Variasjoner BJCP2015 og Norbrygg

[Bård Fosse]

Jeg finner en god del forskjeller på BJCP2015 og Norbrygg, tenker da helst på Amerikanske øltyper.
For eksempel den Amerikanske Brown Ale med definitivt mest medaljer nemlig Moose Drool vil ikke treffe Norbrygg fordi den bruker veldig vanlige Amerikanske humler uten sitruspreg, nemlig liberty og Willamette humler. Det er også eikepreget ester som treffer BJCP men ikke Norbrygg.

Hvis vi leser BJCP2015 retningslinjer ser vi:
19C. American Brown Ale
Overall Impression: A malty but hoppy beer frequently with
chocolate and caramel flavors. The hop flavor and aroma
complements and enhances the malt rather than clashing with
it.
Aroma: Moderate malty-sweet to malty-rich aroma with
chocolate, caramel, nutty, and/or toasty qualities. Hop aroma
is typically low to moderate, of almost any variety that
complements the malt. Some interpretations of the style may
feature a stronger hop aroma, an American or New World hop
character (citrusy, fruity, tropical, etc.), and/or a fresh dry-
hopped aroma (all are optional). Fruity esters are moderate to
very low. The dark malt character is more robust than other
brown ales, yet stops short of being overly porter-like. The malt
and hops are generally balanced.
Appearance: Light to very dark brown color. Clear. Low to
moderate off-white to light tan head.
Flavor: Medium to moderately-high malty-sweet or malty-
rich flavor with chocolate, caramel, nutty, and/or toasty malt
complexity, with medium to medium-high bitterness. The
medium to medium-dry finish provides an aftertaste having
both malt and hops. Hop flavor can be light to moderate, and
may optionally have a citrusy, fruity, or tropical character,
although any hop flavor that complements the malt is
acceptable. Very low to moderate fruity esters.
Mouthfeel: Medium to medium-full body. More bitter
versions may have a dry, resiny impression. Moderate to
moderately-high carbonation.
Comments: Most commercial American Browns are not as
aggressive as the original homebrewed versions, and some
modern craft-brewed examples. This style reflects the current
commercial offerings typically marketed as American Brown
Ales rather than the hoppier, stronger homebrew versions from
the early days of homebrewing. These IPA-strength brown ales
should be entered in the Specialty IPA as Brown IPAs.
Characteristic Ingredients: Well-modified pale malt, plus
crystal and darker malts (typically chocolate). American hops
are typical, but continental or New World hops can also be
used.
Style Comparison: More chocolate and caramel type flavors
than American Pale or Amber Ales, typically with less
prominent bitterness in the balance. Less bitterness, alcohol,
and hop character than Brown IPAs. More bitter and generally
hoppier than English Brown Ales, with a richer malt presence,
usually higher alcohol, and American/New World hop
character.
Vital Statistics: OG: 1.045 – 1.060
IBUs: 20 – 30 FG: 1.010 – 1.016
SRM: 18 – 35 ABV: 4.3 – 6.2%
Commercial Examples: Anchor Brekle’s Brown, Big Sky
Moose Drool Brown Ale, Brooklyn Brown Ale, Bell’s Best
Brown, Cigar City Maduro Brown Ale, Smuttynose Old Brown
Dog Ale, Telluride Face Down Brown
Tags: standard-strength, dark-color, top-fermented, north-
america, craft-style, brown-ale-family, balanced, hoppy

Leser vi Norbrygg ser vi:
5B. AMERIKANSK BROWN ALE
OG FG vol% IBU EBC
1040-1060 1010-1017 5,0-6,0 25-60 40-60
Mørkere og kraftigere enn engelsk brown ale, med markant karakter av amerikanske humletyper.
Aroma: Middels til kraftig maltaroma, især med karakter av sjokolade og karamell. Svak til middels humlearoma av amerikanske typer, især med sitruspreg. Fra fraværende til svakt nivå av fruktestere. Diacetyl skal ikke forekomme.
Utseende: Mørk kobberfarget til rødbrun. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig maltsmak, med karakter av sjokolade, ristet brød og karamell. Svak til middels humlesmak og bitterhet. Lett ristet ettersmak kan forekomme.
Kropp: Svak til medium kropp, middels til høyt kullsyreinnhold.
Eksempler: Nøgne Ø Brown Ale, Brooklyn Brown Ale, Mikkeller Jackie Brown.


