Kølsch eller ikke kølsch, det er (ett av) spørsmålene.

Poenget mitt er vel at "typeriktig" er et tøyelig begrep, slik det ofte er med begreper. Jeg er oppvokst i Hallingdal med en innfødt mor. Jeg regner meg som halling, men snakker ikke dialekt. Er jeg typeriktig? Jeg tilfredsstiller ikke dialektkriteriet, men vil tro jeg tilfredstiller en mengde andre kriterier. Jeg regner Hallingdal som "hjemme" i betydningen det er her jeg kommer fra. Skal jeg få lov til å kalle meg halling eller ikke? Du vil neppe oppleve meg som halling om du møter meg (kanskje med unntak av 17. Mai, siden jeg da går i hallingbunad).

Slik mener jeg det også er med ølsorter. Alle kriterier trenger ikke være 100% innenfor hvis grunnlaget stort sett er i behold.
 
Yeasts Aint Yeasts – Sykesey

image.png


Er "Kölsch-gjær" egentlig ei lagergjær?
 
Ølstiler er selvfølgelig dynamiske, og bryggerier kan åpenbart fremdeles kalle et øl hva de vil - bortsett fra kølsch, da:). Så ølstilene vil nok fortsette å endre seg. Men de definisjonene vi bruker til dømming, bør vel være så presise og riktige (i forhold til ølvirkeligheten ute i markedet) som mulig? De er jo ikke normer for andre enn bryggere som leverer inn øl til konkurranser, og hindrer oss jo ikke på noen måte i å utvikle og eksperimentere. (Hvilket er rimelig tydelig om du går rundt og smaker på det som serveres under en ølfestival:)/:eek:.)

Definisjoner er jo noe vi lager for å kunne si hva noe er og hva det ikke er, og derfor blir det fort problematisk å gjøre dem vide og elastiske. Da slutter de å fungere som definisjoner. Så jeg vil helst ha dem presise og klare - og så får vi endre dem i takt med endringene i virkelighetas ølverden.

Jeg er ikke enig i at kølsch ikke er egna som eksempel, sjøl om det er et nokså spesielt tilfelle. Det som gjør det egna, er at det er et øl som ligner på veldig mange andre, sånn at grenseoppgangsbehovet blir stort.

Ofte er det glidende overganger mellom øltyper. En mørk engelsk bitter kan like gjerne være en nordengelsk brown ale, og blir en brown ale mørk nok, er den på vei til å bli en porter. Og en engelsk golden ale kan like gjerne være en amerikansk pale ale. Men kølsch er ikke på glid i noen retning.

Jeg er helt uenig i at kølschgjæren ikke er vesentlig. Riktignok er det - tror jeg - sånn at hvert bryggeri har sin versjon, men likevel har de et fellespreg. Og det som gir kølschen eksistensberettigelse, er det preget gjæren setter på ølet. Hva annet skulle det være?

Sjølsagt lever kølschen mye på den auraen man har klart å skape rundt den. Men alt er ikke markedsføring og tradisjoner; det er en spesiell karakter i sentrum av det hele, og den kommer fra gjæren. (Den flokkulerer forresten ikke godt. Særlig Wyeasts versjon er helt håpløst vanskelig å håndtere:).)
Et eksempel: Kategori 21A (BJCP) / 6B (Norbrygg), det vil si Amerikansk IPA. For 20 år siden var dette en ølstil med et relativt ensidig fokus på bitterhet. I dag har de fleste amerikanske IPA'er et mye større fokus på sene humletilsetninger. (Det samme gjelder forøvrig APA). Ølstilen og definisjonene av denne har endret seg i løpet av relativt kort tid. (I tillegg har det kommet en rekke underkategorier til.) Noen ølstiler utvikler seg raskt, mens andre utvikler seg langsomt. Uansett mener jeg definisjonene bør komme ruslende etter. Og jeg tror ikke øldommere har noe stort problem med å bedømme en amerikansk IPA eller en APA i dag selv om både stilene og definisjonene har endret seg. Hvis man er historisk interessert, kan man sammenligne noen moderne APAer med Sierra Nevadas Pale ale. Det er en interessant øvelse som demonstrerer øl som et produkt i stadig utvikling. (Som det bør være)
Det brygges også en god del kølsch i USA, som ikke er underlagt EUs regler for opphavsbeskyttelse. Blant annet har Ballast point en California kölsch, som de opprinnelig solgte som pale ale. Jeg har også hørt stygge rykter om en black kölsch! Igjen kan man sammenligne med klassiske eksempler fra Köln, og sette pris på variasjonen. Jeg kan ikke skjønne hvorfor man skal låse seg til en historisk versjon, heller enn å åpne for mangfoldet.
Samtidig bør man selvfølgelig ta vare på historisk dokumentasjon rundt ølstiler, dvs oppskrifter og prosesser. Jeg er mest opptatt av engelsk øl og leser gjerne gamle oppskrifter som inspirasjon for nye. Men jeg er veldig glad for at det ikke satt noen på 1800-tallet og spikret definisjoner for IPA, porter og pale ale.
 
