"Ser oppskriften min grei ut?" -Spør her.

[Sarge]

Ja ... du kan være inne på noe der med bitterheten - var jo 39 IBU. Men sjokoladeinnslaget var mildt, (2.2% low color choc malt). Dog; jeg har heller ikke merket det samme når jeg har brygget IPA på over 50 IBU med Voss.

Ja, det er ikke så enkelt å forklare alt. Man vet hva man opplever, men så kan det være vanskelig å sette fingeren på de riktige sammenhengene. Finn er vel fortsatt uenig med forklaringsmodellen min om at mesking ved flere temperaturer mellom 63 og 70 grader gir andre resultater enn det som kan oppnås ved mesking på en enkelt temperatur i dette området. Jeg er enig i at det er rart, men jeg har ingen annen forklaring.

 

[Finn Berger]

Ja, det er ikke så enkelt å forklare alt. Man vet hva man opplever, men så kan det være vanskelig å sette fingeren på de riktige sammenhengene. Finn er vel fortsatt uenig med forklaringsmodellen min om at mesking ved flere temperaturer mellom 63 og 70 grader gir andre resultater enn det som kan oppnås ved mesking på en enkelt temperatur i dette området. Jeg er enig i at det er rart, men jeg har ingen annen forklaring.

Ja

 

[Petter Mandt]

Ja, det er ikke så enkelt å forklare alt. Man vet hva man opplever, men så kan det være vanskelig å sette fingeren på de riktige sammenhengene. Finn er vel fortsatt uenig med forklaringsmodellen min om at mesking ved flere temperaturer mellom 63 og 70 grader gir andre resultater enn det som kan oppnås ved mesking på en enkelt temperatur i dette området. Jeg er enig i at det er rart, men jeg har ingen annen forklaring.

True that! Jeg har en mistanke om at jeg hardkjørte kveiken rimelig brutalt. Pitcha bare 10ml av en 2 l starter, (kanskje så lite som 1-2 M celler), gjæra opp mot 40C. Resultatet skremte meg bort fra Voss, men det er jo mulig å være litt mer ... tradisjonell, (dvs litt større pitch, kanskje ikke riktig så høy temp). Eller gjære en wit med kveik

 

[Saison]

​

Debuterer på Grainfatheren i dag. Løst inspirert av diverse oppskrifter har jeg altså landet på noe som skulle treffe innen NEIPA, forhåpentligvis i den litt bitrere og tørrere enden av skalaen. Lurte på å slenge oppi 200g med europris sin "smaksforsterker" (druesukker+spraymalt) for å dra opp alkoholprosenten bittelitt samt få den noe tørrere. Burde jeg droppe dette og heller prøve få tak i 200g druesukker?

Setter også pris på kommentarer på humlesammensetningen, jeg har egentlig bare dyttet på ting jeg vet er godt, så helt galt kan det vel ikke gå.


Nelson-heavy NEIPA med Galaxy, El Dorado og Enigma:


Batch Volume: 23 L
Boil Time: 70 min
Mash Water: 22.4 L
Sparge Water: 11.7 L
Total Water: 34.1 L
Boil Volume: 28.5 L
Pre-Boil Gravity: 1.059

Vitals​

Original Gravity: 1.070
Final Gravity: 1.014
IBU (Tinseth): 55
Color: 9.9 EBC

Mash​

Temperature — 65 °C — 60 min
Mash Out — 75 °C — 10 min

Malts (7 kg)​

3.5 kg (46.7%) — Bonsak Gårdsmalteri Hopshiner Pale — Grain — 4 EBC
2.2 kg (29.3%) — Bonsak Gårdsmalteri Fairytale ALE — Grain — 6.5 EBC
500 g (6.7%) — Briess Oats, Flaked — Grain — 2.8 EBC
500 g (6.7%) — Bonsak Gårdsmalteri Wallonia Farmhouse — Grain — 3.3 EBC
300 g (4%) — Bonsak Gårdsmalteri RÅ Ellvis — Grain — 4.5 EBC

