Ville ikke brukt Starsan. Det inneholder fosforsyre, men også mye annet. Det går fint an å bruke melkesyre, som er lettere tilgjengelig. Eller erstatte noe av maltet med syremalt.
De fleste i Norge klarer seg med mjølkesyre, fordi de har bløtt vann. Men har du hardt vann, som du kan ha om du bor i et av de få områdene i landet med kalkrik grunn, eller om du har vann fra berggrunn, vil du trenge mer syre for å få riktig pH enn det du kan bruke av mjølkesyre uten at det setter smak. Og da er fosforsyre løsninga. (Bestill fra Petit, som har sterk syre, som
@Kloakk sier. Du får et svakere produkt andre steder.)
Men iflg de vannjusterende, vil jeg aldri vite hvordan godt øl smaker, fordi det stort sett skal være 5.2
pH i mesken påvirker ikke smaken i merkbar grad - i alle fall om vi skal tru "bryggosofene", som har gjort flere "exbeerimenter" med dette. Google "brulosophy pH in mash" så finner du dem. Men det kan påvirke effektiviteten noe, og særlig om du beveger deg mye utafor de anbefalte grensene, som ligger mellom 5,2 og 5,6. Og sjøl om jeg er tilbøyelig til å stole ganske mye på bryggosofene her, så er det såpass mange forhold som pH'en har betydning for, at jeg for min del synes det er greit å ha styring på den.
Avhengig av skyllemåten din trur jeg nok en for høy pH kan innebære risiko for astringens, og pH i kok påvirker utfellinga av proteiner og isomeriseringa av alfasyrer (dvs. bitterheta). Jeg ville også satsa på å ha kontroll på pH i vørteren som settes til gjæring. Noen gjærtyper fikser regulering av pH'en bedre enn andre, men siden informasjon om det ikke virker å finnes i særlig grad, er det greit å ha styring der. Palmer (forfatteren av hjemmebryggernes "bibel", How to Brew), sier at riktig pH i mesken sikrer riktig pH videre i prosessen, men det stemmer ikke med mine erfaringer, så jeg satser på å ha kontroll hele veien.
Justering av pH er en ting, justering av mineralinnholdet for å påvirke smaken er noe annet - sjøl om de saltene du da tilsetter, også påvirker pH'en, hvilket du må ta hensyn til. Og mens pH-variasjoner innafor rimelighetens grenser ikke har noe å si for smaken, kan mineralinnholdet være veldig viktig. Dels er det snakk om det totale innholdet av mineraler (TDS, total dissolved solids), og dels er det snakk om mengdeforholdet mellom mineralene, og da særlig sulfat og klorid. Høy TDS vil gi ølet et hardt og "mineralsk" preg, og overvekt av sulfat vil gjøre opplevelsen av bitterheta i ølet sterkere, mens overvekt av klorid vil forsterke "maltpreget". Ulike øltyper krever ulik balanse mellom disse to saltene.
Hvor mye det vil påvirke ølet ditt å begynne med vannjustering - både av pH og av saltmengde og saltbalanse - er det vanskelig å si. Den høye pH'en i vannet ditt antyder vel at du har nokså kalkrikt vann, og kanskje har du høyt innhold av andre mineraler, også. Jeg ville i første omgang i alle fall skaffa meg pH-teststriper for å få et omtrentlig bilde av hvordan pH i mesken og videre i prosessen ser ut, og dessuten teststriper for hardhet (dvs. kalkinnhold). Det siste er jo viktig for både oppvask- og vaskemaskiner m.m., og du har kanskje allerede sjekka det? (pH i vannet er i og for seg uvesentlig, hardheta sier mye mer, men det er jo gjerne en sammenheng.) Neste skritt er eventuelt å sende inn en prøve til et laboratorium for å få kartlagt innholdet av både mineraler, metaller og organiske stoffer. Det er kanskje greit å ha gjort det i alle fall én gang, av mange grunner.
Jeg mener i alle fall at ølet mitt blei bedre etter at jeg begynte å justere vannet. Og bryggosofene, som har en tendens til å finne ut at du kan gjøre ganske mye som bryter med vedtatte sannheter uten at det spiller noen særlig rolle, har funnet at akkurat justering av balansen mellom saltene har en veldig tydelig virkning. Og det tviler jeg ikke på, sida det er det jeg også opplever.
Men er du fornøyd med ølet ditt som det er, er det kanskje ikke noen grunn til å begynne å styre med dette. Det måtte da eventuelt være for å kvitte seg med en følelse av at ølet kanskje kunne blitt enda bedre
.