Typedefinisjon 1F. NORSK PILS, "Ingen fruktighet" ?

[Miguel]

Aroma: Liten til middels humlearoma. Stort sett ikke grønnsakstoner.
Farge/Utseende: Lys farge, ingen kjøletåke. Lite skum.
Smak: Mye kullsyre. Ikke søt, men noe bitterhet og humlesmak bør finnes. Ingen fruktighet eller diacetyl.
Kropp: Liten til middels fylde.
Eksempel: Aass pils, Frydenlunds pils, Ringnes pils.

Som nevnt i en annen tråd så synes jeg dette er en ganske fjern greie i typedefinisjonen. Jeg synes veldig mye norsk butikkpils smaker ganske fruktig.

Jeg synes det som går igjen er banan, for det meste i aromaen, og noe i smaken, mens smaken er mer fruktig enn "banansk".

Det kan umulig være bare meg. Fruktigheten i (veldig mye iallefall) er så utpreget at jeg skjønner ikke hvorfor det står at det skal være ingen fruktighet i den. Og i beskrivelsen til aroma er det heller ikke nevnt fruktighet.

 

[Birhanen]

Jeg har selv tatt opp noen merkeligheter med stildefinisjonene og tildels store avvik mellom Norbrygg sine og BJCP. Og jeg har konkludert med at det enkleste blir å betrakte disse mere som Norbryggs konkurranseregler. Til det er meningene (både personlige og institusjonelle) for forskjellige.

 

[Miguel]

Jeg har selv tatt opp noen merkeligheter med stildefinisjonene og tildels store avvik mellom Norbrygg sine og BJCP. Og jeg har konkludert med at det enkleste blir å betrakte disse mere som Norbryggs kokurranseregler. Til det er meningene (både personlige og institusjonelle) for forskjellige.

Joda, det er det jo. Men at "norsk pils", definert av en norsk hjemmebryggerforening, har misset at norsk pils ER fruktig, synes jeg er rart. Så hvis man skal lage en "autentisk norsk pils" ihht typedefinisjonene så bør man bruke en tysk gjærtype som er mindre fruktig? Nå kom nå helt sikkert de norske gjærtypene opprinnelig fra tyskland, men det blir jo litt feil når resultatene fra bryggeriene, som også er oppført som referanser ER fruktige.

Nå er jeg jo ganske bastant med "ER", men jeg kan umulig være alene om å plukke opp denne fruktigheten.

 

[Birhanen]

Enig med deg der. Basert på stilbeskrivelsen vil det ikke være mange som ønsker å brygge den der.

 

[Miguel]

Enig med deg der. Basert på stilbeskrivelsen vil det ikke være mange som ønsker å brygge den der.

Nope. Kunne vært artig å prøve seg på en norsk pils med dahls gjær, siden jeg har det hjemme. Altså "Autentisk" norsk gjær fra ett av bryggeriene, men det er det jo nulls vits i mtp konkurranseformål ihht typedefinisjonen.

 

[Birhanen]

Det stildefinisjonen glemmer å uttrykke er at norsk pils er gjærdrevet. Den reflekterer den gjærstammen som er brukt. Og den er forskjellig. Slik definisjonen står sier den kort og godt at norsk pils er pregløs.

 

[Miguel]

Hehe ja. Jeg stemmer egentlig for en omskrivning av denne definisjonen.

 

[Bårdd]

Belgisk og engelsk øl er gjærdrevet. Selv om man, når man virkelig anstrenger seg og har ren gane, kan finne noen aromaer fra gjær i Norsk pils er den ikke gjærdrevet. Norsk pils er ? (kommersielt) drevet.

med vennlig hilsen
Bårdd

 

[Miguel]

Belgisk og engelsk øl er gjærdrevet. Selv om man, når man virkelig anstrenger seg og har ren gane, kan finne noen aromaer fra gjær i Norsk pils er den ikke gjærdrevet. Norsk pils er ? (kommersielt) drevet.

med vennlig hilsen
Bårdd

Hvis man sammenligner opp mot de virkelige gjærdrevne variantene av øl ja, så er jo ikke norsk pils så gjærpreget. Men den fruktigheten fra norsk pils kommer jo ikke av tilsatt frukt. Jeg synes det er "mer" frukt enn rene humle og maltaromaer i mange eksempler, det vil selvsagt variere. Man kjenner jo smaken av malt og humle, men hvis man setter en ren tysk pils ved siden av (vi begge brygger etter renhetsloven) så vil den norske oppfattes som mer preget av gjæren vil jeg si.

