Sette sammen råvarer selv

Har brygget noen brygg nå. Alt har vært etter oppskrifter hvor det har vært angitt mengde korn, humle og gjær osv.

Ønsker nå å sette sammen en egen oppskrift. Har forsåvidt funnet frem de ulike typer råvarer jeg vil bruke. Men spørsmålet mitt er som følger, hvordan regne meg ut til hvor mye jeg trenger? Ser det er noen formler og kalkulatorer rundt omkring. Men hvor skal man begynne?

Er det noen som kan ta meg gjennom utregning fra start til slutt? Eventuelt peke meg i rett retning?

Brygger på en Speidel 50 liter btw.
 
Les oppskrifter og lær deg om de ulike ølstilene. Det er strengt tatt ikke store forskjellene mellom ulike portere, stouts, ipa, pils, kølsch etc. Dersom man kjenner ølstilene, kan man lettere vite hvilken retning man vil gå - "en porter men mer bitterhet og aromahumle enn det som er standard" etc. Les bøker (finnes mange gode på norsk nå). Bruk et bryggeprogram (Beersmith eller tilsvarende). Drikk mye øl og prøv å finne ut hva du liker.

Mulig du finner flere tips her:

http://www.bryggerstupet.no/interne...versikt-del-iv-kalkulatorer-og-andre-verktoy/
 
Denne er alltid utgangspunktet for meg: http://www.brewersfriend.com/allgrain-ogfg/ På samme sted finner du alle de andre kalkulatorene du trenger.

Du må skaffe deg greie på hvor høy effektivitet du har på meskingen din for å legge inn riktig størrelse der, og du må ha et begrep om hvor mye som blir borte i damp når du koker, og i bunnfall etter mesking og koking, for å kunne planlegge. Du kan lage deg et skjema der du setter inn disse størrelsene:

Liter ferdig øl du vil ha + liter tap i gjæringskaret (f.eks. 1 liter, eller mer hvis du har med mye trub) + liter tap i form av bunnfall i kjelen etter kok (2 liter?) + fordampning pr. time under koking (5 liter hvis du har skikkelig kok?). Summen så langt vil være "liter til kok". Så må du legge til tap i mesken: 1 liter pr. kilo malt. I en Speidel har du kanskje ikke mer tap enn det? Liter til kok + tap i mesken = totalt vannbehov.

Meskeeffektivitet angir hvor stor prosentdel av sukkeret i malten du får med til kok. Bruk denne: http://www.brewersfriend.com/brewhouse-efficiency/ På en Speidel, med kontinuerlig skylling, får du sikkert godt over 80%. Men jo sterkere øl, jo lavere effektivitet.

Humle beregner du med denne: http://www.brewersfriend.com/ibu-calculator/

Denne er nyttig underveis i bryggingen: http://www.brewersfriend.com/hydrometer-temp/ Jeg bruker den når jeg tar en prøve av varm vørter for å finne ut hva SG før koking ble. Den første kalkulatoren forteller deg hva den skal være. Har du bommet, må du korrigere gjennnom å sette til mer vann, eller forlenge koketiden (hvis du vil nå beregnet OG til slutt, da). For eventuelt å regne ut det, bruker jeg denne: http://www.brewersfriend.com/dilution-and-boiloff-gravity-calculator/

Mye å tenke på, men lag deg et skjema, og følg samme rutine hver gang, så blir det fort veldig enkelt. Lykke til:).
 
Sist redigert:
Har brygget noen brygg nå. Alt har vært etter oppskrifter hvor det har vært angitt mengde korn, humle og gjær osv.

Ønsker nå å sette sammen en egen oppskrift. Har forsåvidt funnet frem de ulike typer råvarer jeg vil bruke. Men spørsmålet mitt er som følger, hvordan regne meg ut til hvor mye jeg trenger? Ser det er noen formler og kalkulatorer rundt omkring. Men hvor skal man begynne?

Er det noen som kan ta meg gjennom utregning fra start til slutt? Eventuelt peke meg i rett retning?

Brygger på en Speidel 50 liter btw.

