Tråden for dumme spørsmål.

Jeg skal lage et konsentrat av ½ kg ingefær som jeg skal tilsette i et fat hveteøl. Er litt usikker på om jeg må pasteurisere konsentratet før jeg tilsetter, eller om jeg bare skal ta sjansen på å tømme det oppi?

Tenker å kjøre ingefæren i en blender og sile av restene så jeg får en flytende væske.
Hei! Når jeg har gjort dette har jeg laget te på ingefæren. La ingefæren trekke på ca 80c i en halv times tid, så siler jeg av og hiver kun væsken oppi karet.

Å kjøre ingefæren i blender tror jeg er en god ide. Min erfaring er at jo finere det er raspet/malt opp, jo bedre "utbytte" får jeg av ingeføren i form av smak.
 
Jeg ville ha varmet opp væsken og deretter kjølt ned før tilsetting. Da er du helt sikker.
Ja, har vel kommet fram til det jeg også. Tenke å fylle konsentratet på en glassflaske, varme denne i et vannbad til 80 grader og holde den der i 15 minutter. Det skulle holde, og i en lukket kontainer vil jeg ikke miste noe aroma. Skal tilsette saften av noen sitroner også, så får jeg pasteurisert den samtidig. Sitron inneholder litt sukker, men vil ikke tro at sukker fra 3 sitroner vil ikke lage noe trøbbel i et 19 liter fat.

Hei! Når jeg har gjort dette har jeg laget te på ingefæren. La ingefæren trekke på ca 80c i en halv times tid, så siler jeg av og hiver kun væsken oppi karet.

Å kjøre ingefæren i blender tror jeg er en god ide. Min erfaring er at jo finere det er raspet/malt opp, jo bedre "utbytte" får jeg av ingeføren i form av smak.
Jeg bruker blender når jeg lager ingefærshot og det gir et sterkt og friskt konsentrat, så jeg tror jeg bruker samme metode når jeg skal lage ingefærøl. Lar det renne av gjennom en sil og blander med vann, sitron eller lime og litt honning. Den holder seg over en uke i kjøleskap uten pasteurisering.
 
Ja, har vel kommet fram til det jeg også. Tenke å fylle konsentratet på en glassflaske, varme denne i et vannbad til 80 grader og holde den der i 15 minutter. Det skulle holde, og i en lukket kontainer vil jeg ikke miste noe aroma. Skal tilsette saften av noen sitroner også, så får jeg pasteurisert den samtidig. Sitron inneholder litt sukker, men vil ikke tro at sukker fra 3 sitroner vil ikke lage noe trøbbel i et 19 liter fat.


Jeg bruker blender når jeg lager ingefærshot og det gir et sterkt og friskt konsentrat, så jeg tror jeg bruker samme metode når jeg skal lage ingefærøl. Lar det renne av gjennom en sil og blander med vann, sitron eller lime og litt honning. Den holder seg over en uke i kjøleskap uten pasteurisering.
Det der hørtes godt ut:). Har du ei (sånn omtrentlig) oppskrift?
 
Det der hørtes godt ut:). Har du ei (sånn omtrentlig) oppskrift?
Ja, sånn omtrentlig tar jeg en bit ingefær på rundt 130 gram, skjærer den opp i biter, skjærer en sitron eller lime uten skall i biter og kjører dette sammen i en kjøkkenmaskin (med kniv) eller blender. Kanskje må det også tilsettes litt vann her hvis blandingen blir for tørr.

Setter en trakt med et lite dørslag i en flaske og tømmer blandingen i denne. Prøver å presse ut mest mulig væske før jeg skyller gjennom med vann til flasken er full. Tror flasken er en halv liter. Tilsetter litt honning eller sukker etter smak og rister til det blander seg.
 
Sist redigert:

Vedlegg

  • IMG_2164.jpeg
    IMG_2164.jpeg
    159,3 KB · Sett: 19
  • IMG_2165.jpeg
    IMG_2165.jpeg
    191,6 KB · Sett: 20
  • IMG_2166.jpeg
    IMG_2166.jpeg
    155 KB · Sett: 20
  • IMG_2168.jpeg
    IMG_2168.jpeg
    280 KB · Sett: 20
Tror det er en typisk billig Aliexpress regulator.

Jeg har samme type. Der har jeg en helt annen pakning. Blank, silikon og tilsynelatende større flate. Kjøpte ny pakning på Petit. Men det hjelper lite nån lenger.

Tror det er denne

 
Det skulle ikke forundre meg om en 1/2" eller 3/4" fiberpakning passer, finnes hos alle som har litt VVS, f eks Biltema.
 
Jeg får ofte for god utgjæring selv om jeg øker mesketemperaturen. I det siste har jeg begynt å lure på om det skyldes at jeg ikke holder jevn temperatur. Eksempel: nå sist ønsket jeg å ende rundt 1.016 med en start på 1.055. Mesket på 68grader i 80 minutter, uten å bry meg så veldig mye om temperaturen etter en halvtimes tid. Kaffepause nå jo til. I løpet av pausen sank nok temperaturen endel; brygger ute og det blåste. Endte med en FG rundt 1.012. Nå er ikke eksemplet noe å spekulere i, jeg er mer opptatt av det overordnede:

Så spørsmålet jeg lurer på er:
Vil noe av de ugjærbare sukkerartene jeg har fått når jeg mesker på høy(ere) temperatur i starten splittes til mer gjærbare arter når temperaturen senere synker?
 