Som egentlig er rein Cerevisiae i flg artikkelen? :p
Dette har vel kanskje ikkje mykje med tråden å gjere, men på en måte litt alikevel?
Det er vel off-topic, ja ;-) Det nevnes at alle kommersielle lager-strains er Frohberg. Men at WLP838 egentlig er en ale-strain, selv om vi tenker på den som en Sacc. Pastorianus.

Men jeg må si dette er uendelig mer interessant enn det denne tråden handler om...
 
Et eksempel: Kategori 21A (BJCP) / 6B (Norbrygg), det vil si Amerikansk IPA. For 20 år siden var dette en ølstil med et relativt ensidig fokus på bitterhet. I dag har de fleste amerikanske IPA'er et mye større fokus på sene humletilsetninger. (Det samme gjelder forøvrig APA). Ølstilen og definisjonene av denne har endret seg i løpet av relativt kort tid. (I tillegg har det kommet en rekke underkategorier til.) Noen ølstiler utvikler seg raskt, mens andre utvikler seg langsomt. Uansett mener jeg definisjonene bør komme ruslende etter. Og jeg tror ikke øldommere har noe stort problem med å bedømme en amerikansk IPA eller en APA i dag selv om både stilene og definisjonene har endret seg. Hvis man er historisk interessert, kan man sammenligne noen moderne APAer med Sierra Nevadas Pale ale. Det er en interessant øvelse som demonstrerer øl som et produkt i stadig utvikling. (Som det bør være)
Det brygges også en god del kølsch i USA, som ikke er underlagt EUs regler for opphavsbeskyttelse. Blant annet har Ballast point en California kölsch, som de opprinnelig solgte som pale ale. Jeg har også hørt stygge rykter om en black kölsch! Igjen kan man sammenligne med klassiske eksempler fra Köln, og sette pris på variasjonen. Jeg kan ikke skjønne hvorfor man skal låse seg til en historisk versjon, heller enn å åpne for mangfoldet.
Samtidig bør man selvfølgelig ta vare på historisk dokumentasjon rundt ølstiler, dvs oppskrifter og prosesser. Jeg er mest opptatt av engelsk øl og leser gjerne gamle oppskrifter som inspirasjon for nye. Men jeg er veldig glad for at det ikke satt noen på 1800-tallet og spikret definisjoner for IPA, porter og pale ale.

Tror det er litt skinnuenighet ute og går her. Jeg er opptatt av å ha ryddige begreper for å beskrive virkeligheta (og det er selvfølgelig @Sarge, også!), ikke av å styre den.

Helt greit at amerikanske bryggere gjør hva de vil, men jeg skjønner ikke hvorfor de skal kalle et øl for "kølsch" når det ikke er det. Det bemerkes jo her, også: California Kölsch . Det de gjør, er jo å rote til begrepene. Det hadde vel vært bedre om de hadde beholdt navnet "Yellowtail" på ølet, og så kalt det "a California kølsch"? (Men jeg lurer jo litt på hva som er grunnlaget for å kalle det "kølsch". Bruker de kølschgjær? Eller er det rett og slett bare det at det er en lys, lagerlignende ale? Det er jo ikke akkurat noe nytt påfunn. Det har bare hatt et annet navn.)

