Mikroskop

@erikraude Suksessgraden min når det gjelder det å få skoletrøtte elever interessert i diktanalyse kan svært lett overdrives:(. Synd, egentlig - for trening i teksttolkning er en veldig god trening i logikk. Vel så god som trening i matematikk, egentlig. Men la nå ikke dette forstyrre denne tråden!)
Oiii.... Der dukket det minnet frem fra den dypeste og mørkeste glemselen o_O
:p
 
Alltid gøy med nye ting man bare MÅ ha:)
Det er noen på forumet som har. Prøv å få de til å si noe om hvor mye det blir brukt.
@gustavf kjøpte vel for noen år siden.?

Ah, feilkjøp av mikroskop. Joda, der har jeg erfaring, selv om den er noen år gammel.

400x forstørring er nok er fornuftig råd. Jeg kjøpte et billig mikroskop, som jeg ikke finner igjen skikkelig typebetegnelse på, som rett og slett var for dårlig. Så kjøpte jeg et litt dyrere et, som, akkurat var bra nok. Jeg la ut noen bilder fra dette mikroskopet:
http://countingyeast.blogspot.com/2011/03/deja-vu.html

Bildene er gode nok til å telle gjær, men legg merke til at det er dårlig fargegjengivelse. Det er faktisk såpass dårlig fargegjengivelse at jeg slet med å skille ut døde celler etter farging. Det er altså verdt å sørge for at du faktisk ser cellene godt nok, ikke bare at det er riktig forstørrelse. Sannsynligvis vil du ha et litt dyrere mikroskop enn du tror.

Konklusjonen min ble vel egentlig at gjærtelling med et middels dårlig mikroskop var under middels morro og mikroskopet er på langtidsutlån til ei hylle i Trøndelag.
 
Jeg kjøpte meg et gammelt billig mikroskop på Finn.no. Har vært i bruk på skole, så det er litt merker i optikken osv., men holder fint til mitt bruk. 400x må minimum til for å telle, og 1000x er kjekt om man skal kunne se bakterier osv.

10x*40x=400x, så om du har 10x i huset + 40x okkular så er det det man trenger[emoji4]

Bilde med tlf gjennom mikroskop er helt kurrant for referansen sin del[emoji1303]

Denne så ut som midt i blinken[emoji5]
https://www.fybikon.no/restetorg/swift-monukulaert-mikroskop-m2251c


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Har kjøpt det mikroskopet @Ekornskurken linket som bursdagsgave til guttungen. Skal teste det med gjærtelling om noen uker. Skal også se på alt mulig annet og tror at dette kan bli kjekt for sønn og far. Her skal nok både blod, insekter, sengekryp og sædceller få en nærmere undersøkelse.
 
Så kult! Jeg har selvfølgelig ikke fått ut fingeren, men håper og tror du vil legge ut litt brukererfaring og gleder meg stort til å lese erfaringene! Gjerne med bilder etc av gjær!
 
Et spørsmål: Hvor sikker kan du være på at det du teller gjennom mikroskopet kan "oversettes" pålitelig til antall celler per volum i den slurryen du har i marmeladeglasset ditt?
 
Et spørsmål: Hvor sikker kan du være på at det du teller gjennom mikroskopet kan "oversettes" pålitelig til antall celler per volum i den slurryen du har i marmeladeglasset ditt?

Hur bredt har ni hoppat?

Antageligvis mye sikrere enn ved å bruke en kalkulator som noen har kastet sammen. Hvis du sørger for å blande skikkelig, passe på at gjære ikke flokkulerer og generelt passe på hva du driver med: Helt greit.
 
Et spørsmål: Hvor sikker kan du være på at det du teller gjennom mikroskopet kan "oversettes" pålitelig til antall celler per volum i den slurryen du har i marmeladeglasset ditt?

Ok, Finn.
Her kommer en stegvis oppskrift på hvordan vi teller celler med mikroskop:

1) Man må vite volumet i marmeladeglasset.
2) Slurryen må være jevnt oppløst i volumet i glasset.
3) Man tar ut en prøve med et kjent volum (f.eks 1 ml) av slurryen.
4) Dette volumet tynnes så ut 1:x med metylenblå oppløsning.
5) Så tar man ut en liten dråpe og legger den på et hemocytometer. Dette har et kjent volum.
6) Man teller antall celler i hemocytometeret.
7) Antallet man kommer frem til der ganges så opp for å komme frem til antall i 1 ml basert på volumet som er talt og uttynningsfaktoren i 4)
8) Når man da vet antallet i 1ml er det enkelt å regne ut hvor mange celler det er i marmeladeglasset.