Det er ulik OG, ABV, IBU, Farge. Norbrygg krever sitruspreg fra humle mens BJCP sier det er valgfritt.
Norbrygg krever fraværende til svak estere, BJCP sier svak til moderat.

Poenget er blir dette oppdatert jevnlig for å sørge for at det er riktig?

 

[Miguel]

Jeg finner en god del forskjeller på BJCP2015 og Norbrygg, tenker da helst på Amerikanske øltyper.
For eksempel den Amerikanske Brown Ale med definitivt mest medaljer nemlig Moose Drool vil ikke treffe Norbrygg fordi den bruker veldig vanlige Amerikanske humler uten sitruspreg, nemlig liberty og Willamette humler. Det er også eikepreget ester som treffer BJCP men ikke Norbrygg.

Hvis vi leser BJCP2015 retningslinjer ser vi:
19C. American Brown Ale
Overall Impression: A malty but hoppy beer frequently with
chocolate and caramel flavors. The hop flavor and aroma
complements and enhances the malt rather than clashing with
it.
Aroma: Moderate malty-sweet to malty-rich aroma with
chocolate, caramel, nutty, and/or toasty qualities. Hop aroma
is typically low to moderate, of almost any variety that
complements the malt. Some interpretations of the style may
feature a stronger hop aroma, an American or New World hop
character (citrusy, fruity, tropical, etc.), and/or a fresh dry-
hopped aroma (all are optional). Fruity esters are moderate to
very low. The dark malt character is more robust than other
brown ales, yet stops short of being overly porter-like. The malt
and hops are generally balanced.
Appearance: Light to very dark brown color. Clear. Low to
moderate off-white to light tan head.
Flavor: Medium to moderately-high malty-sweet or malty-
rich flavor with chocolate, caramel, nutty, and/or toasty malt
complexity, with medium to medium-high bitterness. The
medium to medium-dry finish provides an aftertaste having
both malt and hops. Hop flavor can be light to moderate, and
may optionally have a citrusy, fruity, or tropical character,
although any hop flavor that complements the malt is
acceptable. Very low to moderate fruity esters.
Mouthfeel: Medium to medium-full body. More bitter
versions may have a dry, resiny impression. Moderate to
moderately-high carbonation.
Comments: Most commercial American Browns are not as
aggressive as the original homebrewed versions, and some
modern craft-brewed examples. This style reflects the current
commercial offerings typically marketed as American Brown
Ales rather than the hoppier, stronger homebrew versions from
the early days of homebrewing. These IPA-strength brown ales
should be entered in the Specialty IPA as Brown IPAs.
Characteristic Ingredients: Well-modified pale malt, plus
crystal and darker malts (typically chocolate). American hops
are typical, but continental or New World hops can also be
used.
Style Comparison: More chocolate and caramel type flavors
than American Pale or Amber Ales, typically with less
prominent bitterness in the balance. Less bitterness, alcohol,
and hop character than Brown IPAs. More bitter and generally
hoppier than English Brown Ales, with a richer malt presence,
usually higher alcohol, and American/New World hop
character.
Vital Statistics: OG: 1.045 – 1.060
IBUs: 20 – 30 FG: 1.010 – 1.016
SRM: 18 – 35 ABV: 4.3 – 6.2%
Commercial Examples: Anchor Brekle’s Brown, Big Sky
Moose Drool Brown Ale, Brooklyn Brown Ale, Bell’s Best
Brown, Cigar City Maduro Brown Ale, Smuttynose Old Brown
Dog Ale, Telluride Face Down Brown
Tags: standard-strength, dark-color, top-fermented, north-
america, craft-style, brown-ale-family, balanced, hoppy

