Online-kurs i bruk og vedlikehold av pH-meter 30. november

[Jørgen O]

Lær deg det grunnleggende om pH og hvordan det kan forbedre bryggemetoden din. Kurset vil også gi deg innsikt i hvordan instrumentet skal brukes og oppbevares, og du får noen nyttige tips om «do’s and don’ts» i pH-verdenen. Kursholder er Anders Gjørwad Hagen (@AndyHagen). Foruten å være en dyktig hjemmebrygger, jobber han med vannforskning til daglig.

Du må være Norbrygg-medlem for å delta, og møtet er åpent for medlemmer i alle fylker. Arrangementet foregår i Zoom. Lenke vil bli sendt til de påmeldte.

Meld deg på i Hoopla.

 

[Armas]

Jeg gikk glipp av dette kurset - ble det tatt opp?

Mvh
Armas

 

[LarsUlv]

Jeg gikk glipp av dette kurset - ble det tatt opp?

Mvh
Armas

Da er du veldig rask!! For kurset er om 1 uke....

 

[Armas]

Jøss! snakk om å være sløv

Påmeldt!

 

[loebrygg]

Er det poeng i å bli med på dette kurset uten pH-meter og kun en pH-strips igen?
Er fortsatt interesant med pH, vann og mineraler

 

[Jørgen O]

Er det poeng i å bli med på dette kurset uten pH-meter og kun en pH-strips igen?
Er fortsatt interesant med pH, vann og mineraler

Absolutt. Du vil få grunnleggende kunnskap om pH, vann, vannjustering, etc., som også er nyttig selv for den som ikke har ambisjoner om å gå til anskaffelse av pH-meter.

 

[loebrygg]

Kræsjer jo perfekt med Skilling open finalen (Carlsen -So)
men vi får se, kanskje litt multitasking

 

[Jørgen O]

Takk til @AndyHagen for et supert kurs i kveld!

Vi minner om det oppfølgende vannjusteringskurset 18. januar. Billett til det og andre Norbrygg-arrangementer online finner du her: Norbrygg - norsk hjemmebryggerforening | Se arrangementer og kjøp billetter

 

[YngveKL]

I dag kom livet i veien, fikk ikke vært med på kurset Noen som kunne kommet med noen viktige punkter å passe på?

 

[Finn Berger]

Flott kurs. Gleder meg alt til vannjusteringskurset.

I dag kom livet i veien, fikk ikke vært med på kurset Noen som kunne kommet med noen viktige punkter å passe på?

Noen punkter jeg tok ned:

Veldig greit med trygg info om hva du kan oppbevare pH-meteret i, og hva ikke: Aldri i bare vann, i alle fall ikke i helt reint vann (batterivann, destillert vann). Poenget er at du da tynner ut væsken inne i elektroden. Men du kan ha det stående i vanlig vann med en liten skvett kaliumklorid i gjennom bryggedagen. Ikke la det bli stående i vørter, heller, for du vil få avleiringer på elektroden. Ta måling, og skyll. Du kan skylle med vanlig drikkevann eller batterivann.

For oppbavaring er det eneste som duger over tid en 3 mol oppløsning av kaliumklorid i batterivann. En midlertidig løsning er bufferløsning, men ikke over lang tid.

NB! Alltid oppbevare meteret stående.

Skulle elektroden tørke ut, lar du den stå i minimum 30 min i buffer 7. Antakelig helst en god del lengre.

Begynner elektroden å bli treig, kan du prøve å la den stå i buffer 4 over natta.

Begynner den å bli dårlig, kan du prøve å rense den med en oppløsning av 1 ml 30% saltsyre til 100 ml batterivann. La stå i en time, og skyll godt. Alternativ: En 0,1% oppløsning av hydrogenperoksyd. Stå i bare ett minutt. Skyll godt.

 

[JohnH44]

Dette var et prima foredrag! Keep'm coming!
Så har jeg noen spørsmål:
1) Kan vi få repetert hvorfor vi skal bruke plastbeger og ikke glass?
2) Til oppbevaring leser jeg om både 3 og 4 M KCl løsning. Betyr det noe hvilken jeg velger?
3) Til bufferløsning finnes både pH 6.86 og 7. På noen pH metere kan vi velge. Jeg foreslår at dette blir nevnt i tråden og kanskje i neste kurs. Kanskje det kan være et moment i den eventuelle evalueringen av pH metere.
Cheers

 

[AndyHagen]

Takk for en fin tilhørerskare på foredraget, og alle gode tilbakemeldinger!

Godt oppsummert @Finn Berger !
Merk at nødløsningene med saltsyre og hydrogenperoksid er absolutt siste utvei hvis elektroden er på vei mot søppelbøtta. I lab-sammenheng pleier vi ikke la det gå så langt før vi bytter ut elektroden, så dette har jeg ikke testet ut i praksis selv!