Blå fargingen av celler gjær at man kan telle antall fiske og raske celler og antall døde/svake celler.
De friske, levende cellene kvitter seg med blåfargen.

Som du ser er dette ganske omstendelig og man må være nøyaktig.
Men man kan komme frem til et antall som er mye sikrere enn kalkulator eller anslag.

På hjemmebryggernivå er det helt unødvendig å telle på denne måte.
Men jeg syns det er veldig gøy og lærerikt.
Spesielt å finne andel friske celler er nyttig.
Det tar litt tid, spesielt når man ikke er trent i dette, så det er ikke så ofte jeg teller celler.
 
Ok, Finn.
Her kommer en stegvis oppskrift på hvordan vi teller celler med mikroskop:

1) Man må vite volumet i marmeladeglasset.
2) Slurryen må være jevnt oppløst i volumet i glasset.
3) Man tar ut en prøve med et kjent volum (f.eks 1 ml) av slurryen.
4) Dette volumet tynnes så ut 1:x med metylenblå oppløsning.
5) Så tar man ut en liten dråpe og legger den på et hemocytometer. Dette har et kjent volum.
6) Man teller antall celler i hemocytometeret.
7) Antallet man kommer frem til der ganges så opp for å komme frem til antall i 1 ml basert på volumet som er talt og uttynningsfaktoren i 4)
8) Når man da vet antallet i 1ml er det enkelt å regne ut hvor mange celler det er i marmeladeglasset.

Blå fargingen av celler gjær at man kan telle antall fiske og raske celler og antall døde/svake celler.
De friske, levende cellene kvitter seg med blåfargen.

Som du ser er dette ganske omstendelig og man må være nøyaktig.
Men man kan komme frem til et antall som er mye sikrere enn kalkulator eller anslag.

På hjemmebryggernivå er det helt unødvendig å telle på denne måte.
Men jeg syns det er veldig gøy og lærerikt.
Spesielt å finne andel friske celler er nyttig.
Det tar litt tid, spesielt når man ikke er trent i dette, så det er ikke så ofte jeg teller celler.

Takk:). Det virker jo rimelig greit, det der - forutsatt nøyaktighet i utførelsen, selvfølgelig. Så skulle jeg snuble over et mikroskop, kan det hende jeg plukker det opp. Men ellers greier jeg meg forsåvidt fint med den framgansgmåten @msevland skisserer,eller min versjon av den + å sørge for at det ikke bare er mange nok gjærceller, men at de er i toppform.
 
3) Man tar ut en prøve med et kjent volum (f.eks 1 ml) av slurryen.
4) Dette volumet tynnes så ut 1:x med metylenblå oppløsning.

Mangler det ikke et steg her for å hindre at cellene er flokkulert? Dersom du får klumper med gjør (4-5 celler eller mer) i hemocytometeret blir vel dette mer unøykaktig?

Det begynner å bli ei stund siden jeg drev med dette, men mener at blanding med vørter var et tips for å få cellene til å opptre enkeltvis.
 
Mangler det ikke et steg her for å hindre at cellene er flokkulert? Dersom du får klumper med gjør (4-5 celler eller mer) i hemocytometeret blir vel dette mer unøykaktig?

Det begynner å bli ei stund siden jeg drev med dette, men mener at blanding med vørter var et tips for å få cellene til å opptre enkeltvis.
Jo du har helt rett, men det er implisitt i punkt 2)
2) Slurryen må være jevnt oppløst i volumet i glasset.

Har man en gjær som flokkulerer veldig må man gjøre tiltak for å sikre dette.
Man kan tilsette litt svak syre (svak StarSan blanding), tilsette litt frisk vørter, og sannsynligvis flere løsninger.
WLP007 er en grei gjær å trene på akkurat dette.

MEN, det var ikke relevant med disse detaljene for å forklare hvordan gjærtelling foregår sånn prinsipielt.
 
Noe av det som var fascinerende med å se på gjær, var i å se at flokkulering er noe som skjer på cellenivå og at cellene faktisk danner mikroskopiske klumper.
 
Noe av det som var fascinerende med å se på gjær, var i å se at flokkulering er noe som skjer på cellenivå og at cellene faktisk danner mikroskopiske klumper.

Det er vel kanskje dette som også kalles "hubs". WL anbefaler å dillutere med deionisert vann og blande i litt H2SO4.
 
Har kjøpt det mikroskopet @Ekornskurken linket som bursdagsgave til guttungen. Skal teste det med gjærtelling om noen uker. Skal også se på alt mulig annet og tror at dette kan bli kjekt for sønn og far. Her skal nok både blod, insekter, sengekryp og sædceller få en nærmere undersøkelse.
Har du fått sniktittet litt på gjæren enda?
 
Tilbake
Topp