Leser vi Norbrygg ser vi:
5B. AMERIKANSK BROWN ALE
OG FG vol% IBU EBC
1040-1060 1010-1017 5,0-6,0 25-60 40-60
Mørkere og kraftigere enn engelsk brown ale, med markant karakter av amerikanske humletyper.
Aroma: Middels til kraftig maltaroma, især med karakter av sjokolade og karamell. Svak til middels humlearoma av amerikanske typer, især med sitruspreg. Fra fraværende til svakt nivå av fruktestere. Diacetyl skal ikke forekomme.
Utseende: Mørk kobberfarget til rødbrun. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig maltsmak, med karakter av sjokolade, ristet brød og karamell. Svak til middels humlesmak og bitterhet. Lett ristet ettersmak kan forekomme.
Kropp: Svak til medium kropp, middels til høyt kullsyreinnhold.
Eksempler: Nøgne Ø Brown Ale, Brooklyn Brown Ale, Mikkeller Jackie Brown.


Det er ulik OG, ABV, IBU, Farge. Norbrygg krever sitruspreg fra humle mens BJCP sier det er valgfritt.
Norbrygg krever fraværende til svak estere, BJCP sier svak til moderat.

Poenget er blir dette oppdatert jevnlig for å sørge for at det er riktig?

Norbrygg har sine definisjoner hovedsakelig fra danmark, fra gammelt av. BJCP er en annen greie, de har sine egne definisjoner..Det er litt "Hvordan skal en pizza smake". Folk har forskjellige definisjoner.. Men felles er at referansene er ofte de samme.

 

[Bård Fosse]

Aha det forklarer det meste

 

[Miguel]

Aha det forklarer det meste

Så bra. Hvis du spør mtp konkurranser i regi av norbrygg, så trenger du ikke se deg blind på NB-tallene og følge de slavisk. Et godt øl er et godt øl, så lenge det ikke er helt off mtp hvilken kategori det blir meldt på i.Om du bruker BJCP eller NB definisjoner er lite forskjell for å komponere et øl.

 

[Andreas Habel]

Det er ulik OG, ABV, IBU, Farge. Norbrygg krever sitruspreg fra humle mens BJCP sier det er valgfritt.
Norbrygg krever fraværende til svak estere, BJCP sier svak til moderat.

Utifra Norbryggs typedefinisjon leser jeg ikke at det er et krav om at humlepreget må være sitrusaktig. Også OG og FG ligger jo i samme område. Er enig at det er avvik på IBU og farge.

Poenget er blir dette oppdatert jevnlig for å sørge for at det er riktig?

Dommerkommitéen og dommere i fylkeslagene jobber for tiden med en revisjon av typedefinisjonene. En del typedefinisjoner er mangelfulle eller utdaterte siden ølstilen har forandret seg over tid. Når det er sagt så hører 5B - Amerikansk Brown Ale ikke til de prioriterte typedefinisjoner som revideres med det første siden det er få bryggere som deltar i konkurranser med denne.

 

[Bård Fosse]

Det høres bra ut, jeg tok kun ut et av flere med avvik for det kommer tydelig opp i Brewfather når en bytter mellom Norbrygg og BJCP definisjoner.
Irish Red kan en være langt utenfor i en og innenfor i det andre.
APA og Amerikansk IPA har avvik.
Munich Dunkel kreves så mørk farge i Norbrygg som minimum den er i grenseland mot for mørk i BJCP.
Kølsch har syltynt vindu i Norbrygg, for med maks og min OG og FG, samt maks og min ABV skal en slite å treffe med Kølsch gjær vel utenom K-97 mens det kan treffes med all Kølsch gjær i BJCP.

Det finnes flere dette var bare det som var i hodet mitt fra oppskrifter jeg har jobbet med i det siste.

Så det er supert det oppdateres, gleder meg til det.

 

[Bård Fosse]

Glemte BJCP Irish Stout mot Norbrygg Dry Stout.
Fargen er maks 79 i BJCP og minimum 80 i Norbrygg.

 

[Finn Berger]

Det høres bra ut, jeg tok kun ut et av flere med avvik for det kommer tydelig opp i Brewfather når en bytter mellom Norbrygg og BJCP definisjoner.
Irish Red kan en være langt utenfor i en og innenfor i det andre.
APA og Amerikansk IPA har avvik.
Munich Dunkel kreves så mørk farge i Norbrygg som minimum den er i grenseland mot for mørk i BJCP.
Kølsch har syltynt vindu i Norbrygg, for med maks og min OG og FG, samt maks og min ABV skal en slite å treffe med Kølsch gjær vel utenom K-97 mens det kan treffes med all Kølsch gjær i BJCP.