 

[AndyHagen]

Dette var et prima foredrag! Keep'm coming!
Så har jeg noen spørsmål:
1) Kan vi få repetert hvorfor vi skal bruke plastbeger og ikke glass?
2) Til oppbevaring leser jeg om både 3 og 4 M KCl løsning. Betyr det noe hvilken jeg velger?
3) Til bufferløsning finnes både pH 6.86 og 7. På noen pH metere kan vi velge. Jeg foreslår at dette blir nevnt i tråden og kanskje i neste kurs. Kanskje det kan være et moment i den eventuelle evalueringen av pH metere.
Cheers

Takk, John!
Hvis elektrodetuppen er veldig godt beskyttet er det greit med glass. Jeg anbefaler generelt plast fordi elektrodetuppen er skjør og kan være eksponert, og dermed i fare for å knuse mot glasset.

3M er standard, men sjekk hva det står i manualen for ditt meter. Hvis de mener det skal ha 4M, så er dette riktig. Hvis ikke annet er angitt, velg 3M.

vedr buffere så var vi innom dette, men kanskje det var rett før foredraget startet. Buffer 4 og 7 (og 10) er det vanligste. Hvis du har et meter der det skal brukes 6,86 så må dette følges. Jeg kjenner ikke alle meterne, men noen kan være rigide på at de skal ha 4+7 og ikke noe annet, evt 6,86. Det er ikke mulig for meg å generalisere på dette, så kikk innom manualen.

 

[JohnH44]

Takk for svar.
Jeg har sett på et pH meter fra Extech. Det har kun 7. Bryggselv selger et fra Milwaukee hvor en kan velge i setting 6.86 og 7. Dermed blir jeg friere til å kjøpe buffer. Ebay har rimelige løsninger. Håper de er "good enough for government work".
Cheers

 

[Finn Berger]

Takk for en fin tilhørerskare på foredraget, og alle gode tilbakemeldinger!

Godt oppsummert @Finn Berger !
Merk at nødløsningene med saltsyre og hydrogenperoksid er absolutt siste utvei hvis elektroden er på vei mot søppelbøtta. I lab-sammenheng pleier vi ikke la det gå så langt før vi bytter ut elektroden, så dette har jeg ikke testet ut i praksis selv!

Jeg har sett det anbefalt å reingjøre elektroden med en spesialløsning som en vedlikeholdsrutine - kanskje en gang i måneden. Nå gjelder det antakelig utstyr som brukes mer jevnlig enn det en hjemmebrygger gjør, og de koster litt: https://www.elfadistrelec.no/no/los...NQZlgm67DpPWrc8M-dV4cafg6Wja5gZRoCRUMQAvD_BwE. Kunne disse "nødløsningsløsningene" du ga oppskrift på, brukes i stedet? Eller utsetter de elektroden for såpass røff behandling at det ikke er tilrådelig? (Du sa vel nesten det - jeg måtte bare spørre.)

Et par spørsmål som har dukka opp i etterkant:

1. Elektroden i Hanna-meteret mitt er godt beskytta mot å komme i kontakt med materialet jeg har prøven i, så jeg ser ikke noe poeng i å måle i et plastbeger. Jeg bruker et desilitermål av stål med hank, som jeg ankrer opp på kanten av en større beholder med kaldt vann for å kjøle ned prøven (som du anbefalte), og måler direkte i det. Det kan da ikke bli feil, det?
2. Hvor viktig er det å trekke vannet av elektroden med litt tørkepapir før måling? Jeg bare rister det av.
3. Du snakka om at vi kan forholde oss til enten den verdien meteret viser etter at vi har rørt litt rundt i prøven med det, eller den verdien det "kryper" til når det etterpå får stå i ro i prøven. Men det kan vel ikke være sånn at begge disse verdiene er like gode; en av dem må jo være den riktige? Og det må da være viktig, om man prøver å treffe sonen for "ideell pH", som er relativt smal, å velge den riktige verdien? Jeg regner med at det er den verdien meteret viser når det får tenkt seg om litt, som er den faktiske pH-verdien, så vi bør vel da vente til vi har fått opp den? (Nå har jeg helt ny elektrode, og den kryper så å si ikke, men den gamle, som jeg nok brukte alt for lenge, holdt etter hvert på en halv evighet.)
4. pH-meteret mitt (Hanna 98128) har en snedig liten detalj: "unique extendable cloth junction to clear any clogging that occurs". Jeg skjønner ikke så veldig mye av hva denne gjør, annet enn at den er vesentlig for at pH-meteret skal kunne "lese" prøven (???). Poenget med denne patenten er at du, når den begynner å fungere dårlig pga. avleiringer som legger seg på den, kan trekke den ut og avdekke rein og fin ny overflate. Den er vrien å finne - jeg måtte til med lommelykt - og den er også vrien å få tak på. Jeg brukte en fin pinsett, og var veldig redd for å skade elektroden. Men det går å få det til.
   Kan du si noe om denne detaljen? Er den vanlig på andre pH-metere, også? Og hvilke tegn skal du se etter for å avgjøre når det er på tide å finne fram pinsetten?