Å lage en ny stil - black kølsch - med basis i kølsch, er det vel ikke noe galt med. Men da forutsetter jeg at det man brygger, er en kølsch som er brygget med mørkt malt. Det høres vel ut som en schwarzbier-variant av kølsch, hvilket det er en nærliggende tanke å prøve ut hvordan vil bli.

Vi kan tenke oss at kølsch'en endrer seg fordi bryggerne i Køln endrer den. Da vil vi kanskje begynne å kalle det som nå er kølsch for "trad kølsch", slik man nå snakker om "old school IPA". Helt greit for meg. Jeg krever bare at begrepene våre skal være gode beskrivelser av virkeligheta.
 
Det er vel off-topic, ja ;-) Det nevnes at alle kommersielle lager-strains er Frohberg. Men at WLP838 egentlig er en ale-strain, selv om vi tenker på den som en Sacc. Pastorianus.

Men jeg må si dette er uendelig mer interessant enn det denne tråden handler om...

Med andre ord så er den diskusjonen som noen av oss er engasjert i her, uendelig uinteressant. Og siden du nå har ytret dette, så hadde det vært artig å høre hvorfor det er så uinteressant å diskutere innholdet i stilbegrepet;).
 
Jeg har alltid tenkt på ølstiler mer som kjerner enn som rammer, hvis det gir noen fornuft. @Finn Berger var inne på det samme med engelske ølstiler, det er flytende overganger. Noen vil kalle min porter en stout, noen vil kalle min Brown ale en porter, og det er ikke noe problem, men et sted på idéplanet ligger en idé om en porter som gjør at vi ihvertfall er noenlunde enige om hva vi snakker om. Jeg kan være uenig med kjæresten om det vi skal kjøpe til kjøkkenet er en høy stol eller en barkrakk også, det er sjelden språket er presist nok til å unngå at det er grensetilfeller som er litt vanskelige, men jeg mener likevel det fungerer fint at vi som bryggere definerer ølet vårt som vi vil. Vi er jo tross alt relativt fornuftige folk, og jeg ville ikke kalt porteren min en pils.

Det er kanskje annerledes med kölsch, for der er det vel plutselig juss inne i bildet, og da defineres ting mye strammere enn i språk generelt, men for de fleste andre ølstiler tror jeg egentlig ikke dette er et problem.
 
Jeg har alltid tenkt på ølstiler mer som kjerner enn som rammer, hvis det gir noen fornuft. @Finn Berger var inne på det samme med engelske ølstiler, det er flytende overganger. Noen vil kalle min porter en stout, noen vil kalle min Brown ale en porter, og det er ikke noe problem, men et sted på idéplanet ligger en idé om en porter som gjør at vi ihvertfall er noenlunde enige om hva vi snakker om. Jeg kan være uenig med kjæresten om det vi skal kjøpe til kjøkkenet er en høy stol eller en barkrakk også, det er sjelden språket er presist nok til å unngå at det er grensetilfeller som er litt vanskelige, men jeg mener likevel det fungerer fint at vi som bryggere definerer ølet vårt som vi vil. Vi er jo tross alt relativt fornuftige folk, og jeg ville ikke kalt porteren min en pils.

Det er kanskje annerledes med kölsch, for der er det vel plutselig juss inne i bildet, og da defineres ting mye strammere enn i språk generelt, men for de fleste andre ølstiler tror jeg egentlig ikke dette er et problem.
Et sted i idéverdenen står en skummende frisk (kølsch-)idé og lokker! :)
 
Jeg er jo ikke helt anarkist, heller. Jeg kicker også mentalt i vinkel når jeg hører om en "black kølsh" som er brygget i USA. Jeg kicker ikke så mye i vinkel over "black IPA" (selv om vi alle vet hva P-en betyr). Grunnen er at Kølsh er både stedbunden og ganske klart avgrenset som stil i en konvensjon, mens IPA har utviklet seg til å bli en betegnelse på en kategori av øl som hovedsakelig er definert av at humlen spiller førstefiolin fra det tydelige til det ekstreme. For sistnevnte blir da fargen av underordnet betydning.

