Tråden for dumme spørsmål.

Jeg får ofte for god utgjæring selv om jeg øker mesketemperaturen. I det siste har jeg begynt å lure på om det skyldes at jeg ikke holder jevn temperatur. Eksempel: nå sist ønsket jeg å ende rundt 1.016 med en start på 1.055. Mesket på 68grader i 80 minutter, uten å bry meg så veldig mye om temperaturen etter en halvtimes tid. Kaffepause nå jo til. I løpet av pausen sank nok temperaturen endel; brygger ute og det blåste. Endte med en FG rundt 1.012. Nå er ikke eksemplet noe å spekulere i, jeg er mer opptatt av det overordnede:

Så spørsmålet jeg lurer på er:
Vil noe av de ugjærbare sukkerartene jeg har fått når jeg mesker på høy(ere) temperatur i starten splittes til mer gjærbare arter når temperaturen senere synker?
 
Jeg får ofte for god utgjæring selv om jeg øker mesketemperaturen. I det siste har jeg begynt å lure på om det skyldes at jeg ikke holder jevn temperatur. Eksempel: nå sist ønsket jeg å ende rundt 1.016 med en start på 1.055. Mesket på 68grader i 80 minutter, uten å bry meg så veldig mye om temperaturen etter en halvtimes tid. Kaffepause nå jo til. I løpet av pausen sank nok temperaturen endel; brygger ute og det blåste. Endte med en FG rundt 1.012. Nå er ikke eksemplet noe å spekulere i, jeg er mer opptatt av det overordnede:

Så spørsmålet jeg lurer på er:
Vil noe av de ugjærbare sukkerartene jeg har fått når jeg mesker på høy(ere) temperatur i starten splittes til mer gjærbare arter når temperaturen senere synker?
Det der er et av de mange irriterende spørsmålene som jeg skulle ønske jeg hadde enkel og sikker viten om:). Men jeg fant en tråd med en interessant figur som viser denatureringa over tid av beta-amylasen ved ulike temperaturer: https://www.thehomebrewforum.co.uk/threads/denaturing-rate-of-beta-amylase-scientific-paper.98291/
1727671435713.gif

Kurven for 68 grader ligger antakelig nokså midt mellom dem for 70 og 66 grader, så hvis vi sier at det tar 15 minutter på 68 grader å ødelegge all beta-amylase, så er nok ikke det så langt unna sannheta. Og skulle jeg gjette på hva det har å si for produksjonen av gjærbart sukker i det konkrete eksemplet ditt, så gjetter jeg på at temperaturen holdt seg høy nok lenge nok til at det spiller liten rolle i praksis at temperaturen ikke blei holdt konstant på 68 grader. Men det er vrient å si når det gjelder akkurat den temperaturen.

Det optimale for gjærbarheta - i følge Palmer (How to Brew, s.250) - er 65 grader, men gjærbarheta begynner ikke å synke vesentlig før du er på 68 grader. Derfra og oppover stuper kurven med ca 4% per grad. 68 er akkurat brekkpunktet, og det er det som gjør det vanskelig å si noe om hva som kan ha skjedd i mesken din. Hadde du starta på 67 grader, ville det hatt lite å si om temperaturen hadde sunket til nærmere 60 grader, gitt at du mesker i en time. Men akkurat ved 68 grader er det vrient å tolke konsekvensene av et temperaturfall.

Det kjedelige er jo at forsøkene som er gjort, forutsetter en konstant temperatur:). Men om temperaturen holdt seg på 68 grader i 10 minutter, var nok det aller meste av 68-graderseffekten oppnådd.

Generelt bryr jeg meg fint lite om å holde mesketemperaturen konstant. Jeg konsentrerer meg om å treffe den temperaturen jeg har valgt å meske inn på, og etter det tar jeg det nokså rolig. Noe jeg er opptatt av, ved sida av enzymaktiviteten, er å få gelatinisert stivelsen, og der er 65 grader vesentlig. Ellers er det en del morsomt man kan gjøre under meskinga, hvis man lar seg underholde av denslags:). (https://forum.norbrygg.no/threads/mesking.46316/) Men egentlig er ikke sånn fiklete skruing på alle knappene noe som påvirker sluttresultatet veldig mye:).
 
