"Ser oppskriften min grei ut?" -Spør her.

[Marius K.]

Heh, har en NEIPA-oppskrift selv, som har hatt sin evolusjon. Første, (i sommer), med WLP066. Andre var "appelsinjuice-forsøk ... fikk ikke fargen. Deretter døtta jeg på med juice&pure. Har gjæra min siste (og en jeg hjalp med en kompis med, hans første brygg) med Hornindal kveik, men mulig jeg tester Årset kveik (som jeg har høsta fra flaske) på neste. Skal være ganske lik Hornindal. Kveik har sitt preg, ja, men synes den er kjekk til NEIPA.

NEIPA må vel være en av de få stilene jeg personlig synes kveik kan være alright, men ikke nok til at jeg gidder selv. Har prøvd mye forskjellig gjær til humleøl, men har landet på 066 London fog som den jeg liker best.

Ser jo ikke dumme ut de oppskriftene, men synes kanskje gristen er noe kompleks (hvorfor roasted barley?) og personlig ville jeg dratt på betydelig mer i WP tilsetningene. Jeg synes mine fikk seg en oppsving etter jeg brukte "layering" (fra Janish boka). Tilsetter halve WP ladningen ved flame out. Kjøler direkte ned til 82ish grader og tilsetter andre halvdel. Det har i hvert fall gitt meg rikelig med smak. Har hakket mer troen på det enn uendelige mengder tørrhumle. Men, man skal dog ha bra med det og

 

[Marius K.]

Favoritthumler til NEIPA er et artig tema. Mine er kombinasjonen El Dorado, Citra og Mosaic.

Oppskrifta jeg bruker har utvikla seg fra et amerikansk øl jeg aldri har smakt. Nå ser gristen slik ut:

Malt til 33 liter etter nedkjøling
2,8 kg Simpsons lagermalt (35%)
2,8 kg Maris Otter (35%)
0,8 kg Hvetemalt (10%)
0,8 kg Chit malt (10%)
0,4 kg Golden Naked Oats (5%) (kjørt i blender).
0,2 kg Caramalt 35 (2,5%)
0,2 kg Syremalt (2,5%)

Jeg har et litt blandet forhold til Mosaic. Synes fort den kan bli litt 'søt' og 'klissete'. Men, så har jeg smakt single hop IPA/NEIPA av Mosaic og som jeg har likt, så sitter litt på gjerdet her.

Nevnte Strata er spennende. Brülosophy gjengen har skrytt mye av den til NEIPA. Talus er en annen ny humle jeg har troen på i NEIPA. Brewshop har nå endelig tatt den inn. Naboen fikk noe tidligere fra en som hadde tatt den inn fra USA, og den var virkelig god i en smash APA. Kompleks nok for seg selv. Ganske mye moden frukt, men langt i fra så 'klissete' som Mosaic. Har troen på Talus sammen med f.eks Citra.

 

[Petter Mandt]

NEIPA må vel være en av de få stilene jeg personlig synes kveik kan være alright, men ikke nok til at jeg gidder selv. Har prøvd mye forskjellig gjær til humleøl, men har landet på 066 London fog som den jeg liker best.

Ser jo ikke dumme ut de oppskriftene, men synes kanskje gristen er noe kompleks (hvorfor roasted barley?) og personlig ville jeg dratt på betydelig mer i WP tilsetningene. Jeg synes mine fikk seg en oppsving etter jeg brukte "layering" (fra Janish boka). Tilsetter halve WP ladningen ved flame out. Kjøler direkte ned til 82ish grader og tilsetter andre halvdel. Det har i hvert fall gitt meg rikelig med smak. Har hakket mer troen på det enn uendelige mengder tørrhumle. Men, man skal dog ha bra med det og

Komplisert grist fordi jeg brukte opp litt rester. 7g toasted barley for å dra den opp til 10 ECB, og noen hadde påstått at det kan gi orange-preg i små doser. Funka dårlig, ga bare litt «skygge». Derfor er «neste» iterasjon enklere.
Humle i WP, ja! Derfor shoppa jeg inn 5 pakker Idaho7, tiltenkt WP mm.

Det burde kanskje vært en egen «..snakke om» ... NEIPA-tråd? Så du hadde knekt av til en «Vienna»-tråd tidligere, Finn

 

[Marius K.]

