Varmeelement til RIMS

[Dag]

La meg kaste en ørliten brannfakkel inn i diskusjonen. Ikke fordi jeg vil være ekkel, men fordi jeg lurer, og gjerne (også) vil ha noen kommentarer fra bryggere som har holdt på en stund og som derfor har litt erfaring.

I en artikkel av en amerikansk hjemmebrygger jeg leste på nettet (finner selvfølgelig ikke URL'en akkurat nå), hvor vedkommende forklarer forskjeller på RIMS og HERMS samt snakker generelt om hva som er fordeler og ulemper, påstår vedkommende nokså hardnakket at RIMS/HERMS utelukkende er for å hjelpe til å få et høyt utbytte samt fjerne maltrester/trub fra vørteren. Det har ingenting å gjøre med stegmesking påstås det, fordi når man øker temperaturen i RIMS/HERMS-systemet, tar det alt for lang tid før mesken har nådd samme temperatur. Det er jo temperaturen inne i selve mesken som er interressant. Man kunne like godt blande maltet med kaldt vann og sette på oppvarming. Når mesken har nådd 75 °C skulle man være ferdig. Skal man stegmeske må man, fortsatt i følge denne fyren, blande i kokende vann eller varme opp mesken på annen måte. Så vidt jeg har hørt er det få eller ingen kommersielle bryggerier som bruker RIMS/HERMS. Stemmer dette, og stegmesker de?

Hvorfor vil man så stegmeske? Jeg har aldri sett annet enn at 'med dagens velmodifiserte malt har stegmesking ingenting for seg'.(Sitat fra ymse steder) De som brygger med egenprodusert malt kan ha nytte av det, få andre. Speidelgutta gjør det, antagelig fordi det ligger der ferdig til bruk, men er det noen av Speidelbryggerne som opplever noen forskjell mellom stegmesket og ettrinnsmesket øl? Synspunkter?
Vi har kanskje en tendens til å tro mer enn vi faktisk vet?

 

[magnumhansen]

Koster programvaren penger?, og er disse M300 dyre?

Programvaren er gratis, en M300 har en listepris på 15.000,- pluss mva.....

 

[gustavf]

La meg kaste en ørliten brannfakkel inn i diskusjonen. Ikke fordi jeg vil være ekkel, men fordi jeg lurer, og gjerne (også) vil ha noen kommentarer fra bryggere som har holdt på en stund og som derfor har litt erfaring.

Det mest brukte RIMS-systemet i Norge er Speidel. Den hever temperaturen i mesken med ca en grad per minutt, noe som ikke er spesielt tregt. Jeg har også hatt et større RIMS-oppsett med en svakere varmekilde og da var det nok først og fremst egnet for å holde stabil temperatur.

Hvorfor vil man så stegmeske?

Det er et godt spørsmål.

 

[VillWonka]

La meg kaste en ørliten brannfakkel inn i diskusjonen. Ikke fordi jeg vil være ekkel, men fordi jeg lurer, og gjerne (også) vil ha noen kommentarer fra bryggere som har holdt på en stund og som derfor har litt erfaring.

I en artikkel av en amerikansk hjemmebrygger jeg leste på nettet (finner selvfølgelig ikke URL'en akkurat nå), hvor vedkommende forklarer forskjeller på RIMS og HERMS samt snakker generelt om hva som er fordeler og ulemper, påstår vedkommende nokså hardnakket at RIMS/HERMS utelukkende er for å hjelpe til å få et høyt utbytte samt fjerne maltrester/trub fra vørteren. Det har ingenting å gjøre med stegmesking påstås det, fordi når man øker temperaturen i RIMS/HERMS-systemet, tar det alt for lang tid før mesken har nådd samme temperatur. Det er jo temperaturen inne i selve mesken som er interressant. Man kunne like godt blande maltet med kaldt vann og sette på oppvarming. Når mesken har nådd 75 °C skulle man være ferdig. Skal man stegmeske må man, fortsatt i følge denne fyren, blande i kokende vann eller varme opp mesken på annen måte. Så vidt jeg har hørt er det få eller ingen kommersielle bryggerier som bruker RIMS/HERMS. Stemmer dette, og stegmesker de?

Hvorfor vil man så stegmeske? Jeg har aldri sett annet enn at 'med dagens velmodifiserte malt har stegmesking ingenting for seg'.(Sitat fra ymse steder) De som brygger med egenprodusert malt kan ha nytte av det, få andre. Speidelgutta gjør det, antagelig fordi det ligger der ferdig til bruk, men er det noen av Speidelbryggerne som opplever noen forskjell mellom stegmesket og ettrinnsmesket øl? Synspunkter?
Vi har kanskje en tendens til å tro mer enn vi faktisk vet?

