Limit dekstrinase har vært hovedtema i denne tråden. For ikke lenge sida hørte jeg en gammal beersmithpodcast med Charlie Bamforth der han sier at det som begrenser virkninga av dette enzymet, er at pH i en vanlig mesk ligger for høyt. Over her nevnes 5,4 som optimalt. Den andre artikkelen det lenkes til, sier at aktiviteten av enzymet økte når pH blei senka fra 5,8 til 5,4, men det betyr jo ikke at 5,4 er det optimale.
Normalt mesker vi ikke ved lavere pH enn 5,2. Problemet med lav pH er at utbyttet blir dårligere, og jeg trur at vi kanskje skulle ned mot 5,0 for å få økt limit dekstrinase-aktiviteten sånn at det virkelig monner. Jeg er ikke sikker på at lav temperatur er så vesentlig, men det skader vel ikke, heller.
Det følgende forutsetter at Bamforth har rett i det han sier om lav pH og limit dekstrinase.
En måte å gå fram på, er å meske inn på 65 - eller kanskje akkurat i underkant - for å få gelatinisert mest mulig av stivelsen uten å gå over grensa for hva beta-amylasen og limit dekstrinasen tåler. Så slenger vi i litt kaldt vann etter et par-tre minutter for å få temperaturen ned på 62/63 grader. Hvis vi nå tilsetter en dose syre for å få pH ned mot 5 skulle limit dekstrinasen få gode betingelser.
Så må pH'en etter hvert opp igjen, men ei lita skje natron fikser det. (Pass på å ta høyde for smakseffekten av natriumet!)
Det er sikkert lurt å la det lave steget bli ganske langt, og det bør nok ikke være mer enn et kvarter med den lave pH'en, som beta-amylasen, og enda mer
Det sies noe om steget på 72 grader, også. Det er egentlig irrelevant. Du får riktignok en lavere utgjæringsprosent fordi det vesentlig produseres dekstriner på dette steget. Men poenget med steget er å få bedre skum og munnfølelse, og dekstrinene påvirker ikke opplevelsen av tørrhet i ølet merkbart.
Det kan diskuteres om det er noe poeng i å være opptatt av forholdet mellom gjærbart og ugjærbart (desktriner) sukker. Antakelig har det liten effekt på opplevelsen av ølet. Høy gjærbarhet gir mer alkohol i forhold til maltmengden enn lav gjærbarhet, og det er vel helst det som skaper opplevelsen av tørrhet?
Skal innrømme at jeg ikke helt skjønner dette. Vi er visst ikke veldig følsomme for mindre variasjoner i alkoholinnholdet i ølet, heller. Spørsmålet er kanskje om ikke gjærens evne til å ete alt sukker som kan gi opplevelse av sødme og munnfølelse er det avgjørende?