Tenkte om det var mulig å spore et mønster ved å sammenligne målinger under selve bryggingen som ble gjort i stålbeger og ferdig øl som er målt i en annen beholder. Hvis det er stålbegeret som påvirker så vil det være ganske store forskjeller mellom målingene gjort i mesk, kok og post boil, og i ferdig øl.
PH meter avvik ved måling
- Trådstarter Vinnes Ølet
- Startdato
Tenkte om det var mulig å spore et mønster ved å sammenligne målinger under selve bryggingen som ble gjort i stålbeger og ferdig øl som er målt i en annen beholder. Hvis det er stålbegeret som påvirker så vil det være ganske store forskjeller mellom målingene gjort i mesk, kok og post boil, og i ferdig øl.
Finn Berger
Moderator
Til en viss grad vil pH i mesk også vise seg i det ferdige ølet - så lenge du ikke justerer seinere, selvfølgelig. Men jeg er litt usikker på hvilke faktorer som kan virke inn og forstyrre måten lav/høy pH vil forplante seg videre på.
Vinnes Ølet
Norbrygg-medlem
Testet en ferdig karbonert Wit, ph 4,36 i glass ph 4,48 i samme stålbeger. testet dagens springvann ph 6,70 i glass ph 6,71 i samme stålbeger
ikke til å bli klok på.
ikke til å bli klok på.
Finn Berger
Moderator
Merkelig. Det er vel det motsatte av det du har opplevd tidligere?
Men det er mulig det er litt ugreit å teste et karbonert øl, og at det lett vil gi ulike målinger. Virker ikke helt urimelig. Springvanntesten gir jo det resultatet jeg ville vente.
Vinnes Ølet
Norbrygg-medlem
Nei ikke motsatt, det er målt for høye verdier i stålbegeret hele veien, det var grunnlaget for mye lactol, men at det gir like verdier i vann vedmåling i stål/glass var snodig.
Finn Berger
Moderator
ah - jeg surra der, ja. Så da er det "normalt galt", da
. Men om du prøver noe annet enn akkurat karbonert øl? Jeg ser for meg at det vil kunne varierere ganske fort, siden kullsyra jo begynner å gå ut med en gang du heller opp.
Vinnes Ølet
Norbrygg-medlem
Kanskje en kan prøve kalibrering i glass først og gjenta i stålbegeret etterpå? Skal ihvertfall prøves ut på vørter ved neste brygg med forskjellige varianter av beger, må være et eller annet som skjer når en måler vørter i stålbegeret, blir det likt i glass, papp, plast vet jeg at stål blir synderen.ah - jeg surra der, ja. Så da er det "normalt galt", da
Men om du prøver noe annet enn akkurat karbonert øl? Jeg ser for meg at det vil kunne varierere ganske fort, siden kullsyra jo begynner å gå ut med en gang du heller opp.
Finn Berger
Moderator
Kalibrere i glass først, ja, og så bare helle kalibreringsvæska over i stålbeger etterpå og sjekke - hvis du likevel skal kalibrere. (Jeg gjør ikke det så ofte, pH-meteret er rimelig stabilt.) Det høres ut som en vanntett prosedyre.
Hvis stålbegeret gir gal måling, vil du kanskje ikke få kalibrert pH-meteret ditt om du bruker det? Mitt sier "wrong" hvis det ikke finner en oppløsning med riktig pH når det dyppes i 4-oppløsningen. (Nå forutsetter jeg at det funker med den nøytrale oppløsningen. Det så jo sånn ut.)
Finn Berger
Moderator
Nå har jeg sjekket pH i dagens mesk med nykalibrert pH-meter m. nye batterier. Jeg tok to prøver samtidig, en i et lite kjøkkenglass, og en i et lite stålbeger. De viste nøyaktig samme verdi. (Kalibreringen skjedde forøvrig i eggeglass i glasert steintøy.)
.)