Det finnes flere dette var bare det som var i hodet mitt fra oppskrifter jeg har jobbet med i det siste.

Så det er supert det oppdateres, gleder meg til det.

K-97 er ikke en kølschgjær. Og det er ikke noe problem å treffe Norbrygg-verdiene med køslchgjær.

At det er avvik mellom ulike definisjonssystemer er ikke så rart, og egentlig ikke noe å henge seg så mye opp i. Det interessante er vel om de definisjonene vi forholder oss til i Norge lar oss konkurrere med øl som det er rimelig å regne som innafor en bestemt stil?

Antakelig er det vrient å unngå diskutable avgjørelser når stilene defineres. Bryggeriene gir jo beng i definisjonene og kan kalle ølet de selger hva de vil - og så skal definisjonene forholde seg til den "typevirkeligheta" som utgjøres av hva bryggeriene selger ølet sitt som. Ikke helt enkelt, vel?

 

[Bård Fosse]

Det er rett at K-97 ikke er kølsch gjær.
Men å treffe OG mellom 1.042 til 1.046 og FG mellom 1.006 til 1.010 men ha en ABV på min 4,8 til maks 5,1% er det enkel matte som tilsier dette er er syltynt nåløye. Ser man på BJCP har man et helt annen virkelighet.

Men jeg ser poenget med bryggerier som kaller ting det ikke er.

Jeg tror at å ha en standard reflektert i BJCP er en god ting uansett.

 

[Finn Berger]

Det er rett at K-97 ikke er kølsch gjær.
Men å treffe OG mellom 1.042 til 1.046 og FG mellom 1.006 til 1.010 men ha en ABV på min 4,8 til maks 5,1% er det enkel matte som tilsier dette er er syltynt nåløye. Ser man på BJCP har man et helt annen virkelighet.

Men jeg ser poenget med bryggerier som kaller ting det ikke er.

Jeg tror at å ha en standard reflektert i BJCP er en god ting uansett.

Som kilde til kunnskap om ølstilen er BJCP veldig grei å ha, siden den er så grundig, og tar med både historie og typiske ingredisenser. Men hvilken definisjon - Norbryggs eller BJCP - av en øltype som er "riktig", kan nok variere, og diskuteres. Jeg ser ikke noe poeng i å etterstrebe sammenfall med BJCP.

Når det gjelder kølsch, går jeg ut fra at tallene ganske enkelt er basert på de ganske få kommersielle ølene som brygges i Køln, og har rett til å kalles kølsch.

 

[Bård Fosse]

Jeg liker BJCP for som du skriver den er meget godt beskrevet. Jeg ser på det å være omforent i definisjon som å være omforent i enhver standard. Det gir en lett oversiktlighet. Jeg vil tro BJCP som er implementert i land under er en meget bra ting å være gjenspeilet i.

USA
Australia
Argentina
Chile
Mexico
Spania
Brasil
Portugal
Tyskland
Østerrike
Ungarn
Japan
Polen
Russland
Italia
Irland
Storbritania

Her ser du Tysk spesifikasjon på Kølsch.

Messwerte:
USG 1,044 – 1,050
EVG 1,007 – 1,011
IBU 20 – 30
SRM 3,5 – 5
ABV 4,4 – 5,2%

Som du ser er den ikke lik Norbrygg

Men jeg ser ikke vits i å dra det noe særlig lengre når Norbrygg reviderer definisjonene i år. Tipper mye av dette vil komme på plass etterhvert.

 

[Finn Berger]

Jeg liker BJCP for som du skriver den er meget godt beskrevet. Jeg ser på det å være omforent i definisjon som å være omforent i enhver standard. Det gir en lett oversiktlighet. Jeg vil tro BJCP som er implementert i land under er en meget bra ting å være gjenspeilet i.

USA
Australia
Argentina
Chile
Mexico
Spania
Brasil
Portugal
Tyskland
Østerrike
Ungarn
Japan
Polen
Russland
Italia
Irland
Storbritania

Her ser du Tysk spesifikasjon på Kølsch.