Other (500 g)​

300 g (4%) — Briess Rice Hulls — Adjunct — 0 EBC
200 g (2.7%) — Briess Dextrose — Sugar — 2 EBC

Hops (457 g)​

17 g (25 IBU) — Warrior 15% — Boil — 60 min
15 g (6 IBU) — Galaxy 14% — Boil — 5 min
70 g (10 IBU) — Nelson Sauvin 12% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
30 g (6 IBU) — Enigma 16.5% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
30 g (5 IBU) — Galaxy 14% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
20 g (3 IBU) — El Dorado 15% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
45 g — Nelson Sauvin 12% — Dry Hop — day 3
30 g — Galaxy 14% — Dry Hop — day 3
20 g — El Dorado 15% — Dry Hop — day 3
85 g — Nelson Sauvin 12% — Dry Hop — day 7
40 g — El Dorado 15% — Dry Hop — day 7
30 g — Enigma 16.5% — Dry Hop — day 7
25 g — Galaxy 14% — Dry Hop — day 7

Hopstand at 75 °C

Miscs​

5 g — Irish Moss — Boil — 10 min
2.7 g — Yeast Nutrients — Boil — 10 min

Yeast​

2 pkg — Lallemand (LalBrew) Verdant IPA 77%

Fermentation​

Primary — 18 °C — 1 days
Primary — 19 °C — 2 days
Primary — 20 °C — 8 days
Cold Crash — 2 °C — 2

​

Debuterer på Grainfatheren i dag. Løst inspirert av diverse oppskrifter har jeg altså landet på noe som skulle treffe innen NEIPA, forhåpentligvis i den litt bitrere og tørrere enden av skalaen. Lurte på å slenge oppi 200g med europris sin "smaksforsterker" (druesukker+spraymalt) for å dra opp alkoholprosenten bittelitt samt få den noe tørrere. Burde jeg droppe dette og heller prøve få tak i 200g druesukker?

Setter også pris på kommentarer på humlesammensetningen, jeg har egentlig bare dyttet på ting jeg vet er godt, så helt galt kan det vel ikke gå.


Nelson-heavy NEIPA med Galaxy, El Dorado og Enigma:


Batch Volume: 23 L
Boil Time: 70 min
Mash Water: 22.4 L
Sparge Water: 11.7 L
Total Water: 34.1 L
Boil Volume: 28.5 L
Pre-Boil Gravity: 1.059

Vitals​

Original Gravity: 1.070
Final Gravity: 1.014
IBU (Tinseth): 55
Color: 9.9 EBC

Mash​

Temperature — 65 °C — 60 min
Mash Out — 75 °C — 10 min

Malts (7 kg)​

3.5 kg (46.7%) — Bonsak Gårdsmalteri Hopshiner Pale — Grain — 4 EBC
2.2 kg (29.3%) — Bonsak Gårdsmalteri Fairytale ALE — Grain — 6.5 EBC
500 g (6.7%) — Briess Oats, Flaked — Grain — 2.8 EBC
500 g (6.7%) — Bonsak Gårdsmalteri Wallonia Farmhouse — Grain — 3.3 EBC
300 g (4%) — Bonsak Gårdsmalteri RÅ Ellvis — Grain — 4.5 EBC

Other (500 g)​

300 g (4%) — Briess Rice Hulls — Adjunct — 0 EBC
200 g (2.7%) — Briess Dextrose — Sugar — 2 EBC

Hops (457 g)​

17 g (25 IBU) — Warrior 15% — Boil — 60 min
15 g (6 IBU) — Galaxy 14% — Boil — 5 min
70 g (10 IBU) — Nelson Sauvin 12% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
30 g (6 IBU) — Enigma 16.5% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
30 g (5 IBU) — Galaxy 14% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
20 g (3 IBU) — El Dorado 15% — Aroma — 30 min hopstand @ 75 °C
45 g — Nelson Sauvin 12% — Dry Hop — day 3
30 g — Galaxy 14% — Dry Hop — day 3
20 g — El Dorado 15% — Dry Hop — day 3
85 g — Nelson Sauvin 12% — Dry Hop — day 7
40 g — El Dorado 15% — Dry Hop — day 7
30 g — Enigma 16.5% — Dry Hop — day 7
25 g — Galaxy 14% — Dry Hop — day 7