Komplisert grist fordi jeg brukte opp litt rester. 7g toasted barley for å dra den opp til 10 ECB, og noen hadde påstått at det kan gi orange-preg i små doser. Funka dårlig, ga bare litt «skygge». Derfor er «neste» iterasjon enklere.
Humle i WP, ja! Derfor shoppa jeg inn 5 pakker Idaho7, tiltenkt WP mm.

Det burde kanskje vært en egen «..snakke om» ... NEIPA-tråd? Så du hadde knekt sv til en «Vienna»-tråd tidligere, Finn

5 pakker bør holde til en vanlig batch! Hehe... Blir nok en knall NEIPA

 

[Petter Mandt]

5 pakker bør holde til en vanlig batch! Hehe... Blir nok en knall NEIPA

Vel, de skal nok holde til mange . Prøver å holde totalen under 10g/l i WP+dryhop.
Forste NEIPA’n jeg lagde var en Hopliminal Message hvor jeg slang på en ekstra 100g pose med Mosaic, (600g humle) What a waste.

 

[Marius K.]

Vel, de skal nok holde til mange . Prøver å holde totalen under 10g/l i WP+dryhop.
Forste NEIPA’n jeg lagde var en Hopliminal Message hvor jeg slang på en ekstra 100g pose med Mosaic, (600g humle) What a waste.

Jeg ligger gjerne på 450 gram per batch. Da er det 30 liter etter kok, 23 til gjæring. I WP får man mye ut av humlen, selv av større mengder, så her drar jeg på litt. Begrenser meg heller på tørr. Her har jeg prøvde mye ulike mengder og har landet på ca 6 gram per liter. Har ikke fått noe mer ut av tørrhumlen når jeg har mer enn doblet, så det føler jeg er litt bortkastet.

 

[Finn Berger]

Jeg har et litt blandet forhold til Mosaic. Synes fort den kan bli litt 'søt' og 'klissete'. Men, så har jeg smakt single hop IPA/NEIPA av Mosaic og som jeg har likt, så sitter litt på gjerdet her.

Nevnte Strata er spennende. Brülosophy gjengen har skrytt mye av den til NEIPA. Talus er en annen ny humle jeg har troen på i NEIPA. Brewshop har nå endelig tatt den inn. Naboen fikk noe tidligere fra en som hadde tatt den inn fra USA, og den var virkelig god i en smash APA. Kompleks nok for seg selv. Ganske mye moden frukt, men langt i fra så 'klissete' som Mosaic. Har troen på Talus sammen med f.eks Citra.

Mosaic blir ikke klissete sammen med El Dorado og Citra, i alle fall.

Det er en type tropisk aroma som ofte går igjen i kommersielle NEIPA'er som jeg ikke kan fordra, og som jeg godt kunne kalle klissete - ananas/mango-type. Noen ganger tenker jeg på det som hermetisk ananas. Jeg misliker det omtrent like sterkt som den karakteristiske emne lukta og smaken du finner i så og si all industripils. Blandinga mi har i alle fall ikke den karakteren.

Jeg er nok mer fan av klassisk IPA, egentlig. Å inhalere en skikkelig dose grapefrukt+furu slår alt av NEIPA-opplevelser. Centennial + CTZ + Simcoe!

 

[Saison]

​

Debuterer på Grainfatheren i dag. Løst inspirert av diverse oppskrifter har jeg altså landet på noe som skulle treffe innen NEIPA, forhåpentligvis i den litt bitrere og tørrere enden av skalaen. Lurte på å slenge oppi 200g med europris sin "smaksforsterker" (druesukker+spraymalt) for å dra opp alkoholprosenten bittelitt samt få den noe tørrere. Burde jeg droppe dette og heller prøve få tak i 200g druesukker?

Setter også pris på kommentarer på humlesammensetningen, jeg har egentlig bare dyttet på ting jeg vet er godt, så helt galt kan det vel ikke gå.