Jeg fikk lurt inn et spørsmål i går som vel hører mer hjemme i neste kurs, om vannjustering: Hvis du later som om du har RO-vann, og legger inn det i Brunwater for å kalkulere pH-justering og salttilsetninger, hvor stor forskjell blir det egentlig mellom det du da får ut, og det du får ut om du legger inn verdiene fra en typisk norsk vannrapport, f.eks. fra Oslo? Vanlig norsk vann er jo langt bortimot mineralfritt. Mitt har f.eks. mindre enn 2,5 ppm klorid og mindre enn 5 ppm sulfat, og det er en neglisjerbar mengde sett i forhold til hva maltet tilfører. Med mindre du er ekstremt pirkete, som jo noen er (ikke jeg, altså!!).

Jeg bruker ikke disse kalkulatorene, men hvis noen som har vanlig norsk bløtt overflatevann, og som bruker f.eks. Brunwater, kunne sjekke hva forskjellen blir på ingenting og de verdiene som vannrapporten deres inneholder, hadde det vært interessant.

 

[loebrygg]

Kan jeg ganske enkelet sette Oslovann til pH 7, eller bør jeg være mer nøyaktig?
Ser at det ikke påvirker pH, etter at jeg har lagt inn malt og salter så mye uansett

 

[Jørgen O]

Kan jeg ganske enkelet sette Oslovann til pH 7, eller bør jeg være mer nøyaktig?
Ser at det ikke påvirker pH, etter at jeg har lagt inn malt og salter så mye uansett

Hvorfor i så fall ikke heller bruke noe som er nærmere middelverdiene som kommunen oppgir? Selv har jeg lagt inn 7,6 som snitt av middelverdiene kommunen oppga for 2019.
Drikkevannskvalitet

 

[loebrygg]

men alkalitet har mer å si ser jeg
kommunen oppgir dette som mmol/L, greit nok det, men mmol hva da?
Ser man kan omgjøre dette til ppm/mg HCO3/CaCO3 ved å gange med molvekten (61 g/mol eller 100 g/mol for CaCO3)
men hvorfor skal man da plutselig gange med 50 for CaCO3 når molvekten er 100 g/mol?
Regner med det har noe med hvordan kalkulatorene fungerer og protolyseringa til basene, forstår det men gidder noen forklare
uten at det sikkert spiller noen rolle..
Og spiller det noen rolle om man velger bikarbonat eller hardhet(CaCO3) i BF?

 

[Finn Berger]

men alkalitet har mer å si ser jeg
kommunen oppgir dette som mmol/L, greit nok det, men mmol hva da?
Ser man kan omgjøre dette til ppm/mg HCO3/CaCO3 ved å gange med molvekten (61 g/mol eller 100 g/mol for CaCO3)
men hvorfor skal man da plutselig gange med 50 for CaCO3 når molvekten er 100 g/mol?
Regner med det har noe med hvordan kalkulatorene fungerer og protolyseringa til basene, forstår det men gidder noen forklare
uten at det sikkert spiller noen rolle..
Og spiller det noen rolle om man velger bikarbonat eller hardhet(CaCO3) i BF?

Mulig du finner noen svar her: Hardhet (vann) – Wikipedia

 

[Nordlands]

men alkalitet har mer å si ser jeg
kommunen oppgir dette som mmol/L, greit nok det, men mmol hva da?
Ser man kan omgjøre dette til ppm/mg HCO3/CaCO3 ved å gange med molvekten (61 g/mol eller 100 g/mol for CaCO3)
men hvorfor skal man da plutselig gange med 50 for CaCO3 når molvekten er 100 g/mol?
Regner med det har noe med hvordan kalkulatorene fungerer og protolyseringa til basene, forstår det men gidder noen forklare
uten at det sikkert spiller noen rolle..
Og spiller det noen rolle om man velger bikarbonat eller hardhet(CaCO3) i BF?

Calcium Carbonate (CaCO3) + Carbon Dioxide (CO2) + Water (H2O) = Calcium Bicarbonate Ca(HCO3)2
Dvs. 1 mol HCO3 tilsvarer 0,5 mol CaCO3, som da er 50 gram.
Ref. https://www.waterboards.ca.gov/drin...s/drinkingwaterlabs/AlkalinityConversions.pdf

Tillegg: Det virker altså som man må anta at alkalinitet oppgitt i mmol/l er HCO3.