Petter Mandt
Norbrygg-medlem
En rød strek, og en d hadde holdt "Polysakkeriner" er vel strengt tatt ikke ett begrep, men en åpenbar skrivefeil. Jeg er klar over forskjellen.Her klarer jeg ikke å undertrykke norsklærer'n i meg: Sakkarin er et kunstig søtningsstoff. Du tenker på sakkarider, altså sukkerarter, og mer spesielt, på dekstriner. Begrepet sakkarider dekker alt fra monosakkrider, f.eks. glukose, til de mest sammensatte polysakkaridene, f.eks. cellulose. Dekstriner er sakkarider som er bygget opp av fra 4 til 10 monosakkarider, og som du sier, får vi en høy andel av dem om vi mesker inn høyt. Gjæren kan ikke spise dem, så de blir med hele veien. Men de tjener egentlig ikke til noe som helst. De er smakløst fyllstoff. De gir ikke sødme, og man har vel funnet ut at de ikke bidrar noe særlig til munnfølelsen, heller, slik det blei hevda før at de gjorde.
Sødmen i øl må nødvendigvis komme fra søte sukkerarter som gjæren ikke har klart å ete alt av. Det kan være maltotriose, som noen gjærtyper - f.eks. Wyeast 1318 - overhodet ikke spiser, men maltotriose er lite søtt. Antakelig er det uspist maltose som er viktigst når vi får øl med distinkt søtsmak.
Det finnes andre stoffer i ølet som også bidrar til en opplevelse av sødme. Etanol og glyserol er kanskje de viktigste.
Nåja; dette visste du sikkert egentlig. Men som sagt, er man norsklærer ... . Og så kan det kanskje være til glede for nye lesere.
Jeg har (kanskje feilaktig) blitt fortalt at WLP099 forsyner seg av også av dekstriner, (og ja, jeg (prøvde) velge ett mer generelt uttrykk, litt på samme måte som man omtaler "ølen" istedenfor "stouten"), og jeg gjerne ville beholde disse, ikke for sødme, men for munnfølelse. Subjektivt opplevde jeg at denne stouten, (som hadde en SG på 1.046 når den var nesten gjæret ut), var fyldig. Det kan muligens ha en annen årsak.
Nå skal jeg ta med den uåpnede posen jeg har med Brew-Body (maltodekstrin) opp på kjøkkenet, koke litt vann, og eksperimentere litt