For å bli litt mer konkret om bruken av den første kalkulatoren:
Du har åpenbart en klar ide om hva slags øl du skal brygge, og om hvilke maltsorter du skal bruke. Det første du videre gjør, er å bestemme deg for hvor mye øl du vil ha (Batch size (after boil)). 25-27 liter er vel en vanlig batchstørrelse. (Det er det du har etter kok, og så må du trekke fra det du ikke vil ha med av trub for å finne ut hva du får oppi gjæringsbøtta. Mer enn 25 liter er å be om masse søl:eek:.)

Når du har bestemt deg for batch size, må du legge inn "wort collected", altså den mengden vørter du skal ha til kok. Hvis du ikke har pilsnermalt i mix'en din, kan du klare deg med 60 minutters koking, og da legger du jo bare den vannmengden som fordamper i løpet av en time, til batchsize (f.eks.27+5=32). Med pils blir det 90 minutter, og dermed 7,5 liter.

Så skal du legge inn "effektivitet" i kalkulatoren, og der kan jeg ikke hjelpe deg, siden jeg ikke brygger på en Speidel sjøl. Men andre Spedielbryggere kan sikkert si noe om det. (Jeg ville gjette på at 85% er et greit utgangspunkt.)

Så skal du velge utgjæringsgrad (som kalles "yeast alcohol tolerance" her, hvilket er litt snålt). Du kan velge mellom lav, middels og høy. Hva du skal velge, kommer delvis an på gjæren, og delvis på maltsammensetningen og mesketemperaturen. Lyse, tørre ølsorter kommer ofte opp i over 80%, mens en tung porter kan havne ned mot 60%. At du ikke kan legge inn en fritt valgt prosent her, er kalkulatorens svake punkt, men du lærer deg fort til å ta høyde for dette. (Se nedenfor)

OK, så langt, så vel. Nå legger du inn oppskrifta. Har du flere maltsorter enn det er plass til, slår du bare sammen like maltslag; det gir neppe utslag. (Men generelt bør du ikke ha så mange ulike malttyper i en oppskrift. Det blir sjelden godt. De slår hverandre i hjel, og lager en smaksmessig graut.) Nå får du opp resultatet, og kan begynne å korrigere maltmengde til du får den OG'en og den alkoholstyrken du er ute etter.

Det er her du må ta høyde for at du f.eks. vet du vil få høyere utgjæring enn 77%, som er maks av hva kalkulatoren lar deg legge inn. Det enkleste er å bruke ABV-kalkulatoren i tillegg. Der legger du inn OG og FG, og så forteller kalkulatoren deg alkoholstyrke og utgjæringsgrad. Hvis du vet sånn omtrent hvilken utgjæringsgrad du kan vente deg, og hvilken alkoholstyrke du ønsker deg, mekker du bare på tallene her til kalkulatoren gir deg den kombinasjonen av utgjæringsgrad og alkholstyrke du ønsker. Da har du funnet riktig OG, og det tallet tar du med deg tilbake til den første kalkulatoren. Juster maltmengden til du får dette OG-tallet, og gi blaffen i at kalkulatoren gir deg en annen FG og ABV enn du vil ha. Du vet jo at resultatet blir slik du vil ha det.

Da er det bare å sette i gang. Denne planleggingsfasen er skikkelig morsom.

Når du skal komponere egne oppskrifter, er det greit å ha litt litteratur å gripe til. Ofte er utgangspunktet at du vet at det er en bestemt øltype du skal brygge. Da vil du ha mye nytte av ølstil-artiklene i BrewYourOwn, et amerikansk magasin som legger mye av stoffet sitt ut på nettet. Du googler bare f.eks "BYO+weissbier+style", og så er du der.

Ei grei bok er "Brew Classic Styles" av Jamil Zainasheff og John Palmer (stort sett Zainasheff, som skriver mye av stilstoffet i BYO, også). Der finner du oppkrifter på de fleste noenlunde kjente ølstiler, og litt om prinsippene for å brygge dem. Det er ei veldig nyttig bok - sjøl om noen mener den er litt preget av hva som er amerikanske øldommeres forventninger. Det finner du eventuelt greit ut av, og det er ingen grunn til ikke å skaffe boka. Du kan brygge disse oppskriftene og være sikker på å få et godt øl - og du kan bruke dem som utgangspunkt for egne komposisjoner. Brygg og lær:)!
 