 

[Einar Michelsen]

Hehe ja. Jeg stemmer egentlig for en omskrivning av denne definisjonen.

Hva burde det stått? Smak/lukt av banan er vel ikke «fruktighet»?

Du utelot for øvrig innledninger til stilen i typebeskrivelsen vår:

«Vanlig norsk pilsner er ganske ensartet nesten uansett hvilket bryggeri som står bak. Ølet har gjerne noe mer aroma, smak og fylde enn internasjonal og særlig amerikansk lager. Men den er ikke like karakteristisk som tysk pils (eller tsjekkisk). Forskjellene er dog ikke så store. Norsk pils brygges etter renhetsloven uten mais, ris m.m. På grunn av dagens lovverk holder norsk pils alltid ca 4,5 vol% alkohol.»

 

[Miguel]

Hva burde det stått? Smak/lukt av banan er vel ikke «fruktighet»?

Du utelot for øvrig innledninger til stilen i typebeskrivelsen vår:

«Vanlig norsk pilsner er ganske ensartet nesten uansett hvilket bryggeri som står bak. Ølet har gjerne noe mer aroma, smak og fylde enn internasjonal og særlig amerikansk lager. Men den er ikke like karakteristisk som tysk pils (eller tsjekkisk). Forskjellene er dog ikke så store. Norsk pils brygges etter renhetsloven uten mais, ris m.m. På grunn av dagens lovverk holder norsk pils alltid ca 4,5 vol% alkohol.»

Ah! Ja jeg var vel mer opptatt av hva slags smak og aroma, og hang meg opp i at det står at den ikke skal være fruktig.

Jeg synes iallefall at en viss, men "lav" mengde fruktighet er innenfor normalen til norsk pils. Det er det at det står at den IKKE skal være fruktig som skurrer hos meg. Det er generelt mer estere i hele ølet. Hvor iallefall jeg plukker opp en tydlig banan-aroma aroma, banan er bare en coining av en distinkt type fruktighet jeg plukker opp i aromaen. Isoamyl Acetat.

Så det at den har noe mer aroma og smak stemmer jo, men dette er en fruktighet fra gjæren vil jeg si, og senere står det at den ikke skal være fruktig i smaken. Så det er her det skurrer for meg.

 

[Birhanen]

Hva burde det stått? Smak/lukt av banan er vel ikke «fruktighet»?

Du utelot for øvrig innledninger til stilen i typebeskrivelsen vår:

«Vanlig norsk pilsner er ganske ensartet nesten uansett hvilket bryggeri som står bak. Ølet har gjerne noe mer aroma, smak og fylde enn internasjonal og særlig amerikansk lager. Men den er ikke like karakteristisk som tysk pils (eller tsjekkisk). Forskjellene er dog ikke så store. Norsk pils brygges etter renhetsloven uten mais, ris m.m. På grunn av dagens lovverk holder norsk pils alltid ca 4,5 vol% alkohol.»

Denne innledning gir jo mere både mening og bakgrunnen for definisjonen. Jeg husker at representanten fra Carlsberg i Trondheim la vekt på «balansen» ( bitterhet, sødme, aroma) på norsk pils. Kanskje kunne definisjonen bruke dette uttrykket framfor lite av dette og hint?

 

[Birhanen]

Denne innledning gir jo mere både mening og bakgrunnen for definisjonen. Jeg husker at representanten fra Carlsberg i Trondheim la vekt på «balansen» ( bitterhet, sødme, aroma) på norsk pils. Kanskje kunne definisjonen bruke dette uttrykket framfor lite av dette og hint?

Eller vi kunne be Petter Nome om å skrive definisjonen

 

[Miguel]

En definisjon som inkluderer denne lille fruktigheten er vel noe man klarer å komme frem til i fellesskap her. Hvis det er ihht hvordan det (kan) gjøres.

 

[Birhanen]

En definisjon som inkluderer denne lille fruktigheten er vel noe man klarer å komme frem til i fellesskap her. Hvis det er ihht hvordan det (kan) gjøres.