Jeg får ofte for god utgjæring selv om jeg øker mesketemperaturen. I det siste har jeg begynt å lure på om det skyldes at jeg ikke holder jevn temperatur. Eksempel: nå sist ønsket jeg å ende rundt 1.016 med en start på 1.055. Mesket på 68grader i 80 minutter, uten å bry meg så veldig mye om temperaturen etter en halvtimes tid. Kaffepause nå jo til. I løpet av pausen sank nok temperaturen endel; brygger ute og det blåste. Endte med en FG rundt 1.012. Nå er ikke eksemplet noe å spekulere i, jeg er mer opptatt av det overordnede:

Så spørsmålet jeg lurer på er:
Vil noe av de ugjærbare sukkerartene jeg har fått når jeg mesker på høy(ere) temperatur i starten splittes til mer gjærbare arter når temperaturen senere synker?
Det der er et av de mange irriterende spørsmålene som jeg skulle ønske jeg hadde enkel og sikker viten om:). Men jeg fant en tråd med en interessant figur som viser denatureringa over tid av beta-amylasen ved ulike temperaturer: https://www.thehomebrewforum.co.uk/threads/denaturing-rate-of-beta-amylase-scientific-paper.98291/
1727671435713.gif

Kurven for 68 grader ligger antakelig nokså midt mellom dem for 70 og 66 grader, så hvis vi sier at det tar 15 minutter på 68 grader å ødelegge all beta-amylase, så er nok ikke det så langt unna sannheta. Og skulle jeg gjette på hva det har å si for produksjonen av gjærbart sukker i det konkrete eksemplet ditt, så gjetter jeg på at temperaturen holdt seg høy nok lenge nok til at det spiller liten rolle i praksis at temperaturen ikke blei holdt konstant på 68 grader. Men det er vrient å si når det gjelder akkurat den temperaturen.

Det optimale for gjærbarheta - i følge Palmer (How to Brew, s.250) - er 65 grader, men gjærbarheta begynner ikke å synke vesentlig før du er på 68 grader. Derfra og oppover stuper kurven med ca 4% per grad. 68 er akkurat brekkpunktet, og det er det som gjør det vanskelig å si noe om hva som kan ha skjedd i mesken din. Hadde du starta på 67 grader, ville det hatt lite å si om temperaturen hadde sunket til nærmere 60 grader, gitt at du mesker i en time. Men akkurat ved 68 grader er det vrient å tolke konsekvensene av et temperaturfall.

Det kjedelige er jo at forsøkene som er gjort, forutsetter en konstant temperatur:). Men om temperaturen holdt seg på 68 grader i 10 minutter, var nok det aller meste av 68-graderseffekten oppnådd.

Generelt bryr jeg meg fint lite om å holde mesketemperaturen konstant. Jeg konsentrerer meg om å treffe den temperaturen jeg har valgt å meske inn på, og etter det tar jeg det nokså rolig. Noe jeg er opptatt av, ved sida av enzymaktiviteten, er å få gelatinisert stivelsen, og der er 65 grader vesentlig. Ellers er det en del morsomt man kan gjøre under meskinga, hvis man lar seg underholde av denslags:). (https://forum.norbrygg.no/threads/mesking.46316/) Men egentlig er ikke sånn fiklete skruing på alle knappene noe som påvirker sluttresultatet veldig mye:).
 
Sist redigert:
Takker. Jeg tenker jeg endrer på innmesking/første 30 min, der jeg holder større fokus på temperatur: økt bevegelse og mer temperaturmåling i mesken
 
Noen som lengden på de forskjellige stigerørene til cornelius fat?
Lurer på om jeg kan bruke en av de istede for den flyteballen til Apollo som jeg ikke er så stor fan av..
 
Jeg synes det er vanskelig å forutsi hvor mye jeg ikke vil ha med over i fat, derfor tror jeg det ikke passer for meg å ha fast tappested.

Har derimot slutta å la flyteballen være kobla til midtstolpen i Apolloen. Den får nå flyte fritt. Det ser ut til å virke bra, nå tapper den omtrent en centimeter under overflata og siger pent nedover langs kanten til den legger seg pent og rolig oppå gjærkaka.
 
Noen som lengden på de forskjellige stigerørene til cornelius fat?
Lurer på om jeg kan bruke en av de istede for den flyteballen til Apollo som jeg ikke er så stor fan av..
Cask Widge flottørene er helt enestående, litt dyre men verdt det!

Jeg bruker kun de på mine Fermzilla tanker.

 
Cask Widge flottørene er helt enestående, litt dyre men verdt det!

Jeg bruker kun de på mine Fermzilla tanker.


Jeg tenkte bruke stigerør på Apollo. Så jeg trenger vite lengden og om noen har erfaring med det?
 
Hva er problemet med den? Er det ikke bare en slange med en ball?

Tror av en eller annen grunn vil funke bedre nå som jeg fikk på en ny og mer solid slange, men hadde jo vært veldig greit å bare senke ned et stålrør
Enklere å desinfisere også
 

Vedlegg

  • IMG_5591.jpeg
    IMG_5591.jpeg
    268,6 KB · Sett: 10
Tror av en eller annen grunn vil funke bedre nå som jeg fikk på en ny og mer solid slange, men hadde jo vært veldig greit å bare senke ned et stålrør
Enklere å desinfisere også
Men da må du tappe fra bunnen, synes det er en fordel å tappe fra toppen for å få klarest mulig øl. Da kan jeg stoppe når ballen nærmer seg grumset på bunnen. Varierer jo hvor mye bunnfall det er i tanken, med et fast rør får du ikke regulert høyden.
 
Tilbake
Topp