metall enda lenger. Dette er man jo ikke i nærheten av å ha med mindre man fyller hele 30 liters karet/36 liters gryta med vaskemiddel og vann og lar det stå. Nok å ta en svamp og "skrubbe" litt?
I en oppskrift jeg tenkte gjøre som neste batch står første vannmengde oppgitt som "Wort Volume Before Boil" (WVBB).
Er det volumet i gryta etter jeg tar ut BIABen? Dvs må jeg legge till ca 1 l vann per kilo malt under mesk for å endte opp med dette før koking? Dvs om WVBB er 26 liter og jeg bruker 6 kg malt blir vannet jeg tilsetter gryta initialt ca 32 liter?
Hvor mye rører man under meskningen? Har lest noe om at mye røring kan frigjøre stoffer fra kornet jeg nå har glemt navnet på men som uansett er uønsket i vørteren.
Rehydrering av gjær og pitching rate:
På mine (till nå 2) gjærpakker innkjøpt står det ikke noen mengde gjær i antall celler. Står derimot at det er passe til 20-25 liter øl. I frykt for å over/undergjære, skal jeg da rehydrere for å øke overlevelse eller er det tatt høyde for dette tapet på 50% jeg leser så mye om når man ikke rehydrerer?
Gjør det noe om man flytter litt på gjærkarene under gjæring eller skal de stå helt stille så bunnfallet ikke slås opp?
Vil frie partikler sedimentere over natta om jeg flytter gjæringskaret fra plassen den nå står på til kjøkkenbenken kvelden før tapping eller vil jeg da få "for mye" gjær/partikler med over på flaske? Dvs bedre å bruke hevert fra gjærkar til tappekar uten å flytte på gjærkar først?
Når det slutter å boble i gjærlås og man måler at er FG nådd allerede på dag 3-4 av planlagt ståtid i gjærkar på 2 uker, hvor lenge til bør det stå fra FG er nådd? Har jeg evt overpitchet eller fått bakterieinfeksjon (var, synes jeg selv, absurd nøye med rensligheten)?
Kan det stå for lenge om FG nås fort? Dvs kan det utvikles autolyse innom 2 uker eller utvikles uønskede smaksprofiler som resultat av "for lang" gjæring selv på 2 uker?
Jeg har lest om ølbrygging nå på norsk, svensk og engelsk. Begynner å surre litt med begreper og hva som tilsvarer hva.
Om humling står det i min neste oppskrift (som er på engelsk):
"In mash": Betyr det å ha i humlet under hele meskningen (som vel betyr Mash) eller bare hele koketiden for vørteren?
"At turn of": Betyr det å ha i humlen når man begynner kjøle og vørteren ej fosskoker men holder 99 grader? Dvs skal ei koke i det hele tatt men være med på hele temperaturdroppet fra 99-22 grader?
"Dry hopped": Skal man røre rundt eller bare slenge i humlen og la det stå i karet?
Dette var mange spørsmål på en gang... Dessverre finnes det sikkert enda flere i mitt hode innom kort.
Et aller siste spørsmål er:
Praktisk brygging er jo det beste for å lære av sine feil osv. Men.
Jeg lærer derimot gjerne også av andres feil og synes ofte den teoretiske approachen kan være bra.
Jeg har bøkene:
"Ølbrygging fra hånd til munn" - Horne, Thomas (meget bra bok)
"Brygg ditt eget øl; 100 oppskrifter" - Hughes, Greg (ikke så bra bok)
og har lest de fra perm til perm. Har også lest all verdens "guider". Men, disse skraper alle bare overflaten på den kunnskapen man etter å ha lest her på forumet vet finnes relativt allment tilgjengelig.
Jeg har ønske om en mer nøye teoretisk, og praktisk, innføring i brygging i bokform. Engelsk eller norsk gjør ingen forskjell.
Noen som kan tipse om en bra bok der alt fra biokjemien til praktisk justering av pH osv omtales lettfattelig og bra, men alikevel nøye og "omfattende"?
Om noen tar seg tid til å lese gjennom hele dette innlegget kreves det en takk. Om noen også faktisk svarer, et på forhånd enormt TAKK!
Mvh
Sven R
Sist redigert:
