Kan noen forklare hva som ligger i begrepet «modifisert malt»? Hva modifiseres, hvordan og hvorfor, og hva har det å si for oss ølbryggere?
Her følger en skikkelig overkill-utredning
:
Hoveddelen av kornets masse består av karbohydrater, dvs. av stivelse, ulike sukkerarter og cellulose. Det aller meste av karbohydratene er stivelse, som er store, komplekse molekyler bygget opp av små glukosemolekyler (druesukker) som er koblet sammen til lange kjeder. Stivelsen kan utgjøre opptil 65% av kornets tørrvekt. Det er svært lite sukker i kornet før maltingen. Cellulosen (og nærbeslektede polysakkarider) bygger opp kornets skall, og er med på å danne cellevegger inne i kornet.
I kornet ligger et
embryo, som er kimen til en ny plante. Stivelsen finner vi i
endospermen, som tar opp det meste av plassen i kornet
. Den er "nistepakka" til embryoet. For at embryoet skal kunne bruke den energien som er lagret i stivelsen, må den omdannes til druesukker (glukose), som er hovednæringen for alt liv på jorda. Og at stivelsen kan omdannes til sukker, er forklaringen på at vi kan lage en søt vørter av noe som i utgangspunktet ikke er søtt i det hele tatt.
Ved siden av karbohydrater finnes det selvsagt også noe av både proteiner og fettstoffer i kornet, siden de er nødvendige for å bygge opp levende organismer - og de er dessuten også nødvendige for å lage øl. Proteininnholdet i bygg varierer mellom 7 og 13 prosent. En svært viktig gruppe proteiner er
enzymene, som er aktive i omdannelsen av stivelsen til sukker, og i flere andre nødvendige prosesser. Det meste av proteinene er lagret i endospermen.
Spiring og modifisering
Når det tilføres vann, starter spiringen, altså utviklingen av en ny plante, i kornet. Vannet absorberes fra rotenden, der embryoet befinner seg. Det danner seg røtter, og embryoet begynner å vokse. Det utvikler seg til en spire -
acrospiren - som strekker seg innvendig i kornet mot toppenden, den spisse enden, av kornet.
I løpet av denne prosessen skjer det en rekke endringer i kornet. Vi sier at det
modifiseres, og hovedhensikten med maltingen av kornet, som begynner med at det bløtlegges for å få i gang spiringen, er å få gjennomført denne modifiseringen. Men så må prosessen stoppes i det modifiseringen har nådd et bestemt punkt, for om den går for langt, blir maltet ubrukelig.
Det som er særlig interessant for oss bryggere, er den modifiseringen som skjer med endospermen. Vi ønsker jo å komme til stivelsen der for å få omdannet den til sukker.
Men stivelsen, som består av både store og små stivelseskorn, er godt pakket inn. Stivelseskornene ligger inne i celler med vegger av cellulose-type stoffer (betaglukaner), og inni disse cellene er de så "støpt" ned i en masse av proteiner. Hver celle inneholder en mengde stivelseskorn, og for at planten skal kunne begynne å spise av nistepakken sin, er første trinn å få ødelagt innpakningen.
Modifiseringen starter derfor med nedbrytingen av celleveggene rundt "pakkene" med stivelseskorn. Deretter må den proteinmassen som stivelseskornene ligger i, løses opp, og til sist kan så prosessen med å bryte ned stivelsen til sukker begynne.
Der avbrytes imidlertid spiringen når vi malter kornet. I den videre maltingsprosessen
konverteres (omdannes) så en del av stivelsen til sukker. Hvor mye som konverteres, avhenger av hva slags malt som lages, men i det lyse basismaltet er det meste av stivelsen ikke konvertert. Det må derfor skje under meskingen.
Enzymer
Modifiseringen skjer ved hjelp av enzymer. Vi kan tenke oss dem som små verktøy som er laget for å demontere store molekyler, eller sette sammen store molekyler av mindre.
Et enzym er, som nevnt tidligere, et protein, og det er svært spesialisert. Det gjør bare én oppgave. Derfor må det finnes en mengde ulike enzymer, ett for hvert stoff som skal endres.
Alle levende organismer er helt avhengig av enzymer for oppbyggingen og nedbrytingen av de stoffene de består av, og for å kunne utvinne energi av næringsstoffer. Når vi brygger, er råstoffet vårt organisk materiale, og en levende organisme, gjær, gjør en helt vesentlig del av jobben med å lage ølet. Så både under maltingen, meskingen og gjæringen spiller enzymer en helt avgjørende rolle.
Vi kjenner ca. 3000 ulike enzymer totalt. De fleste enzymer har navn som slutter på -ase, og denne endingen henges på kjernen til navnet på det stoffet som enzymet har til oppgave å endre, det vi kaller enzymets
substrat. Vi kan derfor lese ut av navnet på enzymet hvilket stoff det er aktivt overfor. Enzymet er formet slik at det kan koble seg til substratet, omtrent slik en nøkkel er filt til for å kunne låse opp en lås.
Modifiseringsgrad
Modifiseringsgrad dreier seg om hvor tilgjengelig stivelsen er blitt gjort under maltingen. Målet man bruker er den såkalte Kolbach-indeksen. Den er et mål på i hvilken grad proteinene som omgir stivelseskornene, er blitt brutt ned til vannløselige proteiner, peptider og aminosyrer. Mengden av disse oppgis i prosent av det totale proteininnholdet i maltet. Aminosyrer og petider gir fritt aminonitrogen - eller FAN - som er viktig næring for gjæren. Derfor er det noen ganger nyttig å kjenne til Kolbach-indeksen til et malt. (Mer om dette i avsnittet om proteinsteget senere i teksten.)
Moderne malt er godt modifisert, og så lenge vi brygger oppskrifter med bare malt, trenger vi egentlig ikke bekymre oss for om maltet er tilstrekkelig modifisert. Vi kan rolig regne med at det ikke er noe problem hverken med tilgjengeligheten til stivelsen eller med å tilfredsstille gjærens behov for FAN.
Brygger du med malt framstilt med eldre metoder ("tradisjonsmalt"), kan det være en ide å undersøke Kolbach-indeksen. Den bør ikke ligge under 36-38 om du ønsker å unngå å ta i bruk ekstra tiltak, som dekoksjon og/eller stegmesking. (Mer om dette seinere.) Går vi tilbake til før-moderne maltingspraksiser, lå nemlig antakelig prosenten av vannløselig protein under 36. Moderne malt bør ligge over 38. Men blir prosenten for høy, er det heller ikke bra. Er den over 45 kan du få problemer med fylde og skumfasthet i ølet.
En vanlig inndeling av modifiseringen i nivåer er denne, hentet fra John Palmers
How to Brew, 2017, s.246 :
- Mindre modifisert: 30-35 K
- Moderat modifisert: 36-40 K
- Godt modifisert: 40-44 K
- Høyt modifisert: 44-48 K