Utnyttelse av gjær og mengde øl til gjæring

[Easybrew]

Hei

Hver vår lager jeg som regel en del pils. I løpet av begynnelsen blor det laget vel 200 liter til sommeren ( sommerfest m.m). Dette tar opp en del av utstyret i en tid da en også skal lage wit til påsken, årets jule øl og høsten mørke bock eller bayer.

I tillegg blir det en del arbeid med å få nok gjærceller til pilsen. Men lurer nå på å gå vekk fra 60 liter gjæringskar til 100 eller 150 liter for de største batchene.

På utstyret mitt så blir en batch ca 55-60 liter om gangen.

I den forbindelse for å spare arbeid og sikre seg nok gjær celler til å gjære en så stor batch om gangen.


Er det mulig å starte gjæringen med 60 liter pils i 100-150 l koniske og når stormgjæringen har startet så tilsetter enn en ny batch på 60 liter, sammen med den allerede gjærende batchen + mer oksygen ?

Dette er jo for å utnytte allerede en veksende og sulten gjær. Og en skulle trodd at en da har fått nok gjær celler hvis en hadde ventet med batch 2 til dag 2 eller 3. For da er jo stormgjæring i god gang.

 

[Finn Berger]

I prinsippet skulle det der gå godt. Tror ikke du skal oksygenere når du tilsetter ny vørter.

Du kan google "incremental feeding" og "staggered feeding/brewing".

 

[Miguel]

Drauflassen. Incremental "feeding/staggered" går mer på store øl. Drauflassen er teknikken du spør etter.

 

[Easybrew]

Vørteren får vel sikkert med seg litt oksygen når den blir pumpet opp i den koniske også.

Har googlet en del men finner ikke så mye på temaet. Ene stedet skrev at hvis vørter nr 2 ble overført før det hadde gått totalt 1 døgn fra gjær var tilsatte så kunne en tilsette oksygen. Ved lenger gjæringstid en 1 døgn burde en ikke gjøre det da en ikke visste med sikkerhet hvor langt den hadde kommet i stormgjæringen.

Får teste det når jeg funnet en 150 l billig konisk ..

 

[Easybrew]

Drauflassen. Incremental "feeding/staggered" går mer på store øl. Drauflassen er teknikken du spør etter.

Takk, da fant jeg faktisk litt info her

http://braukaiser.com/wiki/index.php?title=Drauflassen

 

[Finn Berger]

Drauflassen. Incremental "feeding/staggered" går mer på store øl. Drauflassen er teknikken du spør etter.

Takk, da fant jeg faktisk litt info her

http://braukaiser.com/wiki/index.php?title=Drauflassen

Det begrepet var nytt for meg - og åpenbart nyttig.

Palmer snakker om "staggered wort additions" - og det er ganske riktig i kapittelet "Brewing Strong Beers" han tar det opp. Det er "nyttig når oppskriften inneholder store mengder sukker", sier han. Men han snakker om "first" og "second wort", og at den første fungerer som en stor starter for den andre, så det er åpenbart i praksis det samme som "drauflassen".

Du skal oksygenere, sier han også. Men det ser ut til at han er uenig med Braukaiser: "The second wort needs to be aerated before it is added to the fermentor. Do not aerate the fermenting beer before adding the aerated second wort. In addition, don't aerate the combined wort a second time; that would be too much."

Det skal jo ikke være enkelt. Så nå har du to ulike framgangsmåter å velge mellom. Jeg vil anta at det spiller fint liten rolle hvilken du velger. Palmer sier et annet sted at rein oksygen er gift for gjæren, og at vi derfor skal tilsette gjæren etter at vi har oksygenert - det er kanskje grunnen til at han ikke vil oksygenere den gjærende vørteren. Skjønt han snakker ikke om rein oksygen spesielt her.

