Mitt første brygg

Temperaturen er jo ganske opp til meskeregimet og gjærtype. En del av de siste års vinnere og også 2-3 plasser innenfor Hefeweizen i tyskland sin "norbrygg NM" er oppgitt til 24C.

Jøss - det er overraskende. Kan du utdype det der med meskeregime og gjærtype? Og jeg skulle gjerne lese litt om de tyske vinnerne, om du har en kilde.
 
Jøss - det er overraskende. Kan du utdype det der med meskeregime og gjærtype? Og jeg skulle gjerne lese litt om de tyske vinnerne, om du har en kilde.

Jeg husker dessverre ikke kilden, det var noe jeg kom over på slump for noen veldig få år siden og linket litt videre og fant litt kvasi-bryggerskjema for ølene. Jeg husker faktisk ikke helt innholdet, bortsett fra at det var gjæringstemperaturen jeg var ute etter, så det er det jeg husker.. Men det var bryggerskjemaer for de konkurrerende bryggene. Hvis du ikke orker å ta hele oppgaven med å prøve å finne frem selv så kan vi dele på den. Men jeg husker ikke hvor jeg skal begynne engang, jeg tror jeg fikk en link på ett av de tyske forumene.

Men meskeregime, ferrulsyre steg sammen med POF+ gjær (antar at egentlig alle hefe-stammer er POF+, men vet ikke?) gir jo mer fenoler. Har man en POF+ gjær så vil man få fenoler uansett, med ferrulsyre steget så får man noe mer. Men det som er greia (i følge meg, men det er meg) er at måten man får frem eller eller holder tilbake den opplevde mengden fenoler er via mengden estere. Fenolene ER der, men esterne maskerer de. Jo flere estere, jo mer maskering av fenolene. Så i mine øyne styrer man ikke direkte mengden fenoler, men man styrer mengden estere som kan kamuflere fenolene. Jeg har selv aldri klart å få frem absurde mengder fenoler, i samme grad som jeg har klart å få frem absurde mengder estere. Det er ikke vanskelig å få til et fenol-kraftig øl, men da har som regel esterne vært dempet ifht et øl som har kraftige estere. Fenolene virker ganske "satt", med litt slingrinsmonn.

Så WLP380, som jeg selv synes er den aller beste hefe-gjæren, fordi den har mer fenoler (men 3068 er også fin, hvis man balanserer temperaturen, WLP300 er no-go) så kan man pumpe opp temperaturen litt mer, fordi fenolene 380 lager er såpass robuste at de også tåler mer estere som i sum gir mer smak, mener jeg. Og esterne kommer jo av temperatur, pitchrate og mengden glukose. Så det er mange faktorer i spill.
 
Jeg husker dessverre ikke kilden, det var noe jeg kom over på slump for noen veldig få år siden og linket litt videre og fant litt kvasi-bryggerskjema for ølene. Jeg husker faktisk ikke helt innholdet, bortsett fra at det var gjæringstemperaturen jeg var ute etter, så det er det jeg husker.. Men det var bryggerskjemaer for de konkurrerende bryggene. Hvis du ikke orker å ta hele oppgaven med å prøve å finne frem selv så kan vi dele på den. Men jeg husker ikke hvor jeg skal begynne engang, jeg tror jeg fikk en link på ett av de tyske forumene.

Men meskeregime, ferrulsyre steg sammen med POF+ gjær (antar at egentlig alle hefe-stammer er POF+, men vet ikke?) gir jo mer fenoler. Har man en POF+ gjær så vil man få fenoler uansett, med ferrulsyre steget så får man noe mer. Men det som er greia (i følge meg, men det er meg) er at måten man får frem eller eller holder tilbake den opplevde mengden fenoler er via mengden estere. Fenolene ER der, men esterne maskerer de. Jo flere estere, jo mer maskering av fenolene. Så i mine øyne styrer man ikke direkte mengden fenoler, men man styrer mengden estere som kan kamuflere fenolene. Jeg har selv aldri klart å få frem absurde mengder fenoler, i samme grad som jeg har klart å få frem absurde mengder estere. Det er ikke vanskelig å få til et fenol-kraftig øl, men da har som regel esterne vært dempet ifht et øl som har kraftige estere. Fenolene virker ganske "satt", med litt slingrinsmonn.

