Kølsch eller ikke kølsch, det er (ett av) spørsmålene.

"Kölsch er et svært lyst, overgjæret øl, med middels humlebitterhet og tørr finish. Alkoholinnholdet ligger mellom 4 og 6 prosent."

... ihht typedefinisjonsfasiten Wikipedia.
 
Med andre ord så er den diskusjonen som noen av oss er engasjert i her, uendelig uinteressant. Og siden du nå har ytret dette, så hadde det vært artig å høre hvorfor det er så uinteressant å diskutere innholdet i stilbegrepet;).
Jeg gjorde meg ferdig med diskusjonen allerede i ”Hva skal du brygge”-tråden, før den ble løftet hit. Tror vi var ganske enige da. Jeg synes det er greit å ha noen rene begreper, slik at man diskuterer samme øl. Grøsser alltid når noen snakker om pils gjæret med kveik eller engelske øl gjæret med US-05.

Det var et artig poeng fra @Kalvatn at minst en av Kølsch-gjærene er en lager-strain. Hva er det da som skiller en Kølsch fra en lys lager?
 
Sist redigert:
Jeg har alltid tenkt på ølstiler mer som kjerner enn som rammer, hvis det gir noen fornuft. @Finn Berger var inne på det samme med engelske ølstiler, det er flytende overganger. Noen vil kalle min porter en stout, noen vil kalle min Brown ale en porter, og det er ikke noe problem, men et sted på idéplanet ligger en idé om en porter som gjør at vi ihvertfall er noenlunde enige om hva vi snakker om. Jeg kan være uenig med kjæresten om det vi skal kjøpe til kjøkkenet er en høy stol eller en barkrakk også, det er sjelden språket er presist nok til å unngå at det er grensetilfeller som er litt vanskelige, men jeg mener likevel det fungerer fint at vi som bryggere definerer ølet vårt som vi vil. Vi er jo tross alt relativt fornuftige folk, og jeg ville ikke kalt porteren min en pils.

Det er kanskje annerledes med kölsch, for der er det vel plutselig juss inne i bildet, og da defineres ting mye strammere enn i språk generelt, men for de fleste andre ølstiler tror jeg egentlig ikke dette er et problem.

Stout/porter-skillet er jo - i følge Ron Pattinson, som det er all mulig grunn til å stole på (han er en av de autoritetetene det ikke er noen god ide å gi faen i om du skal si noe om engelsk øl, @NoxMulder ;)) - bare halvveis meningsfylt: Enhver stout er en porter, men ikke alle portere er en stout. Og jeg tok grundig feil når jeg påsto at porteren din ikke var en porter, men en stout:). (Jeg skammer meg fremdeles:oops:.)

Ser vi på definisjonene, danner de engelske øltypene et kontinuum; jeg finner ingen absolutte skiller. Øltypene møtes i noen overgangssoner der det samme ølet åpenbart kan kalles både det ene og det andre - uten at man gjør vold mot definisjonene. (Nå snakker jeg om konkurransedefinisjoinene.) Det betyr sjølsagt ikke at det er greit å kalle et øl hva som helst.
 
Jeg gjorde meg ferdig med diskusjonen allerede i Dumme spørsmål tråden, før den ble løftet hit. Tror vi var ganske enige da. Jeg synes det er greit å ha noen rene begreper, slik at man diskuterer samme øl. Grøsser alltid når noen snakker om pils gjæret med kveik eller engelske øl gjæret med US-05.

Det var et artig poeng fra @Kalvatn at minst en av Kølsch-gjærene er en lager-strain. Hva er det da som skiller en Kølsch fra en lys lager?


Det spiller vel liten rolle om gjæren hører til den ene eller den andre gruppa. Det er hva den gjør som er viktig. (Og som sagt noen ganger; kølschkonvensjonen mener jeg er helt irrelevant.) Jeg har prøvd å gjære 029 på 12 grader, og det gikk ikke bra. Ølet blei ikke godt; det smakte av stressa gjær. Så den har i alle fall ikke den egenskapen som vi ellers er vant til å si kjennetegner lagergjær, nemlig at den jobber godt ved lave temperaturer. Jeg mener du må opp på 14 grader for å få den til å funke, og det er ikke typisk lagergjær-oppførsel.