Messwerte:
USG 1,044 – 1,050
EVG 1,007 – 1,011
IBU 20 – 30
SRM 3,5 – 5
ABV 4,4 – 5,2%

Som du ser er den ikke lik Norbrygg

Men jeg ser ikke vits i å dra det noe særlig lengre når Norbrygg reviderer definisjonene i år. Tipper mye av dette vil komme på plass etterhvert.

Hva er kilden til den tyske spesifikasjonen? Den er da ikke så veldig ulik den norske definisjonen?

Forøvrig er ikke disse tallene det mest interessante, men beskrivelsene av utseende, smak og aroma. Dommerne har jo ikke tilgang til oppskriftene våre - og det finnes dessuten ingen garanti for at alle oppgir riktige oppskrifter.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være noen fordel å ha definisjoner som stemmer overens med BJCP. Hva godt kan komme ut av det? Det er riktignok veldig mye arbeid med å lage dem, så sånn sett kunne det vært enkelt å bare overta BJCP, men på den annen side så forholder amerikanerne seg til en litt annen ølvirkelighet enn vi gjør, og jeg kan ikke innse at det er så naturlig at vi bare skal tilpasse oss de vurderingene som amerikanerne gjør.

 

[Bård Fosse]

Kilden

Biersorten | Bierwelt.org - Deutsche und Internationale Biervielfalt

Tallene er svært interessante fordi det er noe som kan måles, altså objektiv data. Beskrivelser gjenspeiles som regel i subjektiv data.
Dersom noen "jukser" med OG, FG, ABV, IBU og EBC er dette målbart og vil kunne avsløre juks, det kan kvantifiseres.

Siden alle land nevnt i forrige post bruker BJCP og har vært med å gi innspill vil jeg tro definisjonene stemmer svært bra.
Fordelen er selvsagt å være med på en internasjonal definisjon sammen med alle de andre land igjen nevnt ovenfor.
Det vil forenkle definisjon fordi det kun er oversettelse.
Det gjør at en som f.eks vinner NM kan delta med samme øl i ølfestivaler i f.eks Tyskland eller England eller hva har vi, det er problematisk nå på noen øl. F.eks Dry Stout er det egentlig umulig.

Jeg lurer mye mer på hva som er fordelen med å ikke være med i en internasjonal definisjon?
Hva godt kan komme utav det? At vi er annerledeslandet som har parametere annerledes enn de fleste andre?

 

[Eirik KG]

Kilden

Biersorten | Bierwelt.org - Deutsche und Internationale Biervielfalt

Tallene er svært interessante fordi det er noe som kan måles, altså objektiv data. Beskrivelser gjenspeiles som regel i subjektiv data.
Dersom noen "jukser" med OG, FG, ABV, IBU og EBC er dette målbart og vil kunne avsløre juks, det kan kvantifiseres.

Siden alle land nevnt i forrige post bruker BJCP og har vært med å gi innspill vil jeg tro definisjonene stemmer svært bra.
Fordelen er selvsagt å være med på en internasjonal definisjon sammen med alle de andre land igjen nevnt ovenfor.
Det vil forenkle definisjon fordi det kun er oversettelse.
Det gjør at en som f.eks vinner NM kan delta med samme øl i ølfestivaler i f.eks Tyskland eller England eller hva har vi, det er problematisk nå på noen øl. F.eks Dry Stout er det egentlig umulig.

Jeg lurer mye mer på hva som er fordelen med å ikke være med i en internasjonal definisjon?
Hva godt kan komme utav det? At vi er annerledeslandet som har parametere annerledes enn de fleste andre?

Tror det er viktig å tenke på at våre definisjoner er til stede for å kunne dømme i våre konkurranser.