Hopstand at 75 °C

Miscs​

5 g — Irish Moss — Boil — 10 min
2.7 g — Yeast Nutrients — Boil — 10 min

Yeast​

2 pkg — Lallemand (LalBrew) Verdant IPA 77%

Fermentation​

Primary — 18 °C — 1 days
Primary — 19 °C — 2 days
Primary — 20 °C — 8 days
Cold Crash — 2 °C — 2

Fikk litt dårlig utbytte med OG på 1062 mot kalkulert 1070. Burde nok gjort meg bedre flid med meskingen og sørget for bedre gjennomstrømning der. Ellers oppleves Grainfatheren veldig grei å brygge med.
Men det er ikke så veldig problematisk om ølet blir litt svakere, mesteparten skal vel drikkes av meg selv, og helst ganske ferskt. Det kan bli hardt nok for en småbarnspappa!

Den hop spideren jeg kjøpte med spørs det om kommer for salg, -sikkert fin til mindre humledrevne øl, men den gikk fort ganske tett. Sirkulerte vørteren en del gjennom hop spideren ved hop stand, da flommet den etter hvert over. Virker ihvertfall som humlen har fått prege ølet, for vørteren smakte lovende. Herlig å være i gang med brygging!

 

[Finn Berger]

Jeg skal ikke tvinge på deg kveik, Finn. Jeg prater mye om kveik, og grunnen er at den har løst en del utfordringer for meg, spesielt ved gjæring om sommeren. Siden man gjerne gjærer over 30 grader, så er det enkelt å slippe unna kjøling av gjæringskaret uansett når på året det er i Norge. Men jeg er ikke sånn at det skal være kveik på alt. Jeg bruker fortsatt både S-04, US-05 og W-34/70, og har tenkt å forsøke meg på S-189 også etterhvert. Jeg bruker riktignok ikke så mye ferskgjær utenom kveik, men det er fordi jeg har nok med å høste og gjenbruke nettopp kveiken (fryseren er begrenset i størrelse).

Poenget mitt er bare at det virker som man enten liker kveik eller så liker man det ikke. Jeg hevder at variasjonen innenfor ulike kveiker er så stor at det vanskelig kan sies så enkelt.

Vil du si at det ikke er mulig å snakke om noe fellespreg fra kveik? Jeg tenker på det på samme måten som jeg tenker på belgisk og engelsk gjær. Det er ulikheter innad i gruppa, men det er også noe likt; noe alle har. Men det empiriske grunnlaget mitt for det er tynt - det skal jeg glatt innrømme.

 

[Sarge]

Vil du si at det ikke er mulig å snakke om noe fellespreg fra kveik? Jeg tenker på det på samme måten som jeg tenker på belgisk og engelsk gjær. Det er ulikheter innad i gruppa, men det er også noe likt; noe alle har. Men det empiriske grunnlaget mitt for det er tynt - det skal jeg glatt innrømme.

Med de 4 variantene jeg har forsøkt, så mener jeg det er få smaksmessige fellestrekk å spore. Jeg er tvert imot overrasket over hvor store forskjellene er. Det er noen likheter mellom Yeast Bay: Sigmund's Voss Kveik og original Gjernes-kveik, noe som ikke er så rart siden den første er en gjærstamme hentet fra den andre, men selv her er det markante forskjeller. Når vi så sammenligner med Skare-kveik og Oslo-kveik, så er det jo likheter, men ikke mer enn det som kommer av at de er gjær. Du finner like store forskjeller her som mellom belgisk og engelsk gjær. Det er egentlig ikke så rart. Vestkysten av Norge, der de fleste kveikene er funnet er skilt av både dype fjorder og høye fjell. Det er ikke sannsynlig at det er fraktet ølgjær over fjord og fjell, så lenge man kunne låne kveik fra naboer i egen bygd. Det er større sjanse for likheter i gårdsgjær og metoder i et større område om det er lett å reise over større avstander. Det er også andre forskjeller enn i smak. Det er forskjeller i om man har gjær som har egnet seg best for henholdsvis topp- og bunnhøsting. Noen er gjæret oppunder 40 grader, noen ved 30 grader og under. Det har vært brukt på råøl i noen bygder. Noen har hatt gårdskveik med bakteriekultur som har gitt en slags surøl.