Jeg er enig med deg. Grunnen til at jeg velger RIMS er for at jeg vil prøve å holde en dønn stabil temperatur og kanskje greie og gjenskape ølet som jeg brygget "sist" gang. Det med stegmesking var noe jeg bare hadde lyst til og prøve :yes:... Men som nevnt tidligere så er jeg en fersking, som kanskje har lest litt for mye og brygget for lite Kanskje det burde være motsatt?  :bank2: Internett er en fin ting, men fy flate hvor forvirret en kan bli også  :bank2:

 

[neslekkim]

Koster programvaren penger?, og er disse M300 dyre?

Programvaren er gratis, en M300 har en listepris på 15.000,- pluss mva.....

Jasså.. ikke noe for hobbyprosjekter altså

 

[Gahr]

Det er nok sant at det ikke er nødvendig med stegmesking som inkluderer et proteinsteg rundt 50 C med dagens høyt modifiserte malt. Men det kan likevel være en idé å stegmeske for å øke utbyttet, og for å kunne kjøre en utmesking på ca. 78 C, for å denaturere enzymer og får å gjøre silingen og skyllingen lettere.

Noen hevder det er lurt å stegmeske hveteøl med et proteinsteg, da dette faktisk vil hjelpe til med å gi ønskede uklarheter i ølet.

Ellers er det liten vits med stegmesking, men om man med stegmesking mener man får et bedre øl enn om man ikke stegmesker, er det jo bare å gjøre det. Det finnes mange veier til Rom. (Og dekoksjonsmesking er ikke engang nevnt... )

 

[Dag]

Det mest brukte RIMS-systemet i Norge er Speidel. Den hever temperaturen i mesken med ca en grad per minutt, noe som ikke er spesielt tregt. Jeg har også hatt et større RIMS-oppsett med en svakere varmekilde og da var det nok først og fremst egnet for å holde stabil temperatur.

Men her snakker vi vel om en av 'de andre' metodene for temperaturheving. I Speidelen så brukes kokeelementet for å heve temperaturen på hele sulamitten, det er vel ikke den væsken som blir pumpet rundt som blir oppvarmet før den kommer tilbake i mesken? Hvis man skal pumpe vørter inn i et kammer for å varme det opp og så spre det over mesken igjen, vil man neppe klare å øke temperaturen så raskt som en grad pr minutt. Vil jeg tro, men så var det dette med å tro da...

 

[neslekkim]

Det mest brukte RIMS-systemet i Norge er Speidel. Den hever temperaturen i mesken med ca en grad per minutt, noe som ikke er spesielt tregt. Jeg har også hatt et større RIMS-oppsett med en svakere varmekilde og da var det nok først og fremst egnet for å holde stabil temperatur.

Men her snakker vi vel om en av 'de andre' metodene for temperaturheving. I Speidelen så brukes kokeelementet for å heve temperaturen på hele sulamitten, det er vel ikke den væsken som blir pumpet rundt som blir oppvarmet før den kommer tilbake i mesken? Hvis man skal pumpe vørter inn i et kammer for å varme det opp og så spre det over mesken igjen, vil man neppe klare å øke temperaturen så raskt som en grad pr minutt. Vil jeg tro, men så var det dette med å tro da...

Hva maner du med hele sulamitten?

Det er vel akkurat det speidel gjør, karet i speidelen blir delt i to med maltrøret (siden det blir presset ned mot bunn av kjelen), så varmeelementene ligger utenfor der vørter er alene, ikke mesken, dette blir så varmet, og samtidig pumpet fra ytre til indre kammer, som presser det opp igjennom maltrøret, der det så renner over, og ned i kammeret der varme-elementene er..

 

[Dag]

Hva maner du med hele sulamitten?

Jeg kan tenke meg at når maltrøret står i vørteren som blir varmet opp, så er det ikke kun den vørteren som havner inne i mesken som bidrar til temperaturøkningen. All vørter rundt maltrøret blir raskt oppvarmet slik at maltrøret egentlig står i 'vannbad', i tillegg til at oppvarmet vørter blir pumpet inn i mesken.

 

[arve.thue]

Hvis jeg får det til å funke kan jeg sitte i Timbuktu og styre gjæringsforløpet
og temperaturer i bryggeriet mitt med remote desktop
Og uten pls...

Har du funnet noen løsning?

Hva er forresten PLS?

 

[Bjarte H]

Hva er forresten PLS?

http://no.wikipedia.org/wiki/Programmerbar_logisk_styring

 

[NilsOF]

Jeg bumper denne, da jeg gjerne vil vite litt mer om de PH og oksygen sensorene.
Regner med at de tiltenkte sensorene er industrial quality.
Finnes det datablader noe sted?

 

[magnumhansen]

Jeg bumper denne, da jeg gjerne vil vite litt mer om de pH og oksygen sensorene.
Regner med at de tiltenkte sensorene er industrial quality.
Finnes det datablader noe sted?

http://no.mt.com/global/no/home/sup...InPo6950_6900_6800_6050_e_52200954_Apr07.pdf
http://no.mt.com/no/no/home/products/ProcessAnalytics/pH_family_browsw.html

 

[NilsOF]

Takker!

Initielle tanker:
Kompliserte sensorer, antagelig ikke for vanlig amatør-brygging.
..men hadde vært jævla tøft om noen hadde prøvd de og postet resultatene  ;D

Jeg må kikke mer på de ved en senere anledning. (formen er ikke egnet for avansert fintenking sånn på lørdagskvelden)

 

[Dag]

Angående stegmeskingpassiaren lenger opp, jeg fant linken:
http://sdcollins.home.mindspring.com/HERMS.html

 

[arve.thue]

Nå fikk jeg bare brå-lest på den linken la ut Dag, men det virker som om steg-mesking er oppskrytt og at steg-mesking vil gjøre mer ugagn enn gagn.
Stemmer dette? Feks Speidel steg-mesker jo. Om det var så ille som det ser ut til i artikkelen ville vel meske-prosessen foregått på jevn temperatur på Spindel'n?
Det er jo mange nettsteder som skriver side opp og side ned om steg-meskingens fortreffeligheter uten at jeg har noen linker så tidlig på kvisten. Men steg meskingen handler såvidt jeg har skjønt om å utnytte råvarene best mulig og få best mulig kvalitet på vørteren i form av næring for gjæren. Blir litt skeptisk til påstandene i den linken for da skulle vel ikke steg-mesk vært så mye brukt og så mye omtalt?

Men dette er jo litt av det som er forvirrende med brygging. Det er mange meninger om det meste. Ikke godt å vite hvem en skal høre på. Blir jo rent forvirret til tider.

 

[Dag]

Det er vel sånn at stegmesking var mer nødvendig tidligere, da man ikke hadde så velmodifisert malt som nå. Nå til dags gjør vel ikke stegmesking noen skade, men det er heller ikke nødvendig. Med mindre du lager egen malt, selvfølgelig.
Stegmesking er antagelig mye brukt og omtalt fordi det har sneket seg inn en ide om at det sikkert er bedre enn enstegsmesking, tross alt. Helt feilaktig, etter manges mening. Det er litt som det trønderske 'final argument': 'Men læll, da!'

 

[Bjarte H]

Jeg leste gjennom den linken og er ganske kildekritisk. Jeg er ikke sikker på/tror ikke at denne personen har grunnlag for å være så bastant og sette standpunktene han gjør.. Stegmesking er uansett ikke dårligere enn at forrige NM-vinner brukte flere steg (5?) på vinnerølet. Det er flere veier til rom

 

[Gahr]

Det finnes stegmesking og det finnes stegmesking. Det som IKKE er nødvendig (om man bruker vanlig byggmalt) er å ha et steg for nedbryting av protein rundt 50 C. Det kan gjerne gjøre mer skade enn nytte, men det vil nok mange bestride. Okke som, det er ytterst sjelden det er nødvendig med moderne malt. Bruker man store mengder hvetemalt kan det av diverse grunner dog kanskje være ønskelig. Å bruke flere temperatursteg fra 60 C og oppover er kanskje et poeng hvis man ønsker en spesiell vørterprofil. Det er aldri tvingende nødvendig, men man vil få et (om enn kanskje marginalt) annet resultat enn om man bruker kun ett steg. Poenget er at det fint går an å gjøre både det ene eller det andre, alt avhenger av hvilke resultater man ønsker. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre. Men stegmesking er jo så mangt. Det å heve temperaturen til en utmesking rundt 78 C, er f. eks. en ganske god praksis, siden det denaturerer ezyner og gjør skyllingen lettere. Altså er det ikke noe gal med stegmeskin per se, det er hvilke temperatursteg man bruker som er viktig.

At Speidel, Brau Eule og de fleste moderne lagerbryggerier stegmesker skyldes først og fremst tradisjon, og ikke at resultatet nødvendigvis blir bedre av det. Både Speidel og Brau Eule er tyske, så det er naturlig at de kommer med et preset stegmeskeprogram. De fleste britiske bryggerier stegmesker til forskjell ikke.

Jeg er egentlig av den oppfatning at vi bryggere ofte legger for stor vekt på viktigheten av meskeprosessen. Kokingen og aller mest gjæringen er av langt større betydining for det endelige resultatet enn selve mesken (forutsatt at man i utgangspunktet har et rimelig utbytte).