"Black IPA" betyr da i mitt hode "en IPA som avviker fra normen ved at den er svart", mens en "black kølsh" fra USA bare får meg til å undre hva som gjør den til en kølsh. (Kanskje det er gjæren som definerer det som kølsh, @Finn Berger ? ;):cool::p). Spøk til side, betegnelsen skaper flere spørsmål enn den besvarer, og da mener jeg begrepene misbrukes.
 
Hva blir det neste? Golden stout?
Hva gjør ordet Kølsch der? Det forteller nada.
Det er vel ikke så dumt, egentlig? Litt som en maibock med engelsk gjær og humle, tenker jeg. Ordet "stout" blei vel opprinnelig brukt sammen med "porter" for å si noe mer om det enn at det var en porter, om jeg husker riktig.
 
Et sted i idéverdenen står en skummende frisk (kølsch-)idé og lokker! :)

snakker vi:)!

Jeg drikker en øl, og liker den. Det er "noe" ved den. Den kalles "kølsch". Så drikker jeg en annen kølsch. Den ligner veldig; det er noe de har felles. Og så en tredje og en fjerde. Alle ligner noe, men ingen er helt det de ligner. Det vekkes et begjær i meg etter dette "noe", og jeg drikker mer og mer kølsch i jakten på det. Jeg begynner å brygge kølsch, men akk ... det ligner, men det blir aldri perfekt.

Selvfølgelig, for i det vi kaller den virkelige verden kan ikke noe være perfekt. Bare ideen, som er minnet om kølschen slik den var i den ideverdenen jeg tilhørte før jeg gjennom fødselen ramlet ned i ideverdenen - og glemte hele greia til smaken av kølschen vakte minnet igjen - er helt og fullt det kølschen egentlig er. Bare som idé kan den være perfekt.

Og bare fordi ideen om kølschen slik den skal være finnes, kan det finnes en Früh, en Gaffel og en Sion. De strever så godt de kan mot ideen, og i det de gjør det, kan jeg gjenkjenne den virkelige kølschen - ideen kølsch - i dem.

Platon har på en måte rett: Virkeligheten kan bare tre fram for oss fordi vi har ideer om den, dvs. språk/begreper. Tingen er ikke uten at den har et navn som forteller hva den er. Så mister vi språket om øl, mister vi ølet.

Og det vil vi vel ikke;)?
 
Jeg er jo ikke helt anarkist, heller. Jeg kicker også mentalt i vinkel når jeg hører om en "black kølsh" som er brygget i USA. Jeg kicker ikke så mye i vinkel over "black IPA" (selv om vi alle vet hva P-en betyr). Grunnen er at Kølsh er både stedbunden og ganske klart avgrenset som stil i en konvensjon, mens IPA har utviklet seg til å bli en betegnelse på en kategori av øl som hovedsakelig er definert av at humlen spiller førstefiolin fra det tydelige til det ekstreme. For sistnevnte blir da fargen av underordnet betydning.

"Black IPA" betyr da i mitt hode "en IPA som avviker fra normen ved at den er svart", mens en "black kølsh" fra USA bare får meg til å undre hva som gjør den til en kølsh. (Kanskje det er gjæren som definerer det som kølsh, @Finn Berger ? ;):cool::p). Spøk til side, betegnelsen skaper flere spørsmål enn den besvarer, og da mener jeg begrepene misbrukes.

Hei, nå er du blitt meg, og jeg er blitt deg:confused:. Dette er sterkt forvirrende:p.

Svart kølsch gir grei mening; det er et øl som på alle andre måter enn akkurat det at du legger inn litt (eller en del) fargemalt (som tyskerne sier), er en kølsch. Selvfølgelig er det da ikke lenger en kølsch; det er en svart kølsch. På samme måten kan du konstruere en "California kølsch" dersom du bruker kølschgjær, men endrer litt på humlebruken eller maltsammensetningen, slik at du beveger deg utafor den "egentlige" kølschen. Det som blir veldig feil, er å kalle noe "x-kølsch" dersom det ikke har noe som helst med den egentlige kølschen å gjøre.

Glem konvensjonen og de greiene der. Jeg mener den ikke har noe som helst i denne diskusjonen å gjøre. Den er et juridisk grep for å beholde et marked, og ingenting annet. Det er ølet, slik det faktisk brygges, som er grunnlaget for å si hva en kølsch er.
 
Tilbake
Topp