Jeg husket sørgelig feil når det gjelder oksygenering. Det er når du driver med "staggered feeding" du ikke skal tilsette mer oksygen. Da er det jo ikke snakk om å tilsette mer vørter (i særlig grad). (Off topic: Jeg bruker det når det er mye sukker i en oppskrift, dvs. i praksis bare når jeg brygger belgisk golden ale - type Duvel - og det er sjelden. Men like rundt hjørnet nå, faktisk. Det finnes forresten et exbeeriment på det - selvfølgelig. Som vanlig: Ta det for det det er! Min erfaring er at staggered feeding hjelper til å redusere risikoen for fusel.)

PS. "Drauflassen" er vel en sammendragning av "derauf lassen", dvs. bokstavelig "la (noe komme) oppå/etter". Jeg liker tyske begreper.

 

[TorfinnS]

Står litt om dette her. https://www.wyeastlab.com/propagation

 

[YngveKL]

Jeg bruker det når det er mye sukker i en oppskrift, dvs. i praksis bare når jeg brygger belgisk golden ale - type Duvel - og det er sjelden. Men like rundt hjørnet nå, faktisk.

Vil du dele oppskriften på den?

 

[Finn Berger]

Vil du dele oppskriften på den?

Gjerne. Men det er ikke et øl der oppskriften er det store mysteriet.

OG 1.062 før tilsetting av sukkeret, 1.072 etter tilsetting av sukkeret (men den får du jo ikke målt), som skjer etter at stormgjæringen er tilsnærmet over. Meske på 66 grader. Koke i 90 minutter. Beregnet etter en meskeeffektivitet på 82%.

Malt til 24 liter
6,5 kg pilsnermal
0,2 kg Carapils
0,7 kg sukker (tilsettes etter stormgjæring)
Humle
35 gr Magnum @ 60 (bruk gjerne noe annet. Det er ikke viktig.)
25 gr Saaz @ 10 (eller andre edelhumler. Engelske går også fint.)
20 gr Saaz @ 0
Gjær
WLP550 (eller 570 eller 530)

Som du ser; enkle greier. Pitch gjæren på 17 grader, og hold den der et par-tre døgn. Så kan den få stige opp mot 20 grader. Andre vil sikkert kjøre tøffere temperaturregimer med høyere temperaturer, men jeg har fuselangst. Uansett: Ikke start for høyt.

Belgiske gjærtyper bruker gjerne lang tid på å gjøre jobben skikkelig ferdig. Gi den god tid. Min jobba seg helt ned til 1.002!

 

[YngveKL]

Takk, da slipper jeg å lete Regner med en som korker 4000 flasker i året har kontroll på oppskriftene sine. Ikke noe poeng i å finne opp hjulet på nytt da Den ble på småpene 9,1% da Hvor lenge bør denne lagres?

 

[Finn Berger]

Takk, da slipper jeg å lete Regner med en som korker 4000 flasker i året har kontroll på oppskriftene sine. Ikke noe poeng i å finne opp hjulet på nytt da Den ble på småpene 9,1% da Hvor lenge bør denne lagres?

hehe - nei, oppskrifta er nok grei. Som sagt, ikke noe hokus pokus med oppskrifter på dette ølet.

Den har godt av et par måneders lagring, i alle fall. Eller min hadde det. Den ble nok bedre og bedre til den ble borte - etter vel et halvt års tid. Lagringa runder av ølet.

Dette er ikke et øl jeg drikker så ofte, for jeg drikker heller mer av et svakere øl. (En flaske av det stoffet der,og jeg er merkbart påvirket.) Så jeg har ikke noe problem med å la det lagres. Det meste forsvant nok ut av huset.

Angående oppskrifter: Ei bok som er verdt å ha i huset, er Brewing Classic Styles av Jamil Zainasheff. Har fine oppskrifter på de aller fleste ølstiler, og om du helst vil lage dine egne, er disse likevel greie referanser. Ei bok jeg har hatt veldig mye glede av. (Noen vil si at dette er oppskrifter som er sterkt påvirket av vurderingene til amerikanske øldommere, og det er sikkert riktig, men likevel; ei fin bok.)