Det finnes veldig mange tråder på forumet rundt valg av kjøleskap / fryser. Lett litt.
Har søkt, men ikke funnet noe om spesifikke merker og modeller
Sent from my iPhone using Tapatalk
Det finnes veldig mange tråder på forumet rundt valg av kjøleskap / fryser. Lett litt.
Et godt råd.Finner ikke noen konkret modell går stort sett i "finn noe gratis på finn"
Sent from my iPhone using Tapatalk
Har mine to første batcher stående til gjæring,
En jule øl på lager gjær som skal stå på 12 grader, men har målt alt i mellom 12 og 14.
En pale ale som skal stå på 20 grader, Men måker alt mellom 18,5 og 22.
Har nå innsett at jeg må skaffe meg bedre kontroll over gjæringstemperaturer.
Har lest opp og ned i mente på forumet her om frysere, kjøleskap, stc1000, inkbird osv.
Men så til det store spørsmålet, hva er det enkleste og beste opplegget? Har også sett på fermenteren fra grainfather med glycol kjøler. Men da snakker vi 20.000kr for et setup for 2 gjæringskar.
Elkjøp har en fryser og et kjøleskap som kan være aktuelt. Litt mer mikkmakk blir det vel med kjøl og frys kontra grainfather sitt opplegg.
Er det noen som kan gi meg anbefaling om hvor jeg burde begynne?
Mvh
Daniel Bråthen
Sent from my iPhone using Tapatalk
Usikker på hva du egentlig ber om...Har søkt, men ikke funnet noe om spesifikke merker og modeller
Usikker på hva du egentlig ber om...
Alle kjøleskap kjøler tilstrekkelig til gjærstyring, alle benkekjøleskap har kun plass til en gjæringsbøtte i høyden. Alle standard kjøleskap (60cm) er brede nok til en gjæringsbøtte...
Skal du derimot bruke det som kegerator, bruk Google lenken jeg viste over og legg på søkeordet Cornelius
Takker
Da blir det innkjøp av inkbird og kjøleskap!
Sent from my iPhone using Tapatalk
og du (som jeg) stort sett ikke trenger høyere temperatur enn det, behøver du ikke å koble til varmekilde heller.
Jeg kommer til å ha kjøleskapene i kjelleren som ligger på 12 grader nå om dagen. Sikkert noe høyere om sommeren, men jeg kjøper varmeplate for å være sikker per nå har jeg brygget på ølkit som ikke har noen forklaring på SG underveis, så har ikke målt SG under gjæring. Jeg lar de stå tiden ut og så måler jeg hva jeg får da
Sent from my iPhone using Tapatalk
Det lille jeg har plukket opp er at det er ett kritisk punkt når stormgjæringen begynner å dabbe av. Da skal temperaturen opp en grad eller så. Gjør man ikke dette kan gjæringen stoppe opp. Så må man ha en Diacetyl-rest på slutten. Ut fra hva jeg har lest og blitt fortalt kan dette arte seg f.eks. slik: Stormgjæring 18 grader, når denne begynner å gi seg går du opp til 19 og lar den stå der. Når SG er ca 25% av OG settes den på 21-22 grader for siste utgjæring.
Gjelder dette ale eller også lager?
Sent from my iPhone using Tapatalk
Dette er vel "klassisk ale" gjæring. Skal lage min første lager seinere denne uken og da tenkte jeg å prøve det som omtales som hurtiggjæring her på forumet. Ellers så vet jeg bare at normal gjæringstemp på lager er 10-12 grader, med diacetyl-rest på 15-17.
Du kan måle temperatur i et kjøleskap på mange måter som vil gi deg forskjellige fordeler / ulemper. Temperaturmåling er nødvendig med mindre du har 100% kontroll på romtemperaturen. Det er det svært få som har.... jeg tror at f.eks. inkbird som jeg selv kjøpte med programmerbare temperatursteg egentlig ikke er nødvendig. Jeg må ihvertfall følge med på stormgjæringen og måle SG underveis, og justere temperaturstegene manuelt...
...Du bør også kjøpe en varmeplate slik at temperatursvingningene blir minimale.
Forskjellig gjær er mer eller mindre påvirket av nedgang i temperatur. Belgiske gjærtyper kan stoppe helt opp, mens andre går kun i dvale og starter igjen når temperaturen stiger.Det lille jeg har plukket opp er at det er ett kritisk punkt når stormgjæringen begynner å dabbe av. Da skal temperaturen opp en grad eller så. Gjør man ikke dette kan gjæringen stoppe opp. Så må man ha en Diacetyl-rest på slutten. Ut fra hva jeg har lest og blitt fortalt kan dette arte seg f.eks. slik: Stormgjæring 18 grader, når denne begynner å gi seg går du opp til 19 og lar den stå der. Når SG er ca 25% av OG settes den på 21-22 grader for siste utgjæring.
