Ølarrangement på Teknisk museum torsdag 24. november 2022

Jørgen O

Dommer
Sentralstyre
Deler dette interessante arrangementet på Teknisk museum neste uke:

Brygger du øl? Er du interessert i ølhistorie, gjærens finurligheter og kjemi eller bare glad i øl? Dette er kvelden du bør besøke museet! I kveld kan du kjøpe deg en øl og høre tre spennende foredrag om øl!

Kl. 18.00 Ølbryggingens magiske kjemi, ved Lars Marius Garshol.
Hva er det egentlig som skjer når korn blir til øl? Det kan virke veldig komplisert, men foredraget viser hvordan ølbryggerne gjør stivelse om først til sukker og etterpå til alkohol. Vi lærer også om hvorfor øl var trygt å drikke før i tiden når man ikke hadde rent vann.

Kl. 18.45 Ølgjær – Vitenskap og hjemmebrygging, ved Tore Hage.
Bryggere har i mange hundre år visst at «gjær» er det som gjør arbeidet i en alkoholgjæring. Men hva gjær er og hvordan den gjør dette arbeidet ble først oppdaget av Louis Pasteur i 1857. Det var starten på en gjærvitenskap som fremdeles forbedrer forståelsen av ølprosessen både for de store bryggeriene og for hjemmebryggeren.

Kl. 19.30 Norsk øleksport til hele verden, ved Ingebjørg Eidhammer.
Visste du at Norge har vært en stor øleksportør? I siste halvdel av 1800-tallet kunne man drikke norsk øl i alle verdensdeler. Hvordan foregikk denne eksporten og smakte ølet godt på andre siden av jorda?

Lars Marius Garshol er forfatter og vår fremste ekspert på kveik og tradisjonsbrygg, Tore Hage er mikrobiolog og har 30 års erfaring fra norsk bryggerinæring, og Ingebjørg Eidhammer er konservator på Teknisk museum og skriver doktorgrad om etableringen av det moderne ølet i Norge.


https://www.facebook.com/events/s/ølmaraton/860014215153034/
 
Pokker, våkna i dag tidlig og kjente meg krasslin, så jeg holder meg hjemme:(. Håper noen kan formidle eventuelle slående interessante innsikter som jeg går glipp av nå:).
 
Håper noen kan formidle eventuelle slående interessante innsikter som jeg går glipp av nå:).
Spurte Tore Hage om han hadde noe å kommentere til utsagnet "Ikke pitch for mye gjær", og hva som eventuelt skjer som gjør at det er en ulempe.

Første svar var "For mye gjær?! Neineinei, det er da ikke noe som er for mye" i klassisk Tore Hage-stil. Deretter kom den gode oppsummeringen: Store gjærmenger fører til mindre spalting, og færre smakskomponenter. Lavere gjærmengder gir mer spalting, og flere smakskomponenter.

Så lærte vi også om historien til kongebilene i bakgrunnen, og hvorfor importøl er 0,35 liter fra en ivrig tilhører ;)
 
Han bekrefta også en diskusjon som har gått her tidligere: Oksygen"bombing" av vørter med rent oksygen, kan føre til at vørteren blir så metta av oksygen at gjæren ikke får jobba som den skal. Så mengden oksygen skal ikke følge "Jo mer, jo bedre"
 
Spurte Tore Hage om han hadde noe å kommentere til utsagnet "Ikke pitch for mye gjær", og hva som eventuelt skjer som gjør at det er en ulempe.

Første svar var "For mye gjær?! Neineinei, det er da ikke noe som er for mye" i klassisk Tore Hage-stil. Deretter kom den gode oppsummeringen: Store gjærmenger fører til mindre spalting, og færre smakskomponenter. Lavere gjærmengder gir mer spalting, og flere smakskomponenter.