Og på den annen side; akkurat nå tikker og går en APA med wyeast 1728 - som jeg tror er en cerevisiae - vakkert avgårde på 13 grader. Lukter nydelig - men for all del, jeg skal vente til ølet er ferdig før jeg sier at det har gått bra.

Så nei; jeg synes ikke dette har noen relevans for øltypeinndelingen - bare for gjærtypeinndelingen.
 
.

Amerikansk Pale Ale med skotsk gjær???

S-APA:).

Akkurat det er nok innafor. Chico-gjær er ikke en nødvendig ingrediens i amerikansk humleøl. Du kan bruke hva du vil av britisk ale-gjær. Og Chico-gjæren er kanskje egentlig skotsk? Den er i alle fall fra Ballantine, og Ballantine blei grunnlagt i 1840 av skotten Peter Ballantine.

APA's coming home:p!

Fra BJCP:
Characteristic Ingredients
Pale ale or 2-row brewers malt as the base, American or New World hops, American or English yeast with a clean or slightly fruity profile.


Og 1728 gjæra lavt skulle passe veldig godt til den beskrivelsen. (At amerikanere ikke er spesielt gode på geografi og politiske forhold utafor USAs grenser er vel ikke spesielt overraskende.)
 
Sist redigert:
S-APA:).

Akkurat det er nok innafor. Chico-gjær er ikke en nødvendig ingrediens i amerikansk humleøl. Du kan bruke hva du vil av britisk ale-gjær. Og Chico-gjæren er kanskje egentlig skotsk? Den er i alle fall fra Ballantine, og Ballantine blei grunnlagt i 1840 av skotten Peter Ballantine.

APA's coming home:p!

Fra BJCP:
Characteristic Ingredients
Pale ale or 2-row brewers malt as the base, American or New World hops, American or English yeast with a clean or slightly fruity profile.


Og 1728 gjæra lavt skulle passe veldig godt til den beskrivelsen. (At amerikanere ikke er spesielt gode på geografi og politiske forhold utafor USAs grenser er vel ikke spesielt overraskende.)
Hehe, var så løssluppen her i sommer at jeg brukte den i en amerikansk amber. Ble slett ikke så gal. ;)
 
Kjenner at jeg faktisk burde besøke Køln om jeg skal danne meg noen god mening om hva ekte Kølsch innebærer. Men det opprinnelige er kanskje ikke så viktig. Mange sier de liker pils, men rynker litt på nesa om de smaker en Pilsner Urquell. Forventningene til pils har endret seg over tid.
 
Dahls pils, den er fruktig. Hadde den da vært en kölsch gitt den ble brygget i Køln?

Banan er ikke en del av kølsch-profilen:).

Nå veit jeg ikke hvordan dette i praksis fungerer i Køln, men jeg tenker meg at dersom noe blir godtatt i Køln som kølsch, så er det en kølsch. Men sjansen for at Dahlspils skal godtas som kølsch tror jeg er på linje med en snøballs sjanser i helvete.
 
Banan er ikke en del av kølsch-profilen:).

Nå veit jeg ikke hvordan dette i praksis fungerer i Køln, men jeg tenker meg at dersom noe blir godtatt i Køln som kølsch, så er det en kølsch. Men sjansen for at Dahlspils skal godtas som kølsch tror jeg er på linje med en snøballs sjanser i helvete.
OK. Eg ville bare kverrulere litt:p
 
Kjenner at jeg faktisk burde besøke Køln om jeg skal danne meg noen god mening om hva ekte Kølsch innebærer. Men det opprinnelige er kanskje ikke så viktig. Mange sier de liker pils, men rynker litt på nesa om de smaker en Pilsner Urquell. Forventningene til pils har endret seg over tid.

God ide:) - du kan få kølsch andre steder i Tyskland, også, men et dybdestudium i full bredde (?) kan du nok bare få gjort i Køln.