Vinnes Ølet
Norbrygg-medlem
Begynner snart å tro dert er noe galt med mitt ph meter. Har et gammelt fra olbrygging.no som er helt greit, men må få nye batterier før testing opp mot Testo ph meteret. På den måten utelukke feil på ph meteret. Prøve å få til en endelig konklusjon på stålbegeret ved neste bryggedag, det kan jo være noe med "Kina stålet"
Vinnes Ølet
Norbrygg-medlem
Tok et søk på nettet ang. oppbygging av PH meter, helt klart at det kan være noen feilkilder ved måling.
pH-metrets oppbygging
Definisjonen av pH: pH er den negative logaritmen til H+-konsentrasjonen (konsentrasjonen av hydrogen-ioner) i en løsning, eller med andre ord et mål på hvor sur eller basisk løsningen er. Jo flere H+-ioner det er i løsningen, jo surere er den.
pH-metret består av to elektroder som er koblet til et meter som kan måle små spenninger i millivolt. Når elektrodene settes ned i en løsning virker pH-metret som en galvanisk celle. Den ene elektroden er en referanseelektrode som i prinsippet har et fast potensial. Den andre elektroden er en glasselektrode som er ione-spesifikk i forhold til H+-ioner. Elektroden er basert på at det oppstår en elektromotorisk spenning over en tynn glassmembran som skiller to løsninger med forskjellig pH. Spenningen som oppstår er avhengig av løsningens pH-verdi og den registreres av metret som er kalibrert til å gi pH-verdier direkte. De to elektrodene bygges ofte sammen til en enhet og det er slike kombinasjonselektroder/pH-metere som vi benytter til våre pH-målinger.
Kalibrering
Det kan bare foretas relative målinger med et pH-meter, og metret må derfor kalibreres før måling. Det er verdien av standardløsningen som bestemmer pH-verdien som måles. Kalibreringen foregår ved hjelp av standardløsninger med kjent, stabil pH-verdi. Ofte brukes det to kjente kalibreringsløsninger (f.eks pH 4 og 7) til kalibrering.
Temperatur
H+-ioner beveger seg i ulik hastighet ved ulike temperaturer i løsningen. pH-elektrodene vil derfor måle færre eller flere H+-ioner avhengig av væsketemperaturen. De fleste pH meterne som brukes kompenserer imidlertid automatisk for variasjoner i temperatur under målingene slik at vi slipper å tenke på det.
Feilkilder ved måling
Ved praktiske målinger kan andre feil enn feil ved kalibrering og drift i apparatet oppstå. Om en måler pH i løsninger med lavt ledetall f.eks. nesten rent vann, vil en kunne få feil p.g.a. stor ohmsk motstand i løsningen. Opptak eller utskillelse av gasser (f.eks. CO2) kan også påvirke måleverdiene. Dessuten vil høy konsentrasjon av Natrium (Na+) føre til såkalt alkalifeil ved at Na+-ionene overtar H+-ionenes funksjon. Røring i løsningen kan også påvirke pH-avlesningene. Hvilke faktorer som bidrar til dette er imidlertid ikke helt avklart, men man mener at avviket avhenger av blant annet løsningens viskositet. Kalibrering og måling av pH bør derfor foregå uten røring.
Håndtering av elektrodene
Elektroden er en ømfintlig del av instrumentet og må behandles forsiktig. Glassmembranen/glasselektroden er meget tynnvegget og ømfintlig for støt. Den må ikke utsettes for støt eller skraping. Referanseelektrolytten (væsken) i kombinasjonselektrodene er mettet kaliumklorid (KCl) med sølvklorid (AgCl) (dvs. en spesialløsning). Denne løsningen er påfylt elektroden på forhånd. Det skal ikke være luftbobler i membranområdet.
Når pH-meteret ikke er i bruk skal elektroden stå i en spesiell oppbevaringsvæske eller i bufferløsning med pH 7. Oppbevar aldri elektroden i destillert eller deionisert vann! Ved riktig bruk og oppbevaring skal pH-elektrodene kunne vare i 2 år eller mer. Alle pH-metere vil imidlertid før eller siden slutte å virke på grunn av at det blir et konstant ionebytte mellom de to elektrodene.
Måling
Ved måling settes elektroden ned i løsningen slik at membranområdet/elektroden er helt dekt av løsningen. La elektroden stå rolig i løsningen til målingen har stabilisert seg. Før og mellom målingene skal elektroden skylles med (destillert) vann og tørkes forsiktig (Kleenex).
pH-metrets oppbygging
Definisjonen av pH: pH er den negative logaritmen til H+-konsentrasjonen (konsentrasjonen av hydrogen-ioner) i en løsning, eller med andre ord et mål på hvor sur eller basisk løsningen er. Jo flere H+-ioner det er i løsningen, jo surere er den.