Så WLP380, som jeg selv synes er den aller beste hefe-gjæren, fordi den har mer fenoler (men 3068 er også fin, hvis man balanserer temperaturen, WLP300 er no-go) så kan man pumpe opp temperaturen litt mer, fordi fenolene 380 lager er såpass robuste at de også tåler mer estere som i sum gir mer smak, mener jeg. Og esterne kommer jo av temperatur, pitchrate og mengden glukose. Så det er mange faktorer i spill.

Det var her, kanskje?: Vereinigung der Haus- und Hobbybrauer in Deutschland e. V. (VHD) (Under Braurezepte.)

1. og 3.plass gjærer på 20 grader, 2.plass mellom 21 og 23. Alle kjøler ned etter hovedgjæringa og har en ganske lang lagering.

Enig i det der med fenolene. Jeg har slåss hardt for å få dem (dvs nelliksmaken) fram tydeligere, men har egentlig aldri blitt fornøyd. Og ja, jeg tror avgjort at 380 er det jeg bør gå for, med de smakspreferansene jeg har. Men jeg lurer litt på å prøve et brygg til med 3068, om jeg får liv i den jeg har på glass.

Tror det skal bli en liten batch:).
 
Sist redigert:
Det var her, kanskje?: Vereinigung der Haus- und Hobbybrauer in Deutschland e. V. (VHD) » Artikel » Glossar: Brauereispezifische Fachbegriffe für Haus und Hobbybrauer (Under Braurezepte.)

1. og 3.plass gjærer på 20 grader, 2.plass mellom 21 og 23. Alle kjøler ned etter hovedgjæringa og har en ganske lang lagering.

Enig i det der med fenolene. Jeg har slåss hardt for å få dem (dvs nelliksmaken) fram tydeligere, men har egentlig aldri blitt fornøyd. Og ja, jeg tro avgjort at 380 er det jeg bør gå for, med de smakspreferansene jeg har. Men jeg lurer litt på å prøve et brygg til med 3068, om jeg får liv i den jeg har på glass.

Tror det skal bli en liten batch.

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne på den siden der. Men det jeg vet er at det jeg så da jeg leste det jeg leste, var at det var merkeverdig mange som ble notert som 24 grader. Men så spørs det hva som blir notert. Husker ikke hva jeg skrev selv til NM i fjor, men jeg begynner på 16 og avslutter på 24, for å få vekk promelukt og ha tipp topp gjær når det går på flaske, som er som regel etter 6 dager, noen ganger 8 når jeg har gjæret lavere. Noe sånt iallefall. Det kan hendte at minnet spiller meg et puss, men mener jeg stusset over temperaturen, og at det er derfor jeg (iallefall tror) husker den.
 
Vet ikke helt hvor jeg skal begynne på den siden der. Men det jeg vet er at det jeg så da jeg leste det jeg leste, var at det var merkeverdig mange som ble notert som 24 grader. Men så spørs det hva som blir notert. Husker ikke hva jeg skrev selv til NM i fjor, men jeg begynner på 16 og avslutter på 24, for å få vekk promelukt og ha tipp topp gjær når det går på flaske, som er som regel etter 6 dager, noen ganger 8 når jeg har gjæret lavere. Noe sånt iallefall. Det kan hendte at minnet spiller meg et puss, men mener jeg stusset over temperaturen, og at det er derfor jeg (iallefall tror) husker den.

Kan ha vært en annen årgang kanskje? Så vidt jeg kan forstå, er det dette som er parallellen til Norbrygg i Tyskland. Men du må registerere deg og logge deg inn for å komme inn på Braurezepte (i menyen til venstre).

Jeg ender også gjerne opp på god romtemperatur til slutt, men det er etter at hovedgjæringa er unnagjort. Å la den foregå på over 20 grader er noe jeg får fuselangst bare av å tenke på:p.
 
Kan ha vært en annen årgang kanskje? Så vidt jeg kan forstå, er det dette som er parallellen til Norbrygg i Tyskland. Men du må registerere deg og logge deg inn for å komme inn på Braurezepte (i menyen til venstre).

Jeg ender også gjerne opp på god romtemperatur til slutt, men det er etter at hovedgjæringa er unnagjort. Å la den foregå på over 20 grader er noe jeg får fuselangst bare av å tenke på:p.