Men det empiriske grunnlaget mitt er også lite. Heldigvis har Lars Marius Garshol samlet det han har funnet både av smaksnotater og forskjeller i prosess og innhold. Det er fascinerende hvilke forskjeller som finnes.

Det som er nytt er hvordan man nå tar i bruk disse gjærstammene på mer moderne utstyr, med mer moderne prosesser, med et stort utvalg av ingredienser å bygge oppskrifter av.

Kveik er tradisjonelt "avlet" fram på en bestemt gård med en låst prosess og ofte for en bestemt, enkel oppskrift. Det kulinariske mangfoldet har vært ikke-eksisterende innenfor samme gård, men man har selvsagt vært oppmerksom på hvordan endringer i prosessen har påvirket ølet og etterhvert bygget kunnskap på hvordan man brygger et godt øl. Sitt øl. Og gjæren har vært med på lasset og som sagt blitt avlet frem. Har gjæren blitt dårlig på en gård, så har man hentet ny hos naboen. Det er selektivt utvalg over tid, helt uten kjennskap til genetikken i gjæren.

Nå reiser kveiker ut i verden fra mer enn 40 ulike, relativt isolerte gårder/bygder. De har trosset tider med hjemmebryggeforbud, og kanskje nettopp på grunn av det blitt enda mer isolerte og særegne.

Så det korte svaret mitt er: Nei, det finnes ikke noen tydelige, allkveikgyldige fellestrekk ut over at alle er tradisjonell ølgjær, avlet fram på hver sin gård eller i hver sin bygd.

 

[Petter Mandt]

Prøver meg på en ny IPA, (er på high krausen nå), skal ha oppi bio dryhop i kveld eller i morgen. Går for dankness, (og bruke opp noen rester). Noen kommentarer til tørrhumlingen? Noe for å balansere ut? Bør jeg droppe Bru-1?

 

[Finn Berger]

Prøver meg fram litt innafor lager-sjangeren. Veit ikke helt hva jeg skal kalle denne - "fatøl"/"premium" - men den ligner på noe jeg har lyst på. Butikkstyrke, men meska på 68 grader for litt mer fylde. Og den har 13 EBC, og kanskje et lite hint av røsta malt.

Malt til 32 liter etter kjøling
5,00 kg pilsnermalt
1,00 kg Wienermalt
0,40 kg Victory
0,03 kg Carafa Special II
0,20 kg syremalt
Humle
30 gr Pilgrim @ 60
30 gr Pilgrim @ 30
30 gr Tettnanger @ 30
40 gr Tettnanger @ WP 10/75
Gjær
Imperial L13 Global

 

[Petter Mandt]

Jeg går ut fra at det er et poeng med å bruke den humla at du vil kjenne den. Jeg hadde droppa Carafa'en. Hvis det bare er for fargens skyld at du har den der, kan du jo bruke sukkerkulør i stedet, så risikerer du ikke at smaken blir farget, også. (Jeg er seriøs!)

Har en schwartzbier jeg ville justere litt nå som den cold crasher. Jeg kunne ikke funne noen EBC på sukkerkulør, så jeg forsøkte regne det ut. 1 g. E150c / 1 l. vann (1 promille) ga ca EBC på 40, samme som 1 kg carafa II (ca 1000 EBC) på 100 l vann, (ifølge Brewfather, jeg kokte ikke opp 100 l vann med 1 kg carafa II ). Mao har jeg lagt inn "E150c Black Food Coloring" som Fermentables i Inventory på Brewfather.
Da vil ECB øke med 1 pr gr E150.
Ser beregningen riktig ut, (er det noe feil i mine antagelser)?

 

[Finn Berger]

Har en schwartzbier jeg ville justere litt nå som den cold crasher. Jeg kunne ikke funne noen EBC på sukkerkulør, så jeg forsøkte regne det ut. 1 g. E150c / 1 l. vann (1 promille) ga ca EBC på 40, samme som 1 kg carafa II (ca 1000 EBC) på 100 l vann, (ifølge Brewfather, jeg kokte ikke opp 100 l vann med 1 kg carafa II ). Mao har jeg lagt inn "E150c Black Food Coloring" som Fermentables i Inventory på Brewfather.
Da vil ECB øke med 1 pr gr E150.
Ser beregningen riktig ut, (er det noe feil i mine antagelser)?

Your guess is a good as mine - eller antakelig bedre.

 

[Petter Mandt]

Your guess is a good as mine - eller antakelig bedre.

Vel, jeg var positivt overrasket over hvor ryddige tall jeg fikk ut av målingene. Jeg glemte å nevne at jeg brukte den «vanlige» sukkerkuløren, fra Toro, man kjøper i butikken. Slik så 1 g / 1 l løsningen ut:

 

[Kold Brygg]

Neste brygg blir antakelig en småhumlete hveteøl. Klone av Gumballhead med amarillo om noen kjenner den.

Brewfather

Powerful and easy to use tool for your brewing needs

share.brewfather.app

Det meste er klart, men er usikker på vannprofil på amerikanske hveteøl. Jeg la inn den som ligger i Brewfather uten at jeg hvordan denne passer.

Samt at jeg lurer på om jeg skal prøve meg på Kveik (Lallemand sin Voss) eller bruke US-05.

Fint med innspill på begge deler.

 

[-Tormod-]

Kjører på et skikkelig restebrygg i malt-avdelingen. Gjæres flatt på 15 grader i 2-3uker og gjæres med en slant lallemand køln jeg har satt starter på. Blir vel ingen kölsch med denne gristen, men det blir kanskje mer bayer/vienna-ish? Hadde ingen strategi med maltet annet enn å rydde opp. Munich er forresten munich light.
Edit: Skulle kanskje vært flyttet til "hva skal du brygge i dag", ettersom alt er målt,kverna og veid opp.

 

[Finn Berger]

Kjører på et skikkelig restebrygg i malt-avdelingen. Gjæres flatt på 15 grader i 2-3uker og gjæres med en slant lallemand køln jeg har satt starter på. Blir vel ingen kölsch med denne gristen, men det blir kanskje mer bayer/vienna-ish? Hadde ingen strategi med maltet annet enn å rydde opp. Munich er forresten munich light.
Edit: Skulle kanskje vært flyttet til "hva skal du brygge i dag", ettersom alt er målt,kverna og veid opp.Vis vedlegget 49992

Artig. Jeg har et liknende - noe lysere - prosjekt gående nå.

 

[Petter Mandt]

Var på nippet (men tida takk ikke til) å koke opp en pale ale vørter, og gjære den på gjærkake+humlerester etter en IPA. Racke om etter 3 dager. En slags «humle parti gyle». Da har humle vært «våt» i bare 7 dager, så det burde vel ikke bli for «grassy» smak. Noen som har prøvd dette, hvordan blir resultatet? Det er jo mye aroma igjen i de 3-4 l kake man skyller ut. Kunne vel blitt en grei APA?

 

[Pål Heide Kielland]

Var på nippet (men tida takk ikke til) å koke opp en pale ale vørter, og gjære den på gjærkake+humlerester etter en IPA. Racke om etter 3 dager. En slags «humle parti gyle». Da har humle vært «våt» i bare 7 dager, så det burde vel ikke bli for «grassy» smak. Noen som har prøvd dette, hvordan blir resultatet? Det er jo mye aroma igjen i de 3-4 l kake man skyller ut. Kunne vel blitt en grei APA?

Ikke prøvd selv, men mener Craft Beer and Brewing hadde en artikkel om gjenbruk av humle i februar-marsutgaven 2020. Sikkert noen tips å plukke opp. Artikkelen er skrevet av Stan Hieronymus

 

[dojonieu]

Hei, nå er det tid for en Belgisk Wit Bier. Blir min første gang, so jeg har lest mye men trenger jo en litten spark fra dere for å komme i gang,
Prosessen jeg vurderer er følgende:



Jeg har aldri brukt gylen og heller ikke karbonert på flaske - men har lyst å prøve, og derfor lurer jeg på:

• Etter gjæring, må jeg gjøre CC eller kan jeg bare la de stå ei uke på 20 Celsius etter FG er nådd, og så stikke over og blande med gylen?
• Jeg brukte Brewer’sfriend Gyle and Krausen Priming Calculator – ifølge kalkulatoren trenger jeg +/- 3.5 liter gylen – er det lurt at jeg tilsetter noe F2 gjær før jeg blander inn? Peker mot 3 Vol CO2.
• Kan jeg bruke 0,75 flasker fra Kinn med patentkork?

Takk for hjelpen og hilsen fra Lommedalen

Nics.
-------------
ps
Oppskriften slik jeg har det i Brewfather nå - comments are appreciated.
Hva synes dere om type humle og mengder med Koriander, Appelsin og Blomsterte?

 

[Finn Berger]

Hei, nå er det tid for en Belgisk Wit Bier. Blir min første gang, so jeg har lest mye men trenger jo en litten spark fra dere for å komme i gang,
Prosessen jeg vurderer er følgende:

Vis vedlegget 50071

Jeg har aldri brukt gylen og heller ikke karbonert på flaske - men har lyst å prøve, og derfor lurer jeg på:

• Etter gjæring, må jeg gjøre CC eller kan jeg bare la de stå ei uke på 20 Celsius etter FG er nådd, og så stikke over og blande med gylen?
• Jeg brukte Brewer’sfriend Gyle and Krausen Priming Calculator – ifølge kalkulatoren trenger jeg +/- 3.5 liter gylen – er det lurt at jeg tilsetter noe F2 gjær før jeg blander inn? Peker mot 3 Vol CO2.
• Kan jeg bruke 0,75 flasker fra Kinn med patentkork?

Takk for hjelpen og hilsen fra Lommedalen

Nics.
-------------
ps
Oppskriften slik jeg har det i Brewfather nå - comments are appreciated.
Hva synes dere om type humle og mengder med Koriander, Appelsin og Blomsterte?

Vis vedlegget 50074

Diagrammet ditt viser den framgangsmåten jeg bruker. Jeg putter karboneringsvørteren (gyle/speise, kjært barn osv.) i fryseren, så slipper jeg å styre med å koke den opp igjen før bruk. Men jeg er usikker på gjærvalget der. BE-134 er en saison-gjær med diastaticus-genet. Du vil få utgjæring ned til 1.000 eller under. Den eneste tørrgjæren til wit jeg har funnet, er MJs M21. Ser at flere er lykkelige med den, så om du ikke vil bruke wlp400 (eller tilsvarende fra andre produsenter), er den kanskje det beste alternativet. (Litt diskusjon her: https://www.homebrewtalk.com/threads/dry-yeast-out-there-for-witbier.669455/)

Du trenger heller ikke bruke karboneringsgjær, men det er en slags forsikring. Vær bare klar over at den har dårligere utgjæring. Den dreper den opprinnelige gjæren, og den kan ikke ete maltoriose, så dermed må du beregne en lavere utgjæringsgrad. (Problemet oppstår ikke når du karbonerer med vanlig sukker, for all gjær kan nyttiggjøre seg det.) Jeg tror jeg hadde droppa karboneringsgjæren, og satsa på at den som har laga ølet, fikser karboneringa, også. (Bruker du M21, kan du jo bare spare litt av den, og bruke den som karboneringsgjær. Det skal ikke så mye til.)