Så lærte vi også om historien til kongebilene i bakgrunnen, og hvorfor importøl er 0,35 liter fra en ivrig tilhører ;)
Da vi var på Ringnes, sa han at det som var verdt å vite om gjær´, sto i boka Yeast av White og Zainasheff - som ganske mange av oss har lest. Og der listes det opp en lang rekke kalamiteter som vil kunne ramme øl som har fått for mye gjær: "less than ideal fermentation with high levels of diacetyl, acetaldehyde, and low atteuation. ... can also result in low or unexpected esters, yeast autolysis flavors, and poor head retention."

White og Zainasheff er ganske strenge her: "Consistent, high-quality beer requires precise measurements. One of the most important measurements, especially in terms of fermentation, is pitching rate. Without consistent pitching rates, flavor can change significantly ram batch to batch".
 
Spurte Tore Hage om han hadde noe å kommentere til utsagnet "Ikke pitch for mye gjær", og hva som eventuelt skjer som gjør at det er en ulempe.

Første svar var "For mye gjær?! Neineinei, det er da ikke noe som er for mye" i klassisk Tore Hage-stil. Deretter kom den gode oppsummeringen: Store gjærmenger fører til mindre spalting, og færre smakskomponenter. Lavere gjærmengder gir mer spalting, og flere smakskomponenter.

Så lærte vi også om historien til kongebilene i bakgrunnen, og hvorfor importøl er 0,35 liter fra en ivrig tilhører ;)
Da vi var på Ringnes, sa han at det som var verdt å vite om gjær sto i boka Yeast av White og Zainasheff - som ganske mange av oss har lest. Og der listes det opp en lang rekke kalamiteter som vil kunne ramme øl som har fått for mye gjær: "less than ideal fermentation with high levels of diacetyl, acetaldehyde, and low atteuation. ... can also result in low or unexpected esters, yeast autolysis flavors, and poor head retention."

White og Zainasheff er ganske strenge her: "Consistent, high-quality beer requires precise measurements. One of the most important measurements, especially in terms of fermentation, is pitching rate. Without consistent pitching rates, flavor can change significantly ram batch to batch".

Men her trur jeg man har kommet fram til et litt annet syn sida den boka kom ut. Vekta har skifta mot vektlegging av gjærhelse mer enn pitch rate, og mot betydninga av temperatur heller enn pitch rate når det gjelder regulering av estere.
 
Han snakket også om "rengjær", og om hvordan posene med tørrgjær ikke var i nærheten av å oppfylle kravene de (Ringnes) hadde til ren gjær. Det er altså muligheter for "villgjær" når man pitcher en pose US-05 rett i vørteren...
 
Han snakket også om "rengjær", og om hvordan posene med tørrgjær ikke var i nærheten av å oppfylle kravene de (Ringnes) hadde til ren gjær. Det er altså muligheter for "villgjær" når man pitcher en pose US-05 rett i vørteren...

Jeg tror nok Fermentis har ganske god kontroll, så vet ikke hvem han siktet til
mange produsenter oppgir også nettopp dette

  • Viable yeast > 1.0 *10^10 cfu/g
  • Purity : > 99.9 %
    • Lactic acid bacteria: < 1 cfu /10^7 yeast cell
    • Acetic acid bacteria: < 1 cfu /10^7 yeast cell
    • Pediococcus: < 1 cfu /10^7 yeast cell
    • Total Bacteria: < 5 cfu /10^7 yeast cell
    • “Wild” Yeast*: < 1 cfu /10^7 yeast cell
    • Pathogenic micro-organisms: in accordance with regulation
*EBC Analytica 4.2.6 – ASBC Microbiological Control-5D
 
Sist redigert:
Han snakket også om "rengjær", og om hvordan posene med tørrgjær ikke var i nærheten av å oppfylle kravene de (Ringnes) hadde til ren gjær. Det er altså muligheter for "villgjær" når man pitcher en pose US-05 rett i vørteren...
Uten å ta stilling til om det faktisk stemmer, så høres det i alle fall merkelig ut. Hvorfor skulle ikke f.eks. Fermentis være like gode til å propagere gjær som Ringnes?
 
Tilbake
Topp