Jeg er tredje person som sier dette nå, og jeg mener ikke gjenbruke poengene, men tallene er ikke ment absolutte, heller et verktøy for de som skal brygge ølstilen. Hvordan skal man uansett kunne "jukse" med de tallene? Tror ikke det er mange konkurranser der de har laboratorieutstyr og en laborant stående parat ved bordet. Som tidligere poengtert er det aroma, smak og utseende det dømmes etter i konkurranser. Konkurransesmaking er blindt, så om du brygger en Kølsch med OG 1.080 og FG 1.000, så vil du ikke trekkes på grunn av tallene, men fordi du mest sannsynlig har alt for dominerende alkoholpreg, mulig en del uønsket gjærdominans (estere/fenoler), alt for tørr avslutning, og den typen feil som følger ved den typen variasjon. Hvis du med din prosess, og dine ingredienser, har eksperimentert deg fram til at du må opp på OG 1.060 for å oppnå en korrekt Kølsch, så får det bare være.

Dersom du mot all logikk og virkelighet skulle få full score med en Kølsch med de overdrevne tallene jeg presenterte over, og vinner, så blir du ikke trukket seieren etterpå om noen titter i oppskriften og ser på tallene dine. I så måte kan du si at du har "jukset", men det er rent hypotetisk, da dommere skal være trent nok til å kunne luke ut den typen variasjon, og da fortjener du i så fall å vinne, om du har brygget et øl med så "feil" utgangspunkt, og likevel klarer å sikte smak, aroma og utseende innenfor stilbeskrivelsen.

Så kan vi jo ta med oss et par setninger fra forordet til BJCP2015:

Don’t get so lost in parsing the individual words that you lose sight of the overall intent.

Keep in mind that these Vital Stats are still guidelines, not absolutes. They are where most examples fall, not every possible commercial example of a style.

PS:
Når det gjelder diskusjonen om hvorfor (ikke) BJCP i Norge, så er jeg ikke en Norbrygg-dommer, men prøver i disse dager å bli det, så jeg avventer med å skulle mene noe som helst om det til jeg har nok erfaring til å faktisk si noe som gir mening i en Norbrygg-sammenheng. Derfor fjernet jeg nå også en setning som kunne oppfattes som konkluderende for hva Norbrygg gjør, som jeg ikke har utgangspunkt for å si.

 

[gustavf]

Jeg liker BJCP for som du skriver den er meget godt beskrevet. Jeg ser på det å være omforent i definisjon som å være omforent i enhver standard. Det gir en lett oversiktlighet. Jeg vil tro BJCP som er implementert i land under er en meget bra ting å være gjenspeilet i.

Jeg synes man skal være litt forsiktig med å ta BJCP som en absolutt fasit på hvordan øltyper brygges rundt i verden. De har blitt bedre, men har hatt en tendens til å lage kunstige skiller midt i europeiske bryggetradisjoner og beskrive typene slik de så ut etter lang transport til USA.

Det er også litt interessant å se hvordan øltyper tolkes rundt i verden. Jeg er, for eksempel, ikke helt overbevist om at "amerikansk IPA" betyr det samme i Norge som i USA. Vår forståelse av hva som er typisk for en "amerikansk" ølstil kan skille seg fra hvordan nyansene er for IPAer i USA (f.eks. ved at norske bryggere tar et slags "gjennomsnitt" av hvordan amerikanske bryggerier gjør stilen, eller at noen varianter er mer populære her). Et par gode eksempler er kölsch og berliner weisse, der mikrobryggeriene utenfor Tyskland gjerne brygger disse stilene ganske langt unna hvordan de tradisjonelt smaker, og det ikke er helt opplagt hva som skal brukes i en typedefinisjon.

Uansett skal man huske på at typedefinisjonene, først og fremst, skrives som konkurranseregler. De har mye nytte også utenfor det bruksområdet, men det er konkurranser de lages for.

 

[Bård Fosse]

Joda ikke uenig med det du legger frem.

Jeg er ikke låst i beskrivelsen heller, jeg hadde derimot håpt på en omforent definisjon.
Siden BJCP er internasjonal standard hadde det vært knallbra å være endel av det.

Men som nevnt Norbrygg reviderer definisjonene så det ordner seg nok helt av seg selv.

 

[Bård Fosse]

Jeg synes man skal være litt forsiktig med å ta BJCP som en absolutt fasit på hvordan øltyper brygges rundt i verden. De har blitt bedre, men har hatt en tendens til å lage kunstige skiller midt i europeiske bryggetradisjoner og beskrive typene slik de så ut etter lang transport til USA.

