Nei, han lurte på om ølet ble bedre av å dumpe trub'en ...
Når dumpe trub/gjær?
- Trådstarter Svend Morten
- Startdato
Når alt dette om plast vs rustfritt stål er sagt, så må jeg jo si at jeg synes rustfritt stål er både stilig og fremstår som proft. Det er en egenverdi i å ha utstyr av skikkelig kvalitet. Det gir ro i sjelen. Jeg har bare ikke plass til det og brygger også små batcher, og har derfor slått meg til ro med plastbøttene mine (som enkelt kan rengjøres i kjøkkenvasken). Jeg har så langt ikke kastet noen av dem (har 4 stykker, 2x15l og 2x10l, og et gjæringsskap som kan romme to av gangen).
Dette blir det siste jeg skriver i dag, men noen vil visst alltid ha kaken sin og spise den også. Enten kan du være indignert over presiseringen min - eller så kan du latterliggjøre det å være indignert.
Litt som ved disse tidligere påstandene, som - uten å være i direkte motstrid - leser en forholdsvis konsistent argumentasjon fra min side i to vidt forskjellige retninger.
Sist redigert:
Marius K.
Norbrygg-medlem
Det samme som jeg gjør.. svamper litt i tillegg.Jeg demonterer bare alt og 'soaker' et døgn. Vasker seg selv
Men blow off cane stoler jeg sjeldent på blir helt ren, så der jobber jeg litt med børste
Både hjemmebryggere og kommersielle har tidvis infeksjon. Jeg har selv nylig kjøpt en ståltank, og innrømmer gladelig at hovedargumentet var alder på gamle kar, og at jeg syntes ståltanken var tøff...
Jeg støtter at stål og glass er bedre egnet, men hevder også at bryggeprosess glatt overskygger den effekten
Jeg støtter at stål og glass er bedre egnet, men hevder også at bryggeprosess glatt overskygger den effekten
Marius K.
Norbrygg-medlem
Det er ingen tvil om at det er en viss blingfaktor over disse lekre rustfrie stål(uni)tankene til f.eks. SS Brewtech og Spike, men jeg synes faktisk kvaliteten på ølet mitt har blitt bedre etter at jeg kjøpte meg en slik. Da tenker jeg i hovedsak på de humlerike ølene. Jeg er veldig glad i å brygge NEIPA, og etter at jeg byttet ut brewbucket'en min med en unitank har jeg opplevd en kvalitetsøkning i form av økt holdbarhet, og et friskere øl. Hovedgrunnen er en mye mindre eksponering mot oksygen. Når jeg tørrhumler kan jeg kontinuerlig 'flushe' med CO2, jeg kan kaldkræsje med tilførsel av CO2, og jeg kan overføre i lukket sløyfe med tilføring av CO2. Dette har ført til at ølet mitt har hevet seg i kvalitet. Når det er sagt er det helt sikkert mange andre måter man kunne løst dette på med betydelig rimeligere utstyr. Men, jeg innrømmer lett at jeg i tillegg til funksjonaliteten synes blingfaktoren er tøff
Ble det Spike på deg @msevland?
Ble det Spike på deg @msevland?
Jeg ser helt klart fordelen av et lukket system som kan flushes med CO2 når man tørrhumler. Det er kanskje det som må til.... Takk for den betraktningen. Uten dette har jeg kommet til at man må tørrhumle før ølet er utgjæret for å unngå alt for tidlig oksidering av ølet, og selv den praksisen er ikke uten huller...
Det ble en rimelig SS Chronical, men det var Spike som stod øverst på listen...Når det er sagt er det helt sikkert mange andre måter man kunne løst dette på med betydelig rimeligere utstyr. Men, jeg innrømmer lett at jeg i tillegg til funksjonaliteten synes blingfaktoren er tøff
Ble det Spike på deg @msevland?
Har gått til innkjøp av CIP, Ballock-TriClamp, Hurtigkobling-TriClamp og butterflyventiler.
Trenger nå bare å hente mine kjøleskap som er utlånt til @Staro på Torshovbryggeriet, så er jeg i gang
Finn Berger
Moderator
Kombinasjonen av den praksisen og en god topphøster som wyeast 1318, som legger et tjukt og tett teppe av seig gjær over ølet, tror jeg har noe for seg. Men det har sjølsagt noe for seg å ha total kontroll, også.