pH-metret består av to elektroder som er koblet til et meter som kan måle små spenninger i millivolt. Når elektrodene settes ned i en løsning virker pH-metret som en galvanisk celle. Den ene elektroden er en referanseelektrode som i prinsippet har et fast potensial. Den andre elektroden er en glasselektrode som er ione-spesifikk i forhold til H+-ioner. Elektroden er basert på at det oppstår en elektromotorisk spenning over en tynn glassmembran som skiller to løsninger med forskjellig pH. Spenningen som oppstår er avhengig av løsningens pH-verdi og den registreres av metret som er kalibrert til å gi pH-verdier direkte. De to elektrodene bygges ofte sammen til en enhet og det er slike kombinasjonselektroder/pH-metere som vi benytter til våre pH-målinger.
Kalibrering
Det kan bare foretas relative målinger med et pH-meter, og metret må derfor kalibreres før måling. Det er verdien av standardløsningen som bestemmer pH-verdien som måles. Kalibreringen foregår ved hjelp av standardløsninger med kjent, stabil pH-verdi. Ofte brukes det to kjente kalibreringsløsninger (f.eks pH 4 og 7) til kalibrering.
Temperatur
H+-ioner beveger seg i ulik hastighet ved ulike temperaturer i løsningen. pH-elektrodene vil derfor måle færre eller flere H+-ioner avhengig av væsketemperaturen. De fleste pH meterne som brukes kompenserer imidlertid automatisk for variasjoner i temperatur under målingene slik at vi slipper å tenke på det.
Feilkilder ved måling
Ved praktiske målinger kan andre feil enn feil ved kalibrering og drift i apparatet oppstå. Om en måler pH i løsninger med lavt ledetall f.eks. nesten rent vann, vil en kunne få feil p.g.a. stor ohmsk motstand i løsningen. Opptak eller utskillelse av gasser (f.eks. CO2) kan også påvirke måleverdiene. Dessuten vil høy konsentrasjon av Natrium (Na+) føre til såkalt alkalifeil ved at Na+-ionene overtar H+-ionenes funksjon. Røring i løsningen kan også påvirke pH-avlesningene. Hvilke faktorer som bidrar til dette er imidlertid ikke helt avklart, men man mener at avviket avhenger av blant annet løsningens viskositet. Kalibrering og måling av pH bør derfor foregå uten røring.
Håndtering av elektrodene
Elektroden er en ømfintlig del av instrumentet og må behandles forsiktig. Glassmembranen/glasselektroden er meget tynnvegget og ømfintlig for støt. Den må ikke utsettes for støt eller skraping. Referanseelektrolytten (væsken) i kombinasjonselektrodene er mettet kaliumklorid (KCl) med sølvklorid (AgCl) (dvs. en spesialløsning). Denne løsningen er påfylt elektroden på forhånd. Det skal ikke være luftbobler i membranområdet.
Når pH-meteret ikke er i bruk skal elektroden stå i en spesiell oppbevaringsvæske eller i bufferløsning med pH 7. Oppbevar aldri elektroden i destillert eller deionisert vann! Ved riktig bruk og oppbevaring skal pH-elektrodene kunne vare i 2 år eller mer. Alle pH-metere vil imidlertid før eller siden slutte å virke på grunn av at det blir et konstant ionebytte mellom de to elektrodene.
Måling
Ved måling settes elektroden ned i løsningen slik at membranområdet/elektroden er helt dekt av løsningen. La elektroden stå rolig i løsningen til målingen har stabilisert seg. Før og mellom målingene skal elektroden skylles med (destillert) vann og tørkes forsiktig (Kleenex).
Finn Berger
Moderator
På et tidspunkt grov jeg meg ned i info om alle usikkerhetene som hefter ved pH-målinger, og konklusjonen syntes å være at det eneste som var mer usikkert enn å måle pH med et pH-meter i heimen, var å spå i kaffegrut
. Men siden de verdiene jeg får, synes å være konsistente over tid - når jeg gjør det samme fra brygg til brygg med de samme oppskriftene, så får jeg omtrent de samme målingsverdiene - så har jeg endt opp med et langt mer optimistisk syn på pH-meteret mitt. I ditt tilfelle finnes det ganske sikkert en løsning som har med de begerne du bruker, å gjøre. Uten å ha noen vitenskapelig begrunnelse, vil jeg tro at glass er det materialet det hefter minst usikkerhet ved om er egnet, så @Alien sitt forslag om shotglass i fryseren virker ganske godt.
Similar threads
