Eksperiment: Varmgjæring av lys lager

Du siterte min kommentar #42 som gikk på lagering, så jeg gikk ut fra at det var det du siktet til.

Når det gjelder varmgjæring har jeg etterprøvd det to ganger (wlp830 og wlp800). Den ene gangen (wlp830) var utgangspunktet for denne tråden. Begge gangene var begge batchhalvdelene gode til å begynne med, men etter lageringperioden endret varmgjæret halvdel seg betraktelig, og gikk i sluket etter en tid. Det er naturligvis på anekdotisk nivå, men jeg trenger ikke gjenta dette forsøket flere ganger.

Jeg håper bare du tar vare på noen noen flasker og smaker igjen nærmere jul. Det kan jo hende at de du tester oppfører seg annerledes enn WLP800/830.

Jeg har stående