Sikkert. Vi avventer utkast fra deg.

 

[Miguel]

Sikkert. Vi avventer utkast fra deg.

Vanlig norsk pilsner er ganske ensartet nesten uansett hvilket bryggeri som står bak. Ølet har gjerne noe mer aroma, smak og fylde enn internasjonal og særlig amerikansk lager. Den har i flere tilfeller preg av noe estere fra gjæren. Men den er ikke like karakteristisk som tysk pils (eller tsjekkisk). Forskjellene er dog ikke så store. Norsk pils brygges etter renhetsloven uten mais, ris m.m. På grunn av dagens lovverk holder norsk pils alltid ca 4,5 vol% alkohol.
Aroma: Liten til middels humlearoma. Stort sett ikke grønnsakstoner. Lite til noe fruktighet.
Farge/Utseende: Lys farge, ingen kjøletåke. Lite skum.
Smak: Mye kullsyre. Ikke søt, men noe bitterhet og humlesmak bør finnes. Noe fruktighet fra gjæren er ikke unormalt. Diacetyl skal ikke forekomme.
Kropp: Liten til middels fylde.
Eksempel: Aass pils, Frydenlunds pils, Ringnes pils.

"lite til noe fruktighet".. der bør vel kanskje "noe" defineres bedre.

 

[Einar Michelsen]

Vanlig norsk pilsner er ganske ensartet nesten uansett hvilket bryggeri som står bak. Ølet har gjerne noe mer aroma, smak og fylde enn internasjonal og særlig amerikansk lager. Den har i flere tilfeller preg av noe estere fra gjæren. Men den er ikke like karakteristisk som tysk pils (eller tsjekkisk). Forskjellene er dog ikke så store. Norsk pils brygges etter renhetsloven uten mais, ris m.m. På grunn av dagens lovverk holder norsk pils alltid ca 4,5 vol% alkohol.
Aroma: Liten til middels humlearoma. Stort sett ikke grønnsakstoner. Lite til noe fruktighet.
Farge/Utseende: Lys farge, ingen kjøletåke. Lite skum.
Smak: Mye kullsyre. Ikke søt, men noe bitterhet og humlesmak bør finnes. Noe fruktighet fra gjæren er ikke unormalt. Diacetyl skal ikke forekomme.
Kropp: Liten til middels fylde.
Eksempel: Aass pils, Frydenlunds pils, Ringnes pils.

"lite til noe fruktighet".. der bør vel kanskje "noe" defineres bedre.

Jeg sitter med en Frydenlund Fatøl i hånden nå. I min gane, og nese , er det ingenting ved dette ølet som kan betegnes som «fruktig». (jeg har ingen fingre med i spillet om å forfatte typedefinisjoner, men dommerkomiteen plukker nok opp signalene i denne tråden)

 

[Miguel]

Den er det en stund siden jeg har smakt nå. Men jeg mener at den også har et lett fruktig preg over seg. Det har vært en klassiker når man skal ha en "pils" fra butikken. Holdt på å ta den med idag men angrer på at jeg ikke gjorde det nå.

 

[Birhanen]

Vanlig norsk pilsner er ganske ensartet nesten uansett hvilket bryggeri som står bak. Den framstår som harmonisk og balansert i smaks og aroma bildet. .....

Jeg sitter med en Frydenlund Fatøl i hånden nå. I min gane, og nese , er det ingenting ved dette ølet som kan betegnes som «fruktig». (jeg har ingen fingre med i spillet om å forfatte typedefinisjoner, men dommerkomiteen plukker nok opp signalene i denne tråden)

På vei ut i minefeltet Einar .....?

 

[Bårdd]

Norsk pils er i og for seg et balansert øl. Et øl der ingen karakter, malt humle eller gjær overskygger eller maskerer andre ingredienser. Det er derfor mulig å finne subtile toner fra gjærestere litt karakter fra malt og kanskje til og med humle. Men selv om vi kan finne aromaer må ikke dette forveksles med gjærdrevet eller fruktighet. Fullers ESB er fruktig fra gjær, belgiske øl er fruktige fra gjær, Amerikanske IPA APA er fruktige fra humle. Norsk pils er sammenlignet med andre øltyper ikke fruktig,en mer riktig karakteristikk er kjedelig.

med vennlig hilsen

Bårdd