Om å få sediment til å feste seg

[ThoSan]

Noen som har tips til hvordan man får sediment til å feste seg i flaskebunnen? Har sett at det er forskjell selv blandt store bryggerier der noen har sediment som er svært løst og vansklig å dekantere. Setter mitt første brygg til helga og vil gjerne gjøre alt for å minimere dette (for å glede husdragen).
Skal bruke whirlflock, cold crash, gelatin og muligens et inline filter for å minske bunnfall. Har lest at bruk av isinglass fører til løst sediment... Eller trur dere man bare må ta tiden til hjelp? Noen som har tanker rundt dette?

 

[Finn Berger]

Noen som har tips til hvordan man får sediment til å feste seg i flaskebunnen? Har sett at det er forskjell selv blandt store bryggerier der noen har sediment som er svært løst og vansklig å dekantere. Setter mitt første brygg til helga og vil gjerne gjøre alt for å minimere dette (for å glede husdragen).
Skal bruke whirlflock, cold crash, gelatin og muligens et inline filter for å minske bunnfall. Har lest at bruk av isinglass fører til løst sediment... Eller trur dere man bare må ta tiden til hjelp? Noen som har tanker rundt dette?

Det er vel først og fremst forskjell på de ulike gjærtypene?

Du trenger jo gjæren til karboneringen - og til å redusere oksygenet i ølet - så det er ingen god ide å forsøke å knekke den mest mulig. Jeg bruker bare supermoss (samme som whirlflock) og Clarex for å klarne ølet, ellers gjør jeg ingenting, og opplever ikke bunnfallet som noe problem. Men det er klart, de fleste av ølene mine må jeg helle opp med en viss forsiktighet, og det går så å si alltid tapt en liten slant. Men det plager meg lite.

Men samboeren min er ikke av dragetypen, da.

 

[KriHart]

Å sørge for å flaske med minimalt bunnfall er nok det som hjelper mest, utover hvilken gjærtype du bruker. Selv en gjær som bunnfeller tungt vil bli dratt med i dragsuget av hellingen dersom det er et tykt lag av den i bunnen, i min erfaring. Første steg er å få med minst mulig bunnfall (trub og humlerester) fra gryta over i gjæringskaret. Og så er det å ikke virvle opp noe bunnfall når du skal flaske, enten det er via et annet kar eller direkte fra gjæringsbøtta. Jeg tror at klarningsmidler, CC, gelatin, etc. har lite effekt dersom disse grunnelementene er på plass. Jeg bruker bare Whirlflock nå og da (kommer an på dagsformen), og jeg har kun et tynt lag med gjær i flaskebunnen, som ikke skaper noe problem ved høvelig korrekt helling over i glass.

 

[Forvirret]

Litt ot, men å gi sjefen et lite kurs i å tømme fra flaske kan være til stor hjelp.
Har gjort det flere ganger selv, like fånyttes hvær eneste gang.
Men glasset blir tømt uansett klarhet

 

[ThoSan]

Ja det er klart at man må helle riktig, har ingen problem men å dekantere ølla. MEN, jeg har bare lagt merke til så store forskjeller blandt pol-øl. Drakk en Kinn Vestkyst i helga (Ufiltert) og der var bunnfallet som limt, kunne tømme flaska oppned uten at noe fulgte etter.

 

[KriHart]

Et annet tiltak som går an er å bruke CBC-1, karboneringsgjær. Da kan du dosere til minste nødvendige mengde, og den bunnfeller hardt. Det er vel også en drapsgjær (fikk lyst til å bruke dette i stedet for killer strain ), så originalgjæren vil ikke formere seg opp samtidig. Men med normale krav til bunnfall vil jeg ikke tro det skal være nødvendig.

 

[ThoSan]

Et annet tiltak som går an er å bruke CBC-1, karboneringsgjær. Da kan du dosere til minste nødvendige mengde, og den bunnfeller hardt. Det er vel også en drapsgjær (fikk lyst til å bruke dette i stedet for killer strain ), så originalgjæren vil ikke formere seg opp samtidig. Men med normale krav til bunnfall vil jeg ikke tro det skal være nødvendig.