Sist redigert:
Takker. Jeg tenker jeg endrer på innmesking/første 30 min, der jeg holder større fokus på temperatur: økt bevegelse og mer temperaturmåling i mesken
 
Noen som lengden på de forskjellige stigerørene til cornelius fat?
Lurer på om jeg kan bruke en av de istede for den flyteballen til Apollo som jeg ikke er så stor fan av..
 
Jeg synes det er vanskelig å forutsi hvor mye jeg ikke vil ha med over i fat, derfor tror jeg det ikke passer for meg å ha fast tappested.

Har derimot slutta å la flyteballen være kobla til midtstolpen i Apolloen. Den får nå flyte fritt. Det ser ut til å virke bra, nå tapper den omtrent en centimeter under overflata og siger pent nedover langs kanten til den legger seg pent og rolig oppå gjærkaka.
 
Noen som lengden på de forskjellige stigerørene til cornelius fat?
Lurer på om jeg kan bruke en av de istede for den flyteballen til Apollo som jeg ikke er så stor fan av..
Cask Widge flottørene er helt enestående, litt dyre men verdt det!

Jeg bruker kun de på mine Fermzilla tanker.

 
Cask Widge flottørene er helt enestående, litt dyre men verdt det!

Jeg bruker kun de på mine Fermzilla tanker.


Jeg tenkte bruke stigerør på Apollo. Så jeg trenger vite lengden og om noen har erfaring med det?
 
Hva er problemet med den? Er det ikke bare en slange med en ball?

Tror av en eller annen grunn vil funke bedre nå som jeg fikk på en ny og mer solid slange, men hadde jo vært veldig greit å bare senke ned et stålrør
Enklere å desinfisere også
 

Vedlegg

  • IMG_5591.jpeg
    IMG_5591.jpeg
    268,6 KB · Sett: 10
Tror av en eller annen grunn vil funke bedre nå som jeg fikk på en ny og mer solid slange, men hadde jo vært veldig greit å bare senke ned et stålrør
Enklere å desinfisere også
Men da må du tappe fra bunnen, synes det er en fordel å tappe fra toppen for å få klarest mulig øl. Da kan jeg stoppe når ballen nærmer seg grumset på bunnen. Varierer jo hvor mye bunnfall det er i tanken, med et fast rør får du ikke regulert høyden.
 
Orker ikke å lete.

Noen som har en formel for utregning av alkohol når jeg blander bær i surøl?
Du må ha sukkertettheten til frukten du bruker, ofte oppgitt i Brix.

Et eksempel - 25 liter øl hadde en OG på 1,054 og en skal nå tilsette 2 kg bringebær:

- Bringebær har Brix rundt 10 = 1.040 SG

- 2kg bringebær = 1,92 liter (2/1,040)

- Ny kalkulert OG = Kg / Liter = (25*1.054 + 2) / (25 + 1,92) = 28,35/26,92 = 1,053

Så er det bare å måle FG på ferdig øl og regne ut ABV på vanlig vis :)
 
Men siden du spurte etter en formel :)


---------------------( [Liter øl] * [Opprinnelig OG] ) + [Kg frukt]
Kalkulert OG = -------------------------------------------------------
--------------------------[Liter øl] + ( [Kg frukt] / [SG frukt] )


Eksemplet over:


---------------------( [25] * [1,054] ) + [2]
Kalkulert OG = ----------------------------- = 1,053
----------------------[25] + ( [2] / [1.040] )
 
Men siden du spurte etter en formel :)


---------------------( [Liter øl] * [Opprinnelig OG] ) + [Kg frukt]
Kalkulert OG = -------------------------------------------------------
--------------------------[Liter øl] + ( [Kg frukt] / [SG frukt] )


Eksemplet over:


---------------------( [25] * [1,054] ) + [2]
Kalkulert OG = ----------------------------- = 1,053
----------------------[25] + ( [2] / [1.040] )
Hver gang jeg ser sånt, blir jeg bare så j.... misunnelig:(.
 
Tilbake
Topp