Det er også litt interessant å se hvordan øltyper tolkes rundt i verden. Jeg er, for eksempel, ikke helt overbevist om at "amerikansk IPA" betyr det samme i Norge som i USA. Vår forståelse av hva som er typisk for en "amerikansk" ølstil kan skille seg fra hvordan nyansene er for IPAer i USA (f.eks. ved at norske bryggere tar et slags "gjennomsnitt" av hvordan amerikanske bryggerier gjør stilen, eller at noen varianter er mer populære her). Et par gode eksempler er kölsch og berliner weisse, der mikrobryggeriene utenfor Tyskland gjerne brygger disse stilene ganske langt unna hvordan de tradisjonelt smaker, og det ikke er helt opplagt hva som skal brukes i en typedefinisjon.

Uansett skal man huske på at typedefinisjonene, først og fremst, skrives som konkurranseregler. De har mye nytte også utenfor det bruksområdet, men det er konkurranser de lages for.

Jeg synes siden store deler av brygge verden bruker BJCP og det er en internasjonal standard er det litt rart at Norge skal stå utenfor, men det er min personlige mening.

Selvsagt er det for konkurranse få om noen bryr seg stort om definisjonene ellers.

 

[gustavf]

Siden alle land nevnt i forrige post bruker BJCP og har vært med å gi innspill vil jeg tro definisjonene stemmer svært bra.

BJCP sine typedefinisjoner vedlikeholdes av BJCP i USA. Fokuset er ekstremt amerikansk og jeg tviler veldig på at de har hentet noe som ligner på innspill fra sine internasjonale kontakter. De landene du ramser opp er vel stort sett land der BJCP har klart å skaffe seg kontaktpersoner, men de har vel knapt hatt dommereksamen i halvparten av dem.

Det er heller ikke slik at det finnes noe åpenbart rett og galt i typedefinisjoner. Joda, en pils skal ikke være svart og en stout skal ikke være gjennomsiktig, men dette er forsøk å beskrive øltradisjoner som, stort sett, gir fullstendig blaffen i øltyper. Bare se på noe så enkelt som "norsk pils". Er det CB eller Mack som skal ut? For de ølene er så forskjellig at det knapt er mulig å lage en typedefinisjon som begge kan passe inn i.

 

[gustavf]

Jeg synes siden store deler av brygge verden bruker BJCP og det er en internasjonal standard er det litt rart at Norge skal stå utenfor, men det er min personlige mening.

Jeg vet ikke om noen andre organisasjoner enn BJCP som bruker BJCP sine definisjoner i sine konkurranser. Gi gjerne beskjed om du vet om noen. Jeg har heller ikke sett noen eksempler på at BJCP har tilpasset sine definisjoner til lokale forhold, for eksempel ved å finne eksempeløl som er lett tilgjengelig utenfor USA.

Jeg tror ikke det vil være lurt å legge ned Norbrygg sin dommersatsing og bli en filial av en stor amerikansk organisasjon, uten mulighet til å påvirke typedefinisjoner, innhold i dommerutdanning eller konkurranseform.

 

[Bård Fosse]

BJCP sine typedefinisjoner vedlikeholdes av BJCP i USA. Fokuset er ekstremt amerikansk og jeg tviler veldig på at de har hentet noe som ligner på innspill fra sine internasjonale kontakter. De landene du ramser opp er vel stort sett land der BJCP har klart å skaffe seg kontaktpersoner, men de har vel knapt hatt dommereksamen i halvparten av dem.

Det er heller ikke slik at det finnes noe åpenbart rett og galt i typedefinisjoner. Joda, en pils skal ikke være svart og en stout skal ikke være gjennomsiktig, men dette er forsøk å beskrive øltradisjoner som, stort sett, gir fullstendig blaffen i øltyper. Bare se på noe så enkelt som "norsk pils". Er det CB eller Mack som skal ut? For de ølene er så forskjellig at det knapt er mulig å lage en typedefinisjon som begge kan passe inn i.

Ser det er umulig å få noen forståelse eller bli møtt med mitt synspunkt og tanker så jeg dropper ut.