De jeg har smakt, har vært så nær pils/helles at jeg har vondt for å tro at jeg ville klart å identifisere en kølsch om jeg ikke visste at det var en kølsch jeg drakk. Som Zainasheff sier, så skal fruktigheten være så neddempet at den finnes mer i fantasien enn i ølet. Og han har gjennomført et dybdestudium i full bredde i Køln.

Angående pils, så ligger vel den norsk pilsen nærmest den tsjekkiske? Det er i alle fall påfallende hvordan bryggerier som brygger håndverkspils, alltid brygger tsjekkisk pils. Og det importeres nesten ikke tysk pils. Dessverre. (Jeg er ikke veldig glad i Urquell, eller den tsjekkiske typen generelt.)
 
Angående pils, så ligger vel den norsk pilsen nærmest den tsjekkiske? Det er i alle fall påfallende hvordan bryggerier som brygger håndverkspils, alltid brygger tsjekkisk pils. Og det importeres nesten ikke tysk pils. Dessverre. (Jeg er ikke veldig glad i Urquell, eller den tsjekkiske typen generelt.)
Jeg har smakt Urquell i ulike tapninger, og har fått noen varianter med mindre diacetyl som jeg liker godt. Staropramen synes jeg likevel mestrer den balansen bedre. Jeg har brygget noen øl inspirert av tsjekkisk pils, og ved å unngå diacetyl så er det nok ikke typeriktig, men jeg synes faktisk det blir et bedre øl. Å brygge slike nesten-kloner er ganske lærerikt. Det å smake ølet man brygger ved siden av originalen forteller mye om hva man har lyktes med.

Jeg liker både tsjekkisk og tysk øl, og for min del synes jeg norsk "pils" ligger nærmere den tyske enn den tsjekkiske. Mye på grunn av humling og maltbase, tror jeg. Gjæren varierer såvidt jeg kan skjønne en del mellom de norske bryggeriene.

Mack har hatt en egen "tsjekkisk pils" som er ganske god, og når man smaker den, så er forskjellene til "generisk norsk pils" ganske tydelig.
 
Jeg har smakt Urquell i ulike tapninger, og har fått noen varianter med mindre diacetyl som jeg liker godt. Staropramen synes jeg likevel mestrer den balansen bedre. Jeg har brygget noen øl inspirert av tsjekkisk pils, og ved å unngå diacetyl så er det nok ikke typeriktig, men jeg synes faktisk det blir et bedre øl. Å brygge slike nesten-kloner er ganske lærerikt. Det å smake ølet man brygger ved siden av originalen forteller mye om hva man har lyktes med.

Jeg liker både tsjekkisk og tysk øl, og for min del synes jeg norsk "pils" ligger nærmere den tyske enn den tsjekkiske. Mye på grunn av humling og maltbase, tror jeg. Gjæren varierer såvidt jeg kan skjønne en del mellom de norske bryggeriene.

Mack har hatt en egen "tsjekkisk pils" som er ganske god, og når man smaker den, så er forskjellene til "generisk norsk pils" ganske tydelig.

Jeg grupperer kanskje norsk og tsjekkisk pils sammen fordi jeg ikke er spesielt glad i noen av dem:). Tysk pils er crisp og lys med fin humlearoma, og det finner jeg ikke hos hverken norsk eller tsjekkisk pils.

Men jeg blir gjerne korrigert på dette - skal ikke late som om jeg har greie på det.
 
@Finn Berger norsk pils er ihvertfall lysere enn tsjekkisk, og jeg synes humlearomaene er temmelig ulike. Men nå skal vi ikke skjære all norsk pils over en kam, heller. Der er det nok forskjeller. Jeg har nok drukket mindre av det de senere årene, og hukommelsen er nok farget av at jeg drikker mer ales om dagen.

Hvor plasserer du f.eks Heineken i dette landskapet?

Edit: Denne synes jeg var et fint utgangspunkt for en pilsdiskusjon:
Norges beste pils
Her karakteriseres norsk pils som "internasjonal lager", og hverken tysk eller tsjekkisk pils.
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp