Diagrammet ditt viser den framgangsmåten jeg bruker. Jeg putter karboneringsvørteren (gyle/speise, kjært barn osv.) i fryseren, så slipper jeg å styre med å koke den opp igjen før bruk. Men jeg er usikker på gjærvalget der. BE-134 er en saison-gjær med diastaticus-genet. Du vil få utgjæring ned til 1.000 eller under. Den eneste tørrgjæren til wit jeg har funnet, er MJs M21. Ser at flere er lykkelige med den, så om du ikke vil bruke wlp400 (eller tilsvarende fra andre produsenter), er den kanskje det beste alternativet. (Litt diskusjon her:
https://www.homebrewtalk.com/threads/dry-yeast-out-there-for-witbier.669455/)
Du trenger heller ikke bruke karboneringsgjær, men det er en slags forsikring. Vær bare klar over at den har dårligere utgjæring. Den dreper den opprinnelige gjæren, og den kan ikke ete maltoriose, så dermed må du beregne en lavere utgjæringsgrad. (Problemet oppstår ikke når du karbonerer med vanlig sukker, for all gjær kan nyttiggjøre seg det.) Jeg tror jeg hadde droppa karboneringsgjæren, og satsa på at den som har laga ølet, fikser karboneringa, også. (Bruker du M21, kan du jo bare spare litt av den, og bruke den som karboneringsgjær. Det skal ikke så mye til.)
CC? Ser ikke poenget. Dette ølet skal jo være så uklart som bare mulig. Gå direkte til flasking når ølet er klart.