Finn Berger
Moderator
Jeg synes ikke argumentasjonen henger helt sammen. Du sier vi ikke skal legge så mye vekt på definisjonene når vi diskuterer øltyper, og samtidig sier du at vi skal respektere tradisjonene (hva nå det er, ref utallige IPA-varianter) når vi sier vi brygger øl.
Det er tydelig at definisjonene betyr mye, og det sier seg jo selv. Jo bedre vi har etablert gode begrepsdefinisjoner, desto mer presist kan vi kommunisere.
Så når du sier vi ikke skal bruke definisjoner, men tradisjoner, så sier du likevel at vi skal bruke definisjoner, men de tradisjonelle. Altså et annet sett av definisjoner enn det som er beskrevet for konkurranser.
Så la oss snakke om det. Vil egentlig en hjemmebrygger kunne brygge i henhold til de store bryggerienes tradisjoner? Den største ingrediensen er vann. Allerede her vil det være avvik. Maltet er sikkert fra ulike produsenter. Gjæren virker jo viktig, men hvor mye kan den ha variert opp gjennom årene? Temperaturkontroll er jo noe som man har fått steinkontroll på i senere år. Hvor presist var dette egentlig, tradisjonelt sett? Humle kan også ha utviklet seg, genetisk sett. Så har vi avviket mellom et lite hjemmebryggeri og prosessene i et for kommersiell produksjon. Når vi legger sammen alle sammen, så er forskjellene ganske store. Så til syvende og sist: Hva definerer egentlig et øl? Om jeg forsøker etter beste evne å lage et øl med begrensningene i eget bryggeri som smaker som Kellerbier, men ikke kommer ned i undergjæringstemperatur, hvordan skal det diskvalifisere meg i forhold til en som kanskje eksperimenterer og avviker i maltbase eller valgt humle? Hvis resultatet smaker Kellerbier, skal man da unnskylde seg og si at det er "juks" fordi man har brygget det på en annen måte? Skal man da måtte forklare gjennom en avhandling hva det er, bare fordi man ikke har fulgt en bestemt fremgangsmåte for å komme fram til samme opplevelse og dermed ikke kan bruke en betegnelse som presist nok definerer hva man kan forvente av smaksopplevelse?
Om noen sier de har brygget en Kellerbier og det smaker slik, så er vel det godt nok. Om man så diskuterer prosess, så kan man etter min mening si at det er en overgjæret Kellerbier. Det er kort og presist, spør du meg.
Norbryggs definisjoner er henvendt til dommerne, og begrenser seg stort sett til å si noe om det dommerne kan oppfatte, nemlig det de kan sanse der og da. Og du mener vel at det er alt man trenger - om jeg ikke misforstår?
Og snakker vi om øl i konkurransesammenheng, er jeg for så vidt enig - ganske enkelt fordi det er meningsløst å kreve noe mer eller annet. Men jeg er fryktelig uenig i at ethvert øl som du kan få en øldommer til å godta som en kølsch, faktisk er en kølsch. Da tror jeg det blir temmelig vanskelig å opprettholde noe begrep om ølstiler i det hele tatt.
Men disse definisjonene er laget på grunnlag av smaking av et utvalg av komersielle øl. Og det er den praksisen - prosess og utvalg av råvarer - som disse bryggeriene følger, jeg er interessert i - og som jeg mener vi bør kjenne oss forpliktet til å holde oss innafor om vi ønsker å kalle ølet vårt for kølsch, pils osv..
BJCP er noe annerledes enn Norbryggs definisjoner. Der lister de gjerne opp litt om historie og om typiske råvarer, så BJCP er en bedre kilde til kunnskap om et øl enn de norske definisjonene. (Jeg mener ikke å si at de norske definisjonene er dårligere. De amerikanske inneholder bare litt mer.)