Nå er det drit lenge siden jeg har brygget, og har ikke tallene foran meg. Men mener jeg har forsket på to variasjoner, øket temp med 0.25 og 0.2 grader i timen fra 16C. Så altså enten 32 eller 40 timers stigning opp til target 24C. Kan ikke si jeg har merket noe bombastisk forskjell på de to. Utfordringen er flaskekarboneringen, å holde stabil (lav) temp da.
 
Nå er det drit lenge siden jeg har brygget, og har ikke tallene foran meg. Men mener jeg har forsket på to variasjoner, øket temp med 0.25 og 0.2 grader i timen fra 16C. Så altså enten 32 eller 40 timers stigning opp til target 24C. Kan ikke si jeg har merket noe bombastisk forskjell på de to. Utfordringen er flaskekarboneringen, å holde stabil (lav) temp da.

0,25/tim gir 4 timer på en grad - og det er akkurat hva Palmer anbefaler når du skal kjøre pilsen opp til diacetylrast. Great minds osv;). Greit å få en uavhengig konfirmasjon på det tempoet. Jeg har egentlig tenkt at det virker litt bratt, men da stoler jeg på at det ikke stresser gjæren.
 
0,25/tim gir 4 timer på en grad - og det er akkurat hva Palmer anbefaler når du skal kjøre pilsen opp til diacetylrast. Great minds osv;). Greit å få en uavhengig konfirmasjon på det tempoet. Jeg har egentlig tenkt at det virker litt bratt, men da stoler jeg på at det ikke stresser gjæren.

Det med å øke en lager til D-rest og det å fermentere en hefe er jo ikke akkurat det samme dog. Men 0.25 og 0.2 er dit jeg har snevret det inn iallefall etter å ha prøvd mye forskjellig. Og så blir det nok noe utvikling derfra med kanskje pauser. Men ikke raskere iallefall basert på en finger i lufta (erfaring). Det er iallefall slik jeg regner alle mine fermenteringer basert på øltype og gjærtype jeg kjenner. Start temp vs end temp og ila så og så lenge, så blir grader pr time det det blir.
 
Det med å øke en lager til D-rest og det å fermentere en hefe er jo ikke akkurat det samme dog. Men 0.25 og 0.2 er dit jeg har snevret det inn iallefall etter å ha prøvd mye forskjellig. Og så blir det nok noe utvikling derfra med kanskje pauser. Men ikke raskere iallefall basert på en finger i lufta (erfaring). Det er iallefall slik jeg regner alle mine fermenteringer basert på øltype og gjærtype jeg kjenner. Grader/time.

Nei, det er ulike gjærtyper, og det skjer ikke i samme fase av gjæringen, men jeg tenker at gjærfolka har etablert noen generelle regler som det er litt hold i - og antakelig lagt inn en viss sikkerhetsmargin, også, når de gir råd. Det var i alle fall litt artig at du og Palmer sier det samme:).
 
Jeg har nok ikke noe særlig kontroll på gjæringstemp annet enn å se på værvarselet denne gangen ;). Noe sitron / appelsin / aprikos blir det ikke her... :).

Har selv en bod, bod under trapp og vaskerom å veksle på. Holder 20, 18 og 22 grader, foruten den siste uken med 35 grader utendørs.
Var et svært dårlig forsøk på 1664 Blanc, men godt ble det
 
Var et svært dårlig forsøk på 1664 Blanc, men godt ble det

Jepp, skjønte det. Den er for "fruity" for meg. Jeg liker mer grums og "smøring" med mer dyp "øl" ettersmak uten bitterhet. (humle smak?).

Og der har man et godt eksempel på en amatør beskrive smak...

Gjæren som mangrove supplerer til dette/hvete brygget er tydelig merket banan. Kanskje det er mere suksess å legge oppi dette etter / mot slutten av gjæringen?
 
Sist redigert:
Da var det gjort...

La tappekran / pakninger / gjær-lås i Star-San. Sprutet på tappehullet. Ventet 5 min før jeg satt sammen tønna igjen. Deretter helte jeg et par liter Star-San oppi og ristet godt med fingeren på hullet i lokket, med røre skjea inni. Lot det stå 5 min før jeg tømte i en annen tønne jeg har... Da var tønna klar... (Tenkte lagre Star-San blandingen til flaskingen, hvor mange ganger kan jeg bruke dette?)