Jeg har brygget noen NEIPA'er nå, uten hverken ståltanker, CO2 eller fat, og de har i alle fall ikke blitt utsatt for noen katastrofal oksidering. Fargen har holdt seg fint, og de har i det hele tatt ikke tapt seg så mye i den perioden de har bodd sammen med oss - opptil halvannen måned har det vel vært. Jeg kan godt innrømme at de ikke er like overveldende aromabomber som gode kjøpe-NEIPA'er, men de har vært veldig drikkbare likevel.
(Satte akkurat ei flaske av den siste opptappede i fryser'n for en første test. Litt tidlig, kanskje - det er bare tre dager siden jeg tappet den opp
.)Jeg skal innrømme at det @Marius K. skriver, gjør litt vondt et eller annet sted. Jeg vil veldig gjerne at det skal være helt greit å gjøre det enkelt
.
Jeg hadde samme kvalitetsopplegg på en 60-liters blåtønne fra Felleskjøpet, men bytta ut den med en CF15 unitank fra Spike rett før jul. Selvfølgelig spilte blingfaktoren høyere enn noe annet... Når jeg tørrhumler kan jeg kontinuerlig 'flushe' med CO2, jeg kan kaldkræsje med tilførsel av CO2, og jeg kan overføre i lukket sløyfe med tilføring av CO2. Dette har ført til at ølet mitt har hevet seg i kvalitet.... Men, jeg innrømmer lett at jeg i tillegg til funksjonaliteten synes blingfaktoren er tøff
Innenfor halvannen måned har vel ikke jeg heller opplevd noen katastrofer, men øker du til 3 måneder, så...
Jeg har egentlig gitt opp tørrhumling, tror jeg. Jeg laget en "West Coast IPA" der jeg brukte hop stand ved ca 80 grader i 10-20 minutter, og synes det ga en god humlearoma. NEIPA har jeg aldri forsøkt meg på, og jeg har heller ikke drukket mye av det, men synes det er en øltype jeg fint kan overlate til andre å brygge.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Det finnes et godt alternativ for tørrhumling om man har fat:Det er ingen tvil om at det er en viss blingfaktor over disse lekre rustfrie stål(uni)tankene til f.eks. SS Brewtech og Spike, men jeg synes faktisk kvaliteten på ølet mitt har blitt bedre etter at jeg kjøpte meg en slik. Da tenker jeg i hovedsak på de humlerike ølene. Jeg er veldig glad i å brygge NEIPA, og etter at jeg byttet ut brewbucket'en min med en unitank har jeg opplevd en kvalitetsøkning i form av økt holdbarhet, og et friskere øl. Hovedgrunnen er en mye mindre eksponering mot oksygen. Når jeg tørrhumler kan jeg kontinuerlig 'flushe' med CO2, jeg kan kaldkræsje med tilførsel av CO2, og jeg kan overføre i lukket sløyfe med tilføring av CO2. Dette har ført til at ølet mitt har hevet seg i kvalitet. Når det er sagt er det helt sikkert mange andre måter man kunne løst dette på med betydelig rimeligere utstyr. Men, jeg innrømmer lett at jeg i tillegg til funksjonaliteten synes blingfaktoren er tøff
Ble det Spike på deg @msevland?
Kapp stigerøret et par cm og kjør hele gjæringsprosessen på fat. Sett en blowoff på gass-ballocken. Da kan man flushe av hjertens lyst etter tilsetninger. Så er det bare å skyve ølet over på et annet fat i lukket system når det er ferdig. Det er sjelden jeg tørrhumler, men denne metoden fungerer bra oss oss.
Marius K.
Norbrygg-medlem
Jeg skal innrømme at det @Marius K. skriver, gjør litt vondt et eller annet sted. Jeg vil veldig gjerne at det skal være helt greit å gjøre det enkelt
Virkelig ikke meningen å spre smerte
Det er helt greit å gjøre det enkelt. Man gjør ting på den måten man selv ønsker, og er man fornøyd, så er det jo ingen ting som er bedre enn det.Min metode gir meg ikke et helt oksygenfritt miljø, og det er nok flere som gjør det mer omstendelig enn hva jeg gjør også, men jeg synes selv at holdbarheten på humleølene mine har blitt bedre etter at jeg tok i bruk Unitanken. Min siste NEIPA hadde jeg over 300 gram tørrhumle i på 19 liter. Det ble tappet på fat i overgangen november/desember 2018, og jeg tok siste skvett av fatet for et par uker siden. Etter ca. 4 mnd på fat hadde det selvfølgelig mistet noe humlepiff, og ølet var klarnet en del, men det smakte fortsatt bra. Ingen oksidering å spore (av sjenerende karakter, i hvert fall).