CC? Ser ikke poenget. Dette ølet skal jo være så uklart som bare mulig. Gå direkte til flasking når ølet er klart.

 

[Kold Brygg]

Diagrammet ditt viser den framgangsmåten jeg bruker. Jeg putter karboneringsvørteren (gyle/speise, kjært barn osv.) i fryseren, så slipper jeg å styre med å koke den opp igjen før bruk. Men jeg er usikker på gjærvalget der. BE-134 er en saison-gjær med diastaticus-genet. Du vil få utgjæring ned til 1.000 eller under. Den eneste tørrgjæren til wit jeg har funnet, er MJs M21. Ser at flere er lykkelige med den, så om du ikke vil bruke wlp400 (eller tilsvarende fra andre produsenter), er den kanskje det beste alternativet. (Litt diskusjon her: https://www.homebrewtalk.com/threads/dry-yeast-out-there-for-witbier.669455/)

Du trenger heller ikke bruke karboneringsgjær, men det er en slags forsikring. Vær bare klar over at den har dårligere utgjæring. Den dreper den opprinnelige gjæren, og den kan ikke ete maltoriose, så dermed må du beregne en lavere utgjæringsgrad. (Problemet oppstår ikke når du karbonerer med vanlig sukker, for all gjær kan nyttiggjøre seg det.) Jeg tror jeg hadde droppa karboneringsgjæren, og satsa på at den som har laga ølet, fikser karboneringa, også. (Bruker du M21, kan du jo bare spare litt av den, og bruke den som karboneringsgjær. Det skal ikke så mye til.)

CC? Ser ikke poenget. Dette ølet skal jo være så uklart som bare mulig. Gå direkte til flasking når ølet er klart.

T-58 brukes av flere til Wit og oppgis som erstatning til WLP400 av b.la. Tunebrygget. Aner ikke om det stemmer.

Gjærerstatninger - Røed Gårdsbryggeri

Mangler du gjæren du egentlig trenger? Finn gjærerstatninger fra WYeast, WhiteLabs, Fermentis, Imperial Yeast, Brewferm, Coopers, Lallemand, Mangrove Jack, Moutons og Danstar

tunebrygget.no

 

[Finn Berger]

T-58 brukes av flere til Wit og oppgis som erstatning til WLP400 av b.la. Tunebrygget. Aner ikke om det stemmer.

Gjærerstatninger - Røed Gårdsbryggeri

Mangler du gjæren du egentlig trenger? Finn gjærerstatninger fra WYeast, WhiteLabs, Fermentis, Imperial Yeast, Brewferm, Coopers, Lallemand, Mangrove Jack, Moutons og Danstar

tunebrygget.no

Den tabellen der har jeg et par kommentarer til.

• Den skiller ikke mellom alternativer som har felles opprinnelse, og forslag til erstatninger. T-58 er ikke en wit-gjær, i motsetning til de andre tre på den samme linja.
• Det oppgis ikke kilder. Kristen England er klassikeren; mye av dette - dvs. utforskninga av hvor gjæren til Wyeast og Whitelabs kommer fra opprinnelig - kommer fra ham, og han har bedt om at det innhentes tillatelse til å bruke det. Siden det ikke vises til ham, går jeg ut fra at det ikke er gjort. (Originalen, på Mr.Malty: http://www.mrmalty.com/yeast.htm)

T-58 kan sikkert brukes. Den nevnes i den diskusjonen jeg lenka til ovenfor. Men sjøl om jeg ikke har noe forhold til denne øltypen (jeg liker den ikke noe videre), og aldri har brygga den, har jeg en mistanke om at det er bryet verdt å skaffe seg den "riktige" typen, og helst en ferskgjær. Som regel er det sånn. Og siden jeg har veldig gode erfaringer med annen gjær fra Imperial, ville jeg tatt deres versjon, Whiteout. (Jeg tror at Strømmen Hjemmebrygg stadig er de eneste som skaffer oss Imperial.)