"Ser oppskriften min grei ut?" -Spør her.

Det er noen som som gjærer 34/70 på nærmere ale-temperatur, det smaker ikke som en lager for det, så jeg vil si at det er en kombinasjon av gjær og temperatur. Grensene begynner å bli visket ut mtp det å si at det er en ale eller lager ut ifra gjærvalg. Noen gjærer jo også 05 på lav temperatur i den tro at det skal bli "lager"-aktig, og det er jo helt på trynet egentlig å si at man har laget en "lager" da.
 
Skjønner det, tenker på gjæren. Hvor går grensene for den?

Si det. Her trenger vi kanskje egentlig en kvalifisert biolog. Alegjær heter på latin saccharomyces cerevisiae, og lagergjær saccharomyces pastorianus. Den siste er en hybrid mellom en gjær som heter saccharomyces eubayanus og cerevisiae, og det som skiller pastorianus og cerevisiae er så vidt jeg vet først og fremst at pastorianus har evnen til å nyttiggjøre seg disakkaridet melibiose, hvilket har liten betydning i ølbrygging. (Mer interessant er det at pastorianus er flinkere til å ete opp maltotriosen, som utgjør ca. 15-20% av sukkeret i vørteren.) I praksis er det evnen til å gjære vørteren ved lavere temperatur som skiller pastorianus fra cerevisiae.

En annen gjærtype som brukes i ølproduksjon er brettanomyces - som i moderne ølbrygging stort sett sees på som en farlig forurensning. Men i noen øl er den "riktig". I surøl spiller også bakterier en viktig rolle.

Hva som kan ha rota seg inn i den sørpa som har vært brukt til å lage øl på en gård i Norge, er vanskelig å si. Diverse varianter av gjær lever i naturen - "villgjær" - og det gjør det veldig spennende. Samtidig kan godt industrigjær til baking (Idun blå) ha vært brukt - og hvorfor ikke lagergjær, hentet fra et bryggeri? Jeg fikk sjøl tak i gjær fra Schous på 1960-tallet.
 
Har du brygget siden 60-tallet?

Nå frista du meg hardt til å svare "ja":p. Men ...

Jeg satte én dunk med "øl" på slutten av 60-tallet. Kjøpte Moss maltekstrakt, og fikk med meg gjær på ei mjølkeflaske fra Schous (på hjørnet nederst i Trondhjemsveien) på en bytur. Resultatet blei tappet på flasker. Helt dødt, og uten humle eller noe annet. Men det inneholdt alkohol, og jeg tror ikke det hadde noen direkte avskyelige usmaker. Det blei i alle fall drukket:D. Men det blei altså ikke starten på noen bryggerkarriere - den gangen;).
 
Hei,

Har lyst å prøve meg på en tsjekkisk mørk lager, en såkalt tmavè pivo. Noen som har brygget en slik? Var i Praha og smakte noen av disse ferske på tapp, og det var silky smooth. Virkelig bra øl.

Har mekket sammen en foreløpig oppskrift:

28L til kok
24L til gjæringskar
Koking: 90 min
OG: 1.059
FG: 1.014
IBU: 24.2
EBC: 53.6

Malt:
3.1kg Floor Malted Bohemian Pilsner (50.8%)
1.8kg Dark Munich Malt (29.5%)
0.7kg CaraMunich II (11.5%)
0.3kg Carafa II (4.9%)
0.2kg Melanoidin (3.3%)

Mesking:
55C 20 min
67C 60 min
72C 10 min
78C 5 min

Humle:
60 min: 10g Magnum
30 min: 15g Saaz
10 min: 20g Saaz
5 min: 20g Saaz

Gjær: Står mellom WLP800 og WLP802. Noen argumenter for/mot på disse?
 
Hei,

Har lyst å prøve meg på en tsjekkisk mørk lager, en såkalt tmavè pivo. Noen som har brygget en slik? Var i Praha og smakte noen av disse ferske på tapp, og det var silky smooth. Virkelig bra øl.

Har mekket sammen en foreløpig oppskrift:

28L til kok
24L til gjæringskar
Koking: 90 min
OG: 1.059
FG: 1.014
IBU: 24.2
EBC: 53.6

Malt:
3.1kg Floor Malted Bohemian Pilsner (50.8%)
1.8kg Dark Munich Malt (29.5%)
0.7kg CaraMunich II (11.5%)
0.3kg Carafa II (4.9%)
0.2kg Melanoidin (3.3%)

Mesking:
55C 20 min
67C 60 min
72C 10 min
78C 5 min

Humle:
60 min: 10g Magnum
30 min: 15g Saaz
10 min: 20g Saaz
5 min: 20g Saaz

Gjær: Står mellom WLP800 og WLP802. Noen argumenter for/mot på disse?

@bjartenataas la ut en link om dette ølet på et annet fora.
Her er linken: https://vinepair.com/articles/czech-beer-dark-lager/

Oppskriften din ser ikke så langt vekke ut i forhold til det som angis i artikkelen.
Men det nevnes at dekoksjon er et "must" for dette ølet.
0.2kg Melanoidin malt er vel din erstatning for dekoksjon, og det er vel en klassisk "erstatning".

Jeg har lyst å brygge dette ølet selv og da tenker jeg at jeg vil prøve dekoksjon. Det har stått på planen lenge, men har ikke fått gjort det enda.

WLP802 er en gjær fra byen Budějovice sør i Tjekkia. Dette ølet er vel fra Praha lenger nord i landet, så WLP800 er vel mer korrekt.
Jeg har ikke prøvd WLP802 så jeg kjenner ikke forskjellen på disse to.
 
Ja, dekoksjon er jeg veldig usikker på. Brygger på Speidel, så vet ikke helt hvordan jeg skulle gjort det. Har forstått man tar ca 1/3 til siden og mesker dette, men hvordan tilsetter jeg det i mesken etterpå? Skal bare væsken tilsettes, eller skal kornet og være med på mesken etterpå?
 
Ja, dekoksjon er jeg veldig usikker på. Brygger på Speidel, så vet ikke helt hvordan jeg skulle gjort det. Har forstått man tar ca 1/3 til siden og mesker dette, men hvordan tilsetter jeg det i mesken etterpå? Skal bare væsken tilsettes, eller skal kornet og være med på mesken etterpå?

Det er bare å sette den på pause, ause ut til en kasserolle og så tilbake etterpå. Alternativt meske og så koke i kasserolle og så legge oppå resten under skylling.
 
Ja, dekoksjon er jeg veldig usikker på. Brygger på Speidel, så vet ikke helt hvordan jeg skulle gjort det. Har forstått man tar ca 1/3 til siden og mesker dette, men hvordan tilsetter jeg det i mesken etterpå? Skal bare væsken tilsettes, eller skal kornet og være med på mesken etterpå?
Speidel er vel kanskje ikke det mest optimale å kombinere med dekoksjon, men kanskje noen med Speidel har prøvd og kan komme med tips? Har ikke Speidel selv så jeg vet egenlig ikke.
Men du KAN følge @Bårdd sin fremgangsmåte med å koke den første dekoksjonen før han starter selve meskingen. Se her: Hva tror du gir den lille søtsmaken i i Budvar eller generelt check pils?
 
Ja, dekoksjon er jeg veldig usikker på. Brygger på Speidel, så vet ikke helt hvordan jeg skulle gjort det. Har forstått man tar ca 1/3 til siden og mesker dette, men hvordan tilsetter jeg det i mesken etterpå? Skal bare væsken tilsettes, eller skal kornet og være med på mesken etterpå?

Alt skal tilbake. Og det du tar av, skal kokes, ikke bare meskes.
 
Da prøver jeg meg på dekoksjon kvelden før. Er det slik å forstå at jeg tilfører dette til hovedmesken da på 67C, og ikke på 55C?
 
Et annet spørsmål fra en ukyndig brygger... Når man tar ut til dekoksjon og mesker og så koker denne, vil det være nok enzymer igjen i mesken til konverteringen når man har den over igjen etterpå? Hva må man spesielt tenke på ved en slik metode?
 
Et annet spørsmål fra en ukyndig brygger... Når man tar ut til dekoksjon og mesker og så koker denne, vil det være nok enzymer igjen i mesken til konverteringen når man har den over igjen etterpå? Hva må man spesielt tenke på ved en slik metode?

Det er nok ja, ikke tenk på det.
 
Da prøver jeg meg på dekoksjon kvelden før. Er det slik å forstå at jeg tilfører dette til hovedmesken da på 67C, og ikke på 55C?
Slik jeg forstår det kan du ha dette i sammen med resten av maltet når du mesker inn. Og siden du kun kjører ett dekoksjonssteg (det du gjør kvelden før) så trenger du ikke å tenke mer på det i det hele tatt når du mesker.
 
Slik jeg forstår det kan du ha dette i sammen med resten av maltet når du mesker inn. Og siden du kun kjører ett dekoksjonssteg (det du gjør kvelden før) så trenger du ikke å tenke mer på det i det hele tatt når du mesker.

Med dette ene steget så bør jeg droppe melanoidin?
 
Et annet spørsmål fra en ukyndig brygger... Når man tar ut til dekoksjon og mesker og så koker denne, vil det være nok enzymer igjen i mesken til konverteringen når man har den over igjen etterpå? Hva må man spesielt tenke på ved en slik metode?

Det du tar ut, skal være tjukt. Det skal bare være akkurat så mye væske at det går å koke det. Så du tar ikke ut så mye væske, og det meste av enzymene blir dermed igjen i mesken.

Det er mye stoff om dekoksjon på forumet her, hvis dere søker. F.eks.: https://forum.norbrygg.no/threads/dekoksjon-eller-ikke.37099/#post-409037
 
Tilbake
Topp