Jeg tror dette med oksidering er mest merkbart i NEIPA hvor man bruker 'ekstreme' mengder humle, og hvor man gjerne tørrhumler et par ganger. Jeg skulle ikke tro det var et like 'stort problem' i f.eks. en APA (eller til og med en god 'gammeldags' IPA) hvor man gjerne tørrhumler én gang med mer beskjedne mengder sammenlignet med NEIPA. Jeg har ikke brygget en APA på Unitanken enda, men jeg har tidligere vært meget fornøyd med mine gjæret i vanlige gjæringskar av plast, og flasket på ordinær måte med omstikking og tilsetting av sukkerlake. På tide å brygge en ny APA!
Marius K.
Norbrygg-medlem
Det er selvfølgelig en mulig løsning. Jeg har aldri testet dette, så det blir synsing, men en utfordring her (som sikkert også enkelt lar seg løse) er at man da må kappe nok av stigerøret til å få plass til gjærkake og solide mengder med humletrub dersom man eksempelvis brygger NEIPA. Man vil jo gjerne ha fullt fat av sluttproduktet, men her går det mye bort i trub. Man kan selvfølgelig fordele ølet til gjæring og gjære i to fat... Kapper man litt for lite av stigerøret vil det kunne tette seg ved overføring. Da er det enklere med en roterbar racking arm, og muligheten for eventuelt å kunne dumpe om det er krise. Uansett, jeg har ingen problem med å innrømme at blingfaktoren har hatt en viss betydning for min anskaffelse, samtidig har det og gitt mine humlerike øl (les: NEIPA) et løft. Men, den effekten kunne man som sagt (og som du har foreslått en måte å gjøre det på) fått til med enklere og billigere metoder.
Finn Berger
Moderator
Virkelig ikke meningen å spre smerte
Min metode gir meg ikke et helt oksygenfritt miljø, og det er nok flere som gjør det mer omstendelig enn hva jeg gjør også, men jeg synes selv at holdbarheten på humleølene mine har blitt bedre etter at jeg tok i bruk Unitanken. Min siste NEIPA hadde jeg over 300 gram tørrhumle i på 19 liter. Det ble tappet på fat i overgangen november/desember 2018, og jeg tok siste skvett av fatet for et par uker siden. Etter ca. 4 mnd på fat hadde det selvfølgelig mistet noe humlepiff, og ølet var klarnet en del, men det smakte fortsatt bra. Ingen oksidering å spore (av sjenerende karakter, i hvert fall).
Jeg tror dette med oksidering er mest merkbart i NEIPA hvor man bruker 'ekstreme' mengder humle, og hvor man gjerne tørrhumler et par ganger. Jeg skulle ikke tro det var et like 'stort problem' i f.eks. en APA (eller til og med en god 'gammeldags' IPA) hvor man gjerne tørrhumler én gang med mer beskjedne mengder sammenlignet med NEIPA. Jeg har ikke brygget en APA på Unitanken enda, men jeg har tidligere vært meget fornøyd med mine gjæret i vanlige gjæringskar av plast, og flasket på ordinær måte med omstikking og tilsetting av sukkerlake. På tide å brygge en ny APA!
Nå har vi havnet godt utafor trådtemaet, men jeg klarer ikke å ikke kommentere humlebruken din
. Du tørrhumler med 16 gram per liter, om ikke hueregninga mi er helt utafor, og da er antakelig - hvis det siste jeg har lest/hørt om dette, stemmer - minst halvparten bortkasta. Ølet blir rett og slett metta. Når det gjelder citrus/frukt, går grensa ved 4 gram per liter, mens den går ved 8 gram for urter/te. (Fra en Beersmtith-podcast, men jeg husker i farten ikke hvilken.)Stan Hieronymus går inn for å bruke mindre til tørrhumling, og mer i WP: Hops and IPAs with Stan Hieronymus - BeerSmith Podcast #189 | Home Brewing Beer Blog by BeerSmith™
Hvor lenge humlefriskheta holder seg, avhenger også av hvilke humler som brukes. Noen taper seg veldig fort. Mosaic skal være en sånn, og Mandarina Bavaria en annen. (Espen Kinn i en av de siste Vestkast-episodene.)