Dette har jeg ikke hørt om før! Mange takk! Er jo i utgangspunktet ganske genialt da jeg slipper å tenke på om orginalgjæra er sliten etter cold crash ute i bodø-vinden. Da fikk jeg noe nytt å lese meg opp på takk!

 

[Forvirret]

Fermentis har også en karboneringsgjær, F2.
Det er ikke en drapsgjær men er nok greiest å bruke når du er trygg på at
opprinnelig gjær har gjort jobben sin.
Den spiser visstnok flere sukkerarter enn cbc.

 

[Finn Berger]

Et aber med gjær som limer seg til bunnen, er at du får behov for å være ekstra nøye med reingjøringa. Et eksempel er Belle Saison - og den vil du ikke ha med over i andre brygg. Det gjelder så klart for CBC1, også - det blir som å slippe løs en ulv i saueflokken.

Noe jeg har lurt på i forbindelse med den siste: Hvis den tar livet av den gjæren du har brukt til å gjære ølet med, får du ikke da raskere et problem med autolyse? Antakelig tull, siden den blir brukt, men tanken slo meg. Det vil vel kanskje være et poeng å tilsette den noen dager før flasking, slik at likene av den drepte gjæren får bunnfelt seg? (Men det er kanskje standard prosdyre?)

 

[ThoSan]

Autolyse? Vet ikke hva det er men høres ikke bra ut... Lik i ølla, høres værtfall ikke bra ut
"Neida kjære, du blir ikke syk av bunnfallet, det er bare millioner av lik..."

Var forresten lite info pitching av CBC, tid og temp. Er vell kansje et poeng i å varme opp øllet etter cold crash før pitching for å ikke sjokke gjæra? eller rehydrere i kaldt vann?

 

[jab]

Dø gjær er ikke lik autolyse. Det blir kun autolyse om cellen dør og celleveggen sprekker og innholdet lekker ut, det kan skje med levende gjær ved dårlig helse også. Så i utgangspunktet er det slik at cellen dør men veggen er intakt. Står i Yeast boken en eller annen plass eller noe.

 

[Finn Berger]

Dø gjær er ikke lik autolyse. Det blir kun autolyse om cellen dør og celleveggen sprekker og innholdet lekker ut, det kan skje med levende gjær ved dårlig helse også. Så i utgangspunktet er det slik at cellen dør men veggen er intakt. Står i Yeast boken en eller annen plass eller noe.

Neida - men jeg sa ikke at død gjær umiddelbart autolyserer, heller. Det jeg skrev, var at det kanskje var tenkelig at en raskere fikk et problem med autolyse. Og her er det jo snakk om at hele populasjonen brått avgår ved en voldsom død. Dødsårsaken kan vel også tenkes å påvirke prosessen? (NB! Jeg bare spør.)

Hvor raskt en eventuelt får et problem med autolyse, er sikkert mer avhengig av andre faktorer. Jeg kan tenke meg at oppbvaringstemperatur er viktig. Ellers står det i Yeast (s.271) at for mye gjær i ølet når det settes til karbonering øker risikoen.

Jeg finner ikke noe om autolyse ved å bruke indeksen i Yeast utover det som står på side 271. Du husker ikke hvor/hva det var du leste? (Indeksen er ikke alltid fullstendig.)

@ThoSan Her er en enkel og grei artikkel om fenomenet: https://beerandbrewing.com/dictionary/DQXAk4DwuE/autolysis/
Det er ikke noe du skal bekymre deg om med mindre du brygger for langtidslagring. Hjembrygg drikkes stort sett opp lenge før død gjær på flaska begynner å gå i oppløsning og avgi usmak - med mindre du gjør det meste galt.