Kokte opp 3 liter vann mens jeg dyppet ekstrakt pakken oppi vannet (Jeg hadde fjernet tørr delen (gjær etc først)). Helte 3l kokende vann i tønna, rett etter fulgte ekstrakten. Klemte ut resten som en kaviartube. Etter jeg hadde rørt ut det fulgte Spraymalt / Dextrose (Europris). Rørte in dette før jeg tappet til 23l med iskaldt vann mens jeg rørte. Temp var nå 21/20 grader. Hadde oppi to pakker gjær / Mangroove sin Bavarian. Rørte inn dette og innså nettopp at jeg hadde gjort tabbe en. Burde jeg kanskje tappet og sjekket med hydrometer før jeg tilsatte gjæren? Det ble ikke noen måling så jeg er usikker på om jeg får noen prosent beregninger her, hydrometeret mitt har også en alc% skala, kanskje jeg kan bruke den? Uansett må jeg måle med et par dager i mellom om 7-10 dager...

Festet gjær-låsen og rookie mistake nr2, i det jeg skulle løfte tønna sa det slurp og gjær-låsen var tom for Star-San :D.

Nå står den godt ute i boden hvor jeg regner med en snitt temp på 19/20C den neste uken.
 
Det går nok bra. Når det gjelder OG får du bare basere deg på det oppskrifta sier. Du kan jo ikke bomme så mye her, når du bruker ekstrakt.

Starsan kan du gjenbruke lenge. Så lenge pH er under 3 er den effektiv. Jeg blander 20 liter som jeg har stående i ei bøtte. Den bruker jeg til å desinfisere tappekar og gjæringskar. (Framgangsmåte: Fyll det gjæringskaret du skal desinfisere. La det stå ei god stund (min. 10 min, jeg stoler ikke på at kort kontakttid faktisk er nok). Så - med lokket godt på - snur du det opp ned, og setter det oppå den bøtta du bruker til å oppbevare væska i. Nå kan Starsan bare komme ut gjennom gjærlås-hullet, og luft kan bare komme inn der, så det tar godt med tid før dette renner ut.)
 
Dette ble en eksplosiv start...
Brygget er nå på 22 grader og ila arbeidsdagen har det boblet vørter ut av gjær-låsen. Jeg fylte på Star-San med en gang jeg kom hjem fra jobb men jeg har ingen aning hvor lenge gjærlåsen har vært "tom / full av vørter skum"... Krysser fingrene...

Det er vel ikke stort man kan gjøre for å unngå dette?
 
Dette ble en eksplosiv start...
Brygget er nå på 22 grader og ila arbeidsdagen har det boblet vørter ut av gjær-låsen. Jeg fylte på Star-San med en gang jeg kom hjem fra jobb men jeg har ingen aning hvor lenge gjærlåsen har vært "tom / full av vørter skum"... Krysser fingrene...

Det er vel ikke stort man kan gjøre for å unngå dette?

Du kan rigge opp en blow off-tube: When to Use a Blow-Off Tube

Hvis du bruker ei vanlig gjæringsbøtte: Ta ut den røde pakningen som du stikker gjælåsen nedi. Ned i hullet stikker du en slange med ytre diameter på 14-15 mm. Stikke den et par cm nedi. Den andre enden av slangen fører du ned i ei flaske med starsan. Den fungerer som gjærlås. Hvis det gjærer over, vil gjæren nå havne i flaska.
 
Det er overtrykk i bøtta, så du trenger ikke være bekymret for at gjærlåsen har vært tom for vann. Starsan skummer mye, og blir letter blåst ut av gjærlåsen enn vann (eller sprit)
 
Den blow off løsningen skal jeg gå for neste gang . Ser mer vedlikeholdsfritt ut.

Jeg ser at star sand skummer en del, må etterfylle 2 ganger om dagen.

Tipper jeg tar vannkokeren med avkjølet vann, har en følelse av at vodka vil fordampe fortere.

Jeg byttet også gjær-lås (var flink med Star San over alt) og nå ser det bra ut...
 
560919
 
Hah ;), dette var en flott skapning.

Jeg og min far bygget en del model-fly for en 20 års tid siden, dette minner meg om det. Dette blir garantert en morsom/god hobby. :beercheers:
 
Tilbake
Topp