Tørrgjær og starter-the final answer??

Alle har hørt , lest og vet at det ikke er lurt å lage en starter av tørrgjær; men kan noen forklare hvorfor?

Gjæren kan ikke vite om den er i en 5 liters kolbe på en magnetrører eller i en 100liters rustfri, konisk gjæringsdunk med klimakontroll, USB-uttak og terninger i speilet?
Den er ikke genetisk programert til å dø etter å ha gjæret en batch?
Mange hevder den gjæren som begynte som en psoe tørrgjær gjør en bedre jobb når den brukes om noen ganger?

Så hvorfor skal en ikke lage starter med tørrgjær?
 
GuttormG skrev:
Alle har hørt , lest og vet at det ikke er lurt å lage en starter av tørrgjær; men kan noen forklare hvorfor?

Så vidt jeg har forstått er det bare unødvendig. Gjæra er ved god helse når den rehydreres i lunkent vann, og mengdemessig er det veldig lettvint å bare ta en pose til. Men du gjør nok ingen skade ved å lage en starter med rehydrert tørrgjær om du absolutt vil.
 
Dette er et typisk eksempel ved mye av ølbrygging - veldig mange og delvis ulike meninger om ulike prosesser ved bryggingen. Personlig har det meste jeg har lest anbefalt å lage en starter av tørrgjær.... Jeg koker opp vann, lar temp synke til ca 36 grader, tømmer oppi tørrgjæren, lar det vente et kvarter og rører. MEN det hadde sikkert blitt like bra ved å bare pælme tørrgjæren oppi...

Som mange pleier å si - det blir øl åkke som.
 
Dette heter rehydrering. Å lage en gjærstarter forutsetter at du tilsetter gjær til vørter, lar det gjære ut, kjøler ned og dekanterer.
 
De tørkede gjærcellene er ute av stand til å styre flyten av stoffer på tvers av cellemembranet. Hvis man slenger dem tørre rett i vørter (for eksempel i en starter) så vil de bli utsatt for osmotisk stress og mange gjærceller vil dø. Derfor sterilt vann først, så vørter.

Man kan fint kjøre starter etter rehydrering hvis man ønsker det.
 
borander skrev:
Dette heter rehydrering. Å lage en gjærstarter forutsetter at du tilsetter gjær til vørter, lar det gjære ut, kjøler ned og dekanterer.

Enkelte vil hevde at dette er produksjon av slurry. De vil si at en starter per deff er aktiv, og altså fremdeles i suspensjon. Når den sedimenterer er den passiv slurry. Pirk? Ja.
 
Bård skrev:
Og hvorfor 36 grader? Skal du bake brød med gjæra?

Denne temperaturen har jeg også lurt på, men det er visst det som er anbefalt til rehydrering.
Husker ikke hvor jeg leste det, men jeg syntes det var snålt.

Har prøvd det da, og det funka som bare det, kjapp start på gjæringen.
 
Bård skrev:
Enkelte vil hevde at dette er produksjon av slurry. De vil si at en starter per deff er aktiv, og altså fremdeles i suspensjon. Når den sedimenterer er den passiv slurry. Pirk? Ja.

Du tok opp to spørsmål på rappen jeg har lurt på egentlig..
Jeg har inntil nylig kun pitcha aktive startere og da har gjæringa i vørteren starta nesten umiddelbart.

Men da jeg for første gang kjøla ned og dekanterte tok det lang tid før det kom i gang.
Er dette normalt?
 
Det har vore diskutert før, utan at det kom eit overbevisande svar.
http://forum.norbrygg.no/index.php/topic,5051.0.html Enkelte meinar det er direkte skadeleg. Ein må iallefall samanlikne epler med epler, altså rehydrert tørrgjær i startar og fersk gjær i startar.
Som mange påpeikar er det kansje lite relevant for små brygg, men kva med brygg på hundre liter eller to?
 
Rehydrering er da ikke noe å diskutere, det er som rømme på spruteflaske-lurt!

Men det var dette med tørrgjærstarter da? Kommer myten om at det er skadelig for gjæren av at noen engang laget eller trodde noen andre laget starter uten å rehydrere tørrgjæren?
Og om det er slik, hvordan vet gjæren at den blir tømt tørr i en starter og ikke i noe som skal bli en utrolig god premievinnende hjemmebrygget IPA?
 
Tilbake
Topp