 

[jab]

Jeg finner ikke noe om autolyse ved å bruke indeksen i Yeast utover det som står på side 271. Du husker ikke hvor/hva det var du leste? (Indeksen er ikke alltid fullstendig.)

Ble usikker nå Finn. Det kan ha skjedd at jeg har lest det i en annen bok. Kan det være boka til Palmer da? Bare og lese kjapt igjennom .

 

[Finn Berger]

Ble usikker nå Finn. Det kan ha skjedd at jeg har lest det i en annen bok. Kan det være boka til Palmer da? Bare og lese kjapt igjennom .

hehe - gi meg et par minutter.

done: "When a yeast cell dies, it ruptures - releasing several off-flavors into the beer."

nei - jeg tror ikke det er den hele og fulle sannhet. Det er fra den første utgaven, som ligger på nett. Morsomt.

 

[ThoSan]

Neida - men jeg sa ikke at død gjær umiddelbart autolyserer, heller. Det jeg skrev, var at det kanskje var tenkelig at en raskere fikk et problem med autolyse. Og her er det jo snakk om at hele populasjonen brått avgår ved en voldsom død. Dødsårsaken kan vel også tenkes å påvirke prosessen? (NB! Jeg bare spør.)

Hvor raskt en eventuelt får et problem med autolyse, er sikkert mer avhengig av andre faktorer. Jeg kan tenke meg at oppbvaringstemperatur er viktig. Ellers står det i Yeast (s.271) at for mye gjær i ølet når det settes til karbonering øker risikoen.

Jeg finner ikke noe om autolyse ved å bruke indeksen i Yeast utover det som står på side 271. Du husker ikke hvor/hva det var du leste? (Indeksen er ikke alltid fullstendig.)

@ThoSan Her er en enkel og grei artikkel om fenomenet: https://beerandbrewing.com/dictionary/DQXAk4DwuE/autolysis/
Det er ikke noe du skal bekymre deg om med mindre du brygger for langtidslagring. Hjembrygg drikkes stort sett opp lenge før død gjær på flaska begynner å gå i oppløsning og avgi usmak - med mindre du gjør det meste galt.

Takk for linken, her fikk jeg masse nytt å bekymre meg for

 

[KriHart]

Et aber med gjær som limer seg til bunnen, er at du får behov for å være ekstra nøye med reingjøringa. Et eksempel er Belle Saison - og den vil du ikke ha med over i andre brygg. Det gjelder så klart for CBC1, også - det blir som å slippe løs en ulv i saueflokken.

Dette stemmer vel ikke? CBC-1 spiser bare helt enkle sukkerarter, og vil således være mer som å slippe løs et dovendyr i en saueflokk.

 

[Holmentoppen]

Hadde CBC-1 skapt masse problemer for hjemmebryggere, ville nok onkel Google fått greie på det. Bruker den alltid de gangene jeg karbonerer naturlig (senest i dag ). Ingen ting å bekymre seg for.

 

[ThoSan]

Hadde CBC-1 skapt masse problemer for hjemmebryggere, ville nok onkel Google fått greie på det. Bruker den alltid de gangene jeg karbonerer naturlig (senest i dag ). Ingen ting å bekymre seg for.

Cold crasher du først og hvis du gjør det hvilken temp pitcher du cbc på?

 

[Birhanen]

Du kan også å prøve å karbonere lett. Overkarbonering vil ta med seg mye gjær opp ved åpning av flaska fordi den oppløste CO2’en vil danne gassbobler rundt gjærpartiklene og løfte hele stasen med seg.

 

[Holmentoppen]

Cold crasher du først og hvis du gjør det hvilken temp pitcher du cbc på?

Jeg CCer på fat og overfører til flasker med beergun. Ølet er kaldt ved pitching. Bruker en 5 ml sprøyte og drypper 3 dråper rehydrert CBC-1 i hver flaske. Sukkeret er som regel vanlige Eldorado sukkerbiter. Denne gjæren sitter spikret i bunnen.