Du kan måle temperatur i et kjøleskap på mange måter som vil gi deg forskjellige fordeler / ulemper. Temperaturmåling er nødvendig med mindre du har 100% kontroll på romtemperaturen. Det er det svært få som har.
Jeg måler ikke temperatur, jeg logger temperatur. Sikkert fordi jeg er i overkant interessert da det forteller meg mye om brygget.
Siden jeg designer temperaturloggere, logger jeg det aller meste. Det betyr ikke at jeg styrer alt - det betyr bare at jeg logger alt. Dette er en viktig forskjell.
Med en temperaturlogger, kan du i etterkant analysere hva som skjedde. Med en temperaturstyrer (ITC/STC), så styrer du.
Varme vs. kulde
Det man ikke ser ved å kun lese temperatur, er hvorvidt du får en jo-jo styring. Det er ikke uvanlig at tregheten i systemet sender temperaturne så høyt (overskyting) at kjøling starter. Dersom også denne overskyter nedad, vil varme og kulde kjempe mot hverandre kontinuerlig. Dette vil ikke ødelegge ditt øl, men det vil heller ikke fremme gode kvaliteter. Det vil derimot definitivt redusere levetiden på kjøleskap/fryser.
Styring
Du styrer hovedsakelig med en temperatursensor. Dette er vanligvis en K-sensor, en PT100, eller en ds18b20. Mange andre kan benyttes, men dette er de vanligste blandt bryggere. Sensoren kan festes/legges på forskjellige steder som gir fordeler og ulemper.
I gjæringskaret: gjøres oftest med en thermowell, eller på annen måte legges i selve brygget. Dette gir den mest korrekte temperaturen. Ulempen er at det er stor treghet i 25L ++ vørter, så endringer fanges opp sakte. Dette er derimot en fordel når varmeutviklingen kommer utenfra, som under stormgjæring da du måler i 'senter' av vørteren. Dersom du ikke bruker Thermowell, øker infeksjonsfaren og faren for co2-lekasje.
Utenpå gjæringskaret: gjøres ved at man legger sensor inntil gjæringskaret, isolerer med 'noe', eksempelvis en bit av et liggeunderlag, og fester med tape/stropp. Du måler nå i ytterkant av vørteren og vil følgelig reagerer raskere da ytterkant reagerer raskere enn i senter. Faren for infeksjon øker ikke ved denne teknikken, og faren for co2-lakasje er mindre.
I en flaske: dette er gjøres for å oppnå en raskere temp.endring enn med en Thermowell. Alt etter hvor stor flasken er, vil man oppnå høyere / lavere svingninger. Denne er derfor svært enkel å justere til ditt oppsett.
I luft: dersom du henger sensoren i luft inn i kjøleskapet (ambient), vil du meget hurtig fange opp og styre temperatursvingninger. Denne teknikken er derimot dårlig på å fange opp temperatursvingninger som kommmer innenfra under stormgjæring. Dette er derfor det andre ytterpunktet mht Thermowell.
What to do?
Jeg har målt og logget mye... og finner ikke en -1- teknikk som er best. De dekker forskjellige behov.
Jeg lar min gjær få litt spillerom, og styrer den derfor ikke hardt. Min personlige teori (synsing) er at gjær ikke liker å bli tvunget til noe som helst... Den ønsker litt frihet til å utvikle seg. Derfor styrer jeg innenfor rammer, i stedet for å sette absolutte temperatur-krav.
Avhengig av gjærtype, OG, øltype ++ bruker jeg forskjellige teknikker.
'Lav' OG, og 'snill' gjær: jeg styrer på ambient temp.
'Høy' OG og/eller Belgiske gjærtyper: styre med sensor festet på gjæringskar gjennom stormgjæring, deretter i ambient.
Er hva jeg gjør det rette?
Nei
Det er bare min metode [emoji4]
Noen tråder...
Oppsett av gjæringsskap og temperaturstyring
https://forum.norbrygg.no/threads/oppsett-av-gjaeringsskap-og-temperaturstyring.27275/
https://forum.norbrygg.no/threads/temp-kontroll-i-gjaeringsskap.37552/page-2#post-416945
Gjæringsskap - oppsett
https://forum.norbrygg.no/threads/varmekilde-i-gjaeringsskap-nodvendig.30574/page-2#post-316589
Avhengig av gjærtype, OG, øltype ++ bruker jeg forskjellige teknikker.
'Lav' OG, og 'snill' gjær: jeg styrer på ambient temp.
'Høy' OG og/eller Belgiske gjærtyper: styre med sensor festet på gjæringskar gjennom stormgjæring, deretter i ambient.