Har brygget noen brygg nå. Alt har vært etter oppskrifter hvor det har vært angitt mengde korn, humle og gjær osv.

Ønsker nå å sette sammen en egen oppskrift. Har forsåvidt funnet frem de ulike typer råvarer jeg vil bruke. Men spørsmålet mitt er som følger, hvordan regne meg ut til hvor mye jeg trenger? Ser det er noen formler og kalkulatorer rundt omkring. Men hvor skal man begynne?

Er det noen som kan ta meg gjennom utregning fra start til slutt? Eventuelt peke meg i rett retning?

Brygger på en Speidel 50 liter btw.
Ingenting kunne vært enklere. Lag deg en profil på www.brewgr.com. Superenkelt å lage oppskrifter fra scratch – eller klone endres og lage en egen vri. Du kan også velge ølstilen du ønsker å komponere i BJCP-menyen til høyre for å sjekke typeriktigheten underveis. Og så er det gratis.
 
Takk for mange og informative svar som har gitt meg mange tips og gjort at jeg har funnet nyttige sider som jeg vil bruke mer.

Jeg har sett på www.brewgr.com og satt opp en oppskrift. Men er litt usikker her på om det er rett mengde osv med tanke på en Speidel 50 liter. Noen tanker her på endringer eller lignende?
 
Du må vite effektiviteten du får ut av maltet slik du brygger, vet du ikke det er det et skudd i blinde mtp OG. Men kanskje du gjør det? Forøvrig ser jeg at mash-out-tempen din er 10c for lav på papiret.
 
Takk for mange og informative svar som har gitt meg mange tips og gjort at jeg har funnet nyttige sider som jeg vil bruke mer.

Jeg har sett på www.brewgr.com og satt opp en oppskrift. Men er litt usikker her på om det er rett mengde osv med tanke på en Speidel 50 liter. Noen tanker her på endringer eller lignende?
Effektivitetn på Speidel er vel gjerne rundt 80 %, så det ser finfint ut.
 
Tror nok det er denne jeg kommer til å gå for. Gått ned til to humletyper, en for bitterhet og en for smak og aroma. Er ellers koketid på 60 min og meskestegene grei?
 
Ser ut som at du forventer 12 liter avdampning på 75 minutter. Det er kanskje litt mye? Meskestegene borger for god utgjæring.
 
Jeg har ikke vært nøye nok å målt på hvor mye som forsvinner i bunnen av humlegrums etter å ha hatt det over på gjæringsdunker. Men som regel har jeg begynt koking på 55 liter og har endt opp med 42-43 liter. Så forsvinner det kanskje 2-3 liter i bunn av grums. Dette må vel da regnes med og ender da på ca 45 liter istedenfor. Hvor mye bruker det å dampe bort ca?

Det å sette sammen oppskrift selv er jeg helt fersk på. Så beklager dumme og sikkert innlysende spørsmål. Jeg prøver å google litt etter svar her på forumet og på de ulike tingene og bygger meg opp bedre kompetanse! Men skønner at det i stor grad må måles og erfares på eget bryggeutstyr i stor grad. :)
 
Jeg har ikke vært nøye nok å målt på hvor mye som forsvinner i bunnen av humlegrums etter å ha hatt det over på gjæringsdunker. Men som regel har jeg begynt koking på 55 liter og har endt opp med 42-43 liter. Så forsvinner det kanskje 2-3 liter i bunn av grums. Dette må vel da regnes med og ender da på ca 45 liter istedenfor. Hvor mye bruker det å dampe bort ca?

Det å sette sammen oppskrift selv er jeg helt fersk på. Så beklager dumme og sikkert innlysende spørsmål. Jeg prøver å google litt etter svar her på forumet og på de ulike tingene og bygger meg opp bedre kompetanse! Men skønner at det i stor grad må måles og erfares på eget bryggeutstyr i stor grad. :)
Kjenner ikke Speidel, men på en Grainfather damper det bort 3 liter i timen. Diameteren på Speidelen er kanskje litt større, så 4 liter kanskje? Men dette må du bare sjekke selv. Viktig å bli kjent med eget utstyr. :)
 
Kjenner ikke Speidel, men på en Grainfather damper det bort 3 liter i timen. Diameteren på Speidelen er kanskje litt større, så 4 liter kanskje? Men dette må du bare sjekke selv. Viktig å bli kjent med eget utstyr. :)

Mengde væske som fordamper er hovedsakelig styrt av hvor mye energi du tilfører, ikke overflate.
 
Har lest litt rundt og ser at det koker bort ca 9-10% iløpet av en time på en Speidel 50 liter. Så det vil si ca 6 liter på 75 min. Så vil sitte igjen med ca 49 liter da etter kok. Men da er det med alt det grumset i bunn. Hva kalles det og er det noe måte å beregne det på?
 
Jeg bruker filter foran motstrømskjøler, så det blir lite grums. Men grumset gjør neppe noen skade i gjæringsbøtta. Mange mener faktisk det er av det gode.
 
Jeg bruker filter foran motstrømskjøler, så det blir lite grums. Men grumset gjør neppe noen skade i gjæringsbøtta. Mange mener faktisk det er av det gode.

Litt på siden, men forhåpentligvis relevant likevel:

Det er vel både fordeler og negative effekter ved å ta med trub, antakelig. Denne artikkelen oppsummerer en del forskning omkring ester- og fuselproduksjon: http://scottjanish.com/esters-and-fusel-alcohols/

Her er hva som blir sagt om trub:
Trub
A 1982 study looked specifically at the role trub (a mixture of cold and hot break) played during beer fermentations. Pilot scale fermentations were conducted in two separate tanks with trub ranging from 0.00 to 2.66% of volume/volume. The study found that esters and fusel alcohols formed during fermentation were influenced by trub levels. Specifically, the levels of esters in the beer fermented with no trub were higher than the beers fermented with the trub added. Further analysis showed that the wort lipids in the beers with trub were significantly higher than the clear no-trub worts (more on this below). Interestingly, the study also found that the beers with trub fermented substantially faster (1.75 days faster) and had a more vigorous fermentation with a higher suspended yeast count during fermentation. On the other hand, the formation of fusel alcohols slightly increased in beer fermented with high levels of trub. Also a little off topic but interesting, the study found that the no-trub wort with a high level of dissolved oxygen fermented at the same rate as a high-trub wort with low levels of dissolved oxygen.9 Maybe most important, however, is that panelist demonstrated a significant preference for the beer produced from clarified wort.

A follow-up study looking at the potential effects of trub during fermentation was conducted in Japan with Saccharomyces cerevisiae BH-84 (commercial lager yeast). Three separate tanks were filled with cooled unfermented wort with varying amounts of trub ranging from 0.13 mg/ml to 15.9 mg/ml. The beers were then fermented and tested for the esters ethyl acetate and isoamyl acetate. The authors found that when the total trub content in the wort increased, both ethyl acetate and isoamyl acetate were significantly decreased.10

Om esterne som nevnes her ( i denne: https://beersensoryscience.wordpress.com/2011/02/04/esters/):

Ethyl acetate (aka: ethyl ethanoate): already mentioned above, this is the most common ester in beer by weight, but not necessarily by flavor impact. Threshold: 33ppm. Common levels in beer: 8-70ppm. Formed by the condensation of acetyl CoA and ethanol. Smells of nail polish and solvent at high concentrations, but can have a slightly fruity aroma at low levels. Our panel has seen ethyl acetate in these beers: Full Sail Keelhauler Scottish Ale, Dogfish Head Midas Touch, Bridgeport Highland Ambush, New Belgium Ranger IPA, among others.

Isoamyl acetate (aka: 3-methyl butyl acetate): one of the most well-known and recognized esters in beer, particularly common in Weis beers and Hefeweizens. Threshold: 1.6ppm. Common levels in beer: 0.4-6ppm. Formed by the condensation of acetyl CoA and isoamyl alcohol. Smells of artificial banana, “Runts” banana candies, circus peanuts. Our panel has seen isoamyl acetate in many many beers, including: Boddington’s Pub Ale, Sierra Nevada Kellerweise, Coors Light, Deschutes Obsidian Stout, Boston Brewing Nobel Pils, Widmer Hefeweizen.
 
Tilbake
Topp