Nelson-heavy NEIPA med Galaxy, El Dorado og Enigma:


Batch Volume: 23 L
Boil Time: 70 min
Mash Water: 22.4 L
Sparge Water: 11.7 L
Total Water: 34.1 L
Boil Volume: 28.5 L
Pre-Boil Gravity: 1.059

Vitals​

Original Gravity: 1.070
Final Gravity: 1.014
IBU (Tinseth): 55
Color: 9.9 EBC

Mash​

Temperature — 65 °C — 60 min
Mash Out — 75 °C — 10 min

Malts (7 kg)​

3.5 kg (46.7%) — Bonsak Gårdsmalteri Hopshiner Pale — Grain — 4 EBC
2.2 kg (29.3%) — Bonsak Gårdsmalteri Fairytale ALE — Grain — 6.5 EBC
500 g (6.7%) — Briess Oats, Flaked — Grain — 2.8 EBC
500 g (6.7%) — Bonsak Gårdsmalteri Wallonia Farmhouse — Grain — 3.3 EBC
300 g (4%) — Bonsak Gårdsmalteri RÅ Ellvis — Grain — 4.5 EBC

Other (500 g)​

300 g (4%) — Briess Rice Hulls — Adjunct — 0 EBC
200 g (2.7%) — Briess Dextrose — Sugar — 2 EBC

Hops (457 g)​

17 g (25 IBU) — Warrior 15% — Boil — 60 min
15 g (6 IBU) — Galaxy 14% — Boil — 5 min
70 g (10 IBU) — Nelson Sauvin 12% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
30 g (6 IBU) — Enigma 16.5% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
30 g (5 IBU) — Galaxy 14% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
20 g (3 IBU) — El Dorado 15% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
45 g — Nelson Sauvin 12% — Dry Hop — day 3
30 g — Galaxy 14% — Dry Hop — day 3
20 g — El Dorado 15% — Dry Hop — day 3
85 g — Nelson Sauvin 12% — Dry Hop — day 7
40 g — El Dorado 15% — Dry Hop — day 7
30 g — Enigma 16.5% — Dry Hop — day 7
25 g — Galaxy 14% — Dry Hop — day 7

Hopstand at 75 °C

Miscs​

5 g — Irish Moss — Boil — 10 min
2.7 g — Yeast Nutrients — Boil — 10 min

Yeast​

2 pkg — Lallemand (LalBrew) Verdant IPA 77%

Fermentation​

Primary — 18 °C — 1 days
Primary — 19 °C — 2 days
Primary — 20 °C — 8 days
Cold Crash — 2 °C — 2

 

[Sarge]

Underlig greie det der med å skulle bruke kveik i alt. Det er i slekt med det å gjøre en variant av IPA av alt gjennom å hive oppi amerikanske humler.

Kveik er gjær. Det finnes over 40 ulike ... jeg gjentar ulike ... tradisjonelle kveiker. De tradisjonelle består gjerne av flere ulike genetiske gjærstammer. Noen har også bakterier. I tillegg har man en voksende gruppe at kommersielle kveiker som utelukkende (såvidt jeg vet) består at enkelte gjærstammer plukket ut fra de tradisjonelle. Alle disse har ulike egenskaper, og jeg forundres over at det skal være kontroversielt å bruke majoriteten av sin bryggehobby på å utforske dette landskapet av varierende gjærsorter.

Jeg synes ikke det er noe merkeligere enn å konsentrere seg om kun å brygge belgisk øl, å bare brygge lagerøl eller andre avgrensninger som man ønsker å fokusere innsatsen om.

Det virker som kveik for de fleste, selv her inne i et så opplyst forum som Norbrygg-forumet, er så nytt at det oppfattes som en veldig snever ting. Det eneste snevre ved det er at det er oppdaget og satt i system ganske nylig. Lars Marius Garshol har gjort et formidabelt arbeid med å systematisere, ta vare på og få analysert kveiksortene, og en ting som er veldig interessant er at selv om vi snakker om veldig varierende egenskaper og tydelig ulike genetiske gjærstammer, så har gensekvensering oppdaget at disse gjærsortene har gener til felles som gjør at de kan identifiseres og klassifiseres som "kveik".

Det jeg synes vitner om litt uvitenhet er uttalelser om at man ikke liker kveik. Jeg tviler på at slike uttalelser kommer fra erfaring med flere enn en eller to ulike kveiksorter. Det jeg har forsøkt av kveik har store variasjoner i smaksbildet, og ikke bare mellom ulike kveiker, men også ut fra ulike temperaturprofiler under gjæring, ikke ulikt andre gjærsorter. Det er helt greit å ikke ønske å drikke øl gjæret med kveik basert på dårlige erfaringer, men jeg synes det blir veldig feil å fremstille "kveik" som ett enkelt, snevert produkt. Det er mye større variasjon mellom ulike kveiker enn bruken av ordet "kveik" tilsier. Jeg tenker: Erstatt ordet med "gjær" i setningen, og se om det gir mening. Eksempler:

"Jeg liker ikke øl laget med kveik" -> "Jeg liker ikke øl laget med gjær"
"Jeg liker ikke øl laget med Gjernes-kveik" -> "Jeg liker ikke øl laget med Gjernes-gjær"

 

[loebrygg]

Lurte på å slenge oppi 200g med europris sin "smaksforsterker" (druesukker+spraymalt) for å dra opp alkoholprosenten bittelitt samt få den noe tørrere. Burde jeg droppe dette og heller prøve få tak i 200g druesukker?

Trenger ikke no fancy sukker, bare bruk vanlig sukker eller drop det helt

 

[Petter Mandt]

​

Debuterer på Grainfatheren i dag. Løst inspirert av diverse oppskrifter har jeg altså landet på noe som skulle treffe innen NEIPA, forhåpentligvis i den litt bitrere og tørrere enden av skalaen. Lurte på å slenge oppi 200g med europris sin "smaksforsterker" (druesukker+spraymalt) for å dra opp alkoholprosenten bittelitt samt få den noe tørrere. Burde jeg droppe dette og heller prøve få tak i 200g druesukker?

Setter også pris på kommentarer på humlesammensetningen, jeg har egentlig bare dyttet på ting jeg vet er godt, så helt galt kan det vel ikke gå.


Nelson-heavy NEIPA med Galaxy, El Dorado og Enigma:


Batch Volume: 23 L
Boil Time: 70 min
Mash Water: 22.4 L
Sparge Water: 11.7 L
Total Water: 34.1 L
Boil Volume: 28.5 L
Pre-Boil Gravity: 1.059

Vitals​

Original Gravity: 1.070
Final Gravity: 1.014
IBU (Tinseth): 55
Color: 9.9 EBC

Mash​

Temperature — 65 °C — 60 min
Mash Out — 75 °C — 10 min

Malts (7 kg)​

3.5 kg (46.7%) — Bonsak Gårdsmalteri Hopshiner Pale — Grain — 4 EBC
2.2 kg (29.3%) — Bonsak Gårdsmalteri Fairytale ALE — Grain — 6.5 EBC
500 g (6.7%) — Briess Oats, Flaked — Grain — 2.8 EBC
500 g (6.7%) — Bonsak Gårdsmalteri Wallonia Farmhouse — Grain — 3.3 EBC
300 g (4%) — Bonsak Gårdsmalteri RÅ Ellvis — Grain — 4.5 EBC

Other (500 g)​

300 g (4%) — Briess Rice Hulls — Adjunct — 0 EBC
200 g (2.7%) — Briess Dextrose — Sugar — 2 EBC

Hops (457 g)​

17 g (25 IBU) — Warrior 15% — Boil — 60 min
15 g (6 IBU) — Galaxy 14% — Boil — 5 min
70 g (10 IBU) — Nelson Sauvin 12% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
30 g (6 IBU) — Enigma 16.5% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
30 g (5 IBU) — Galaxy 14% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
20 g (3 IBU) — El Dorado 15% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
45 g — Nelson Sauvin 12% — Dry Hop — day 3
30 g — Galaxy 14% — Dry Hop — day 3
20 g — El Dorado 15% — Dry Hop — day 3
85 g — Nelson Sauvin 12% — Dry Hop — day 7
40 g — El Dorado 15% — Dry Hop — day 7
30 g — Enigma 16.5% — Dry Hop — day 7
25 g — Galaxy 14% — Dry Hop — day 7

Hopstand at 75 °C

Miscs​

5 g — Irish Moss — Boil — 10 min
2.7 g — Yeast Nutrients — Boil — 10 min

Yeast​

2 pkg — Lallemand (LalBrew) Verdant IPA 77%

Fermentation​

Primary — 18 °C — 1 days
Primary — 19 °C — 2 days
Primary — 20 °C — 8 days
Cold Crash — 2 °C — 2

Synes den ser digg ut. Bitter, men det er jo en smakssak med NEIPA, (jeg foretrekker bitter IPA og kun WP+BT+DH for NEIPA dvs lavest mulig bitterhet - synes samme hva synes jeg det blir nok med perceived bitterness fra all post-boil humla). Nedre delen av spekteret for mengde havre+hvete (10%), men det er jo greit, (NEIPA trenger ikke være grøt), samt da ser den penere ut med 9.9 EBC. Etter å ha brygget en Kuyt(/Koyt/Kuit - historisk nederlandsk havreøl), ble jeg overbevist om at havreproteinet har lite positivt å bidra med for smak - EKSTREMT kvalmende å drikke før den bunnfelte. Men det kan jo være at jeg gjorde noe feil.
Jeg har droppa koagulering/flokkuleringsmiddel (whirlfloc/Irish moss) i de siste NEIPA'ene mine, for å beholde proteinhaze. Tror jeg skal ta det med neste gang, blir vel hazy. Er det noen som har testa å heller øke munnfølelse med høy meske temp (og ev. også maltodekstrin), og fjerne havre? Har veldig lyst til å teste dette neste gang, men lurer på resultatet.

 

[Finn Berger]

Kveik er gjær. Det finnes over 40 ulike ... jeg gjentar ulike ... tradisjonelle kveiker. De tradisjonelle består gjerne av flere ulike genetiske gjærstammer. Noen har også bakterier. I tillegg har man en voksende gruppe at kommersielle kveiker som utelukkende (såvidt jeg vet) består at enkelte gjærstammer plukket ut fra de tradisjonelle. Alle disse har ulike egenskaper, og jeg forundres over at det skal være kontroversielt å bruke majoriteten av sin bryggehobby på å utforske dette landskapet av varierende gjærsorter.

Jeg synes ikke det er noe merkeligere enn å konsentrere seg om kun å brygge belgisk øl, å bare brygge lagerøl eller andre avgrensninger som man ønsker å fokusere innsatsen om.

Det virker som kveik for de fleste, selv her inne i et så opplyst forum som Norbrygg-forumet, er så nytt at det oppfattes som en veldig snever ting. Det eneste snevre ved det er at det er oppdaget og satt i system ganske nylig. Lars Marius Garshol har gjort et formidabelt arbeid med å systematisere, ta vare på og få analysert kveiksortene, og en ting som er veldig interessant er at selv om vi snakker om veldig varierende egenskaper og tydelig ulike genetiske gjærstammer, så har gensekvensering oppdaget at disse gjærsortene har gener til felles som gjør at de kan identifiseres og klassifiseres som "kveik".

Det jeg synes vitner om litt uvitenhet er uttalelser om at man ikke liker kveik. Jeg tviler på at slike uttalelser kommer fra erfaring med flere enn en eller to ulike kveiksorter. Det jeg har forsøkt av kveik har store variasjoner i smaksbildet, og ikke bare mellom ulike kveiker, men også ut fra ulike temperaturprofiler under gjæring, ikke ulikt andre gjærsorter. Det er helt greit å ikke ønske å drikke øl gjæret med kveik basert på dårlige erfaringer, men jeg synes det blir veldig feil å fremstille "kveik" som ett enkelt, snevert produkt. Det er mye større variasjon mellom ulike kveiker enn bruken av ordet "kveik" tilsier. Jeg tenker: Erstatt ordet med "gjær" i setningen, og se om det gir mening. Eksempler:

"Jeg liker ikke øl laget med kveik" -> "Jeg liker ikke øl laget med gjær"
"Jeg liker ikke øl laget med Gjernes-kveik" -> "Jeg liker ikke øl laget med Gjernes-gjær"

Joda, du har sikkert mye rett i det.

Jeg har til gode å smake noe laga med kveik som jeg har likt godt - eller ikke tenkt at det hadde vært greit om den smaken ikke hadde vært der. Men jeg aner jo ikke hvilken kveik det var. Kanskje finnes det kveikøl jeg ville jubla over - i saklighetens navn må jeg være åpen for det.

Men jeg står ved at kveik er blitt ei "greie", med et liknende utslag som IPA-greia. Ikke dermed sagt at alle som er glade i kveik skal skjæres over den kammen.

 

[Petter Mandt]

Kveik er gjær. Det finnes over 40 ulike ... jeg gjentar ulike ... tradisjonelle kveiker. De tradisjonelle består gjerne av flere ulike genetiske gjærstammer. Noen har også bakterier. I tillegg har man en voksende gruppe at kommersielle kveiker som utelukkende (såvidt jeg vet) består at enkelte gjærstammer plukket ut fra de tradisjonelle. Alle disse har ulike egenskaper, og jeg forundres over at det skal være kontroversielt å bruke majoriteten av sin bryggehobby på å utforske dette landskapet av varierende gjærsorter.

Jeg synes ikke det er noe merkeligere enn å konsentrere seg om kun å brygge belgisk øl, å bare brygge lagerøl eller andre avgrensninger som man ønsker å fokusere innsatsen om.

Det virker som kveik for de fleste, selv her inne i et så opplyst forum som Norbrygg-forumet, er så nytt at det oppfattes som en veldig snever ting. Det eneste snevre ved det er at det er oppdaget og satt i system ganske nylig. Lars Marius Garshol har gjort et formidabelt arbeid med å systematisere, ta vare på og få analysert kveiksortene, og en ting som er veldig interessant er at selv om vi snakker om veldig varierende egenskaper og tydelig ulike genetiske gjærstammer, så har gensekvensering oppdaget at disse gjærsortene har gener til felles som gjør at de kan identifiseres og klassifiseres som "kveik".

Det jeg synes vitner om litt uvitenhet er uttalelser om at man ikke liker kveik. Jeg tviler på at slike uttalelser kommer fra erfaring med flere enn en eller to ulike kveiksorter. Det jeg har forsøkt av kveik har store variasjoner i smaksbildet, og ikke bare mellom ulike kveiker, men også ut fra ulike temperaturprofiler under gjæring, ikke ulikt andre gjærsorter. Det er helt greit å ikke ønske å drikke øl gjæret med kveik basert på dårlige erfaringer, men jeg synes det blir veldig feil å fremstille "kveik" som ett enkelt, snevert produkt. Det er mye større variasjon mellom ulike kveiker enn bruken av ordet "kveik" tilsier. Jeg tenker: Erstatt ordet med "gjær" i setningen, og se om det gir mening. Eksempler:

"Jeg liker ikke øl laget med kveik" -> "Jeg liker ikke øl laget med gjær"
"Jeg liker ikke øl laget med Gjernes-kveik" -> "Jeg liker ikke øl laget med Gjernes-gjær"

Enig, men er du ikke enig at øl gjæret på kveik med høy temp har ett eget ..særpreg. Jeg synes i hvert fall at det smaker særegent kveik av øl'et. Men nå har jeg bare testet Voss, Horningdal, og Årset. På lav temp kan det jo være ganske så cleant.
Jeg har gjæret en del fruktjuice med kveik - cider, chicha - også på høy temp. Jeg mener at dette 'kveikpreget' ikke forekommer der ...
I fjor sommer brygget jeg en altbier-inspirert øl med Voss kveik - "Gamaløllen". Hjemmetørket kveik (røft behandlet), lav pitchrate, (strødde en 'klype' tørr kveik oppi), og høy temp (38C). Det smakte ekstremt appelsin. Og da snakker jeg ikke appelsinjuice. Det var som å bite inn i en uskrelt appelsin. Etter noen måneder hadde den 'jevnet seg ut', dvs det var bare et vagt preg av appelsinskall igjen, (ala belgisk witbier). Synes dette var snodig. Noen som har vært borti det samme?

 

[Sarge]

Enig, men er du ikke enig at øl gjæret på kveik med høy temp har ett eget ..særpreg. Jeg synes i hvert fall at det smaker særegent kveik av øl'et. Men nå har jeg bare testet Voss, Horningdal, og Årset. På lav temp kan det jo være ganske så cleant.
Jeg har gjæret en del fruktjuice med kveik - cider, chicha - også på høy temp. Jeg mener at dette 'kveikpreget' ikke forekommer der ...
I fjor sommer brygget jeg en altbier-inspirert øl med Voss kveik - "Gamaløllen". Hjemmetørket kveik (røft behandlet), lav pitchrate, (strødde en 'klype' tørr kveik oppi), og høy temp (38C). Det smakte ekstremt appelsin. Og da snakker jeg ikke appelsinjuice. Det var som å bite inn i en uskrelt appelsin. Etter noen måneder hadde den 'jevnet seg ut', dvs det var bare et vagt preg av appelsinskall igjen, (ala belgisk witbier). Synes dette var snodig. Noen som har vært borti det samme?

Dette med appelsin er jo velkjent for Gjernes-kveiken (Gjernes er den mest kjente kveiken fra Voss). Den har veldig tydelige appelsinestere når man "underpitcher" og gjærer varmt (opp mot 40 grader). Det er også ganske unikt for den kveiken, såvidt jeg vet.

Jeg begynte min kveik-testing med Yeast Bay: Sigmund's Voss Kveik, som er en kommersiell, enkeltstamme fra Gjernes-kveiken. Den hadde litt det samme, men dette er mye tydeligere i originalen (som består av flere gjærstammer), som jeg fikk tak i som vandrekveik senere. Yeast Bay-varianten hadde mer tendenser av (over)moden frukt, og fungerte etter min mening ikke så godt i lysere øl, men blandet seg fint inn i mørke øl som allerede hadde preg av tørket frukt osv.

Dette med høy temperatur er også relativt. Mens Gjernes-kveiken har sine mest interessante features ved underpitching ved 38-40 grader, så yter andre kveiker sitt beste ved andre temperaturer. Jeg har ikke så mange varianter selv, men har også forsøkt Skare (vandrekveik) og Oslo (som er en kommersiell kveik hentet fra Hornindal), og disse fungerer vel best rundt 30-32 grader.

Jeg er IKKE enig i at kveik generelt har ett bestemt særpreg, selv ved varm gjæring (hva nå det er). Kveiker har hvert sitt særpreg. Noen ligner hverandre, mens andre er svært ulike. Jeg har som sagt forsøkt Gjernes-kveik, Sigmund's Voss Kveik, Skarekveik og Oslo-kveik. Jeg ville ikke drømme om å kalle dem like, og etterhver som jeg begynner å få erfaring med dem, så mener jeg de for meg får ulike bruksområder. Sigmund's Voss Kveik er fin til mørke øl med mye maltsmak, Gjernes-kveik er litt unik med sin appelsinsmak, og den kan vel fungere i enkelte IPAer. Skare er en fantastisk kveik med en tanke syrlig tilsnitt. Den klarner opp veldig fint, og selv om den enkelte ganger har hatt en tendens mot "grønne epler", så kan det lagres bort over noen måneder. Veldig anvendelig for en rekke øl. Oslo er først og fremst ganske nøytral på smak (ihvertfall til å være kveik), og smaker godt nesten med en gang. Skal man ha en rask "pils", så er det mitt førstevalg. Likevel virker det som den er uklar ganske lenge. Jeg har sett en tåke i ølet laget med denne i flere måneder, sammenlignet med Skare (som klarnet nesten umiddelbart) i split batch.

Som sagt: Kveiker er like ulike som andre gjærstammer. Det mest unike fellestrekket med kveik er vel at de faktisk tåler ganske høy temperatur uten å gi typiske usmaker, men det betyr ikke at idealtemperaturen er "så høy som mulig uten at den dør". Kveiker har også trivselstemperatur.

 

[Sarge]

Joda, du har sikkert mye rett i det.

Jeg har til gode å smake noe laga med kveik som jeg har likt godt - eller ikke tenkt at det hadde vært greit om den smaken ikke hadde vært der. Men jeg aner jo ikke hvilken kveik det var. Kanskje finnes det kveikøl jeg ville jubla over - i saklighetens navn må jeg være åpen for det.

Men jeg står ved at kveik er blitt ei "greie", med et liknende utslag som IPA-greia. Ikke dermed sagt at alle som er glade i kveik skal skjæres over den kammen.

Jeg skal ikke tvinge på deg kveik, Finn. Jeg prater mye om kveik, og grunnen er at den har løst en del utfordringer for meg, spesielt ved gjæring om sommeren. Siden man gjerne gjærer over 30 grader, så er det enkelt å slippe unna kjøling av gjæringskaret uansett når på året det er i Norge. Men jeg er ikke sånn at det skal være kveik på alt. Jeg bruker fortsatt både S-04, US-05 og W-34/70, og har tenkt å forsøke meg på S-189 også etterhvert. Jeg bruker riktignok ikke så mye ferskgjær utenom kveik, men det er fordi jeg har nok med å høste og gjenbruke nettopp kveiken (fryseren er begrenset i størrelse).

Poenget mitt er bare at det virker som man enten liker kveik eller så liker man det ikke. Jeg hevder at variasjonen innenfor ulike kveiker er så stor at det vanskelig kan sies så enkelt.

 

[Petter Mandt]

Dette med appelsin er jo velkjent for Gjernes-kveiken (Gjernes er den mest kjente kveiken fra Voss). Den har veldig tydelige appelsinestere når man "underpitcher" og gjærer varmt (opp mot 40 grader). Det er også ganske unikt for den kveiken, såvidt jeg vet.

Joda, fullt klar over det, (og det var det jeg var ute etter, tanken med øllen var å få ett 'sjokolade-kjeks med appelsin'-preg. Men én ting er jo appelsin preg, men min øl smakte som om man hadde raspet skallet av en fersk appelsin, og hatt det oppi ølen. Det er jo en hvis skala-forskjell.
Samtidig har jeg ikke fått noe appelsin når jeg har glæret cider med Voss (på samme tamp, og lave pitchrate)

 

[Sarge]

Joda, fullt klar over det, (og det var det jeg var ute etter, tanken med øllen var å få ett 'sjokolade-kjeks med appelsin'-preg. Men én ting er jo appelsin preg, men min øl smakte som om man hadde raspet skallet av en fersk appelsin, og hatt det oppi ølen. Det er jo en hvis skala-forskjell.
Samtidig har jeg ikke fått noe appelsin når jeg har glæret cider med Voss (på samme tamp, og lave pitchrate)

Det høres jo ut som en kombinasjon av bitterhet fra humle og aroma/smak fra gjæren. Det er jo dette som er kunsten med å komponere en øl. Lite bitterhumle, meske høyt og kanskje litt laktose om det er sjokoladekjeks du er ute etter? Vær også klar over at det mørkeste maltet ofte har litt bittert lakrispreg (som den gamle "Prosit"-lakrisen som man vel ikke får kjøpt lenger). Sjokomalt smaker f.eks. ikke nødvendigvis søt sjokolade, men mer som den bitre, mørke.

 

[Saison]

Synes den ser digg ut. Bitter, men det er jo en smakssak med NEIPA, (jeg foretrekker bitter IPA og kun WP+BT+DH for NEIPA dvs lavest mulig bitterhet - synes samme hva synes jeg det blir nok med perceived bitterness fra all post-boil humla). Nedre delen av spekteret for mengde havre+hvete (10%), men det er jo greit, (NEIPA trenger ikke være grøt), samt da ser den penere ut med 9.9 EBC. Etter å ha brygget en Kuyt(/Koyt/Kuit - historisk nederlandsk havreøl), ble jeg overbevist om at havreproteinet har lite positivt å bidra med for smak - EKSTREMT kvalmende å drikke før den bunnfelte. Men det kan jo være at jeg gjorde noe feil.
Jeg har droppa koagulering/flokkuleringsmiddel (whirlfloc/Irish moss) i de siste NEIPA'ene mine, for å beholde proteinhaze. Tror jeg skal ta det med neste gang, blir vel hazy. Er det noen som har testa å heller øke munnfølelse med høy meske temp (og ev. også maltodekstrin), og fjerne havre? Har veldig lyst til å teste dette neste gang, men lurer på resultatet.

Takk for svar!
Slengte i 200g laktose også, egentlig ikke veldig fan av milkshake-variantene, men ønsker litt munnfølelse. Er det stor forskjell på laktose og maltodekstrin i så henseende?

 

[Petter Mandt]

Det høres jo ut som en kombinasjon av bitterhet fra humle og aroma/smak fra gjæren. Det er jo dette som er kunsten med å komponere en øl. Lite bitterhumle, meske høyt og kanskje litt laktose om det er sjokoladekjeks du er ute etter? Vær også klar over at det mørkeste maltet ofte har litt bittert lakrispreg (som den gamle "Prosit"-lakrisen som man vel ikke får kjøpt lenger). Sjokomalt smaker f.eks. ikke nødvendigvis søt sjokolade, men mer som den bitre, mørke.

Ja ... du kan være inne på noe der med bitterheten - var jo 39 IBU. Men sjokoladeinnslaget var mildt, (2.2% low color choc malt). Dog; jeg har heller ikke merket det samme når jeg har brygget IPA på over 50 IBU med Voss.

 

[Petter Mandt]

Takk for svar!
Slengte i 200g laktose også, egentlig ikke veldig fan av milkshake-variantene, men ønsker litt munnfølelse. Er det stor forskjell på laktose og maltodekstrin i så henseende?

Begge gir fylde, skum retensjon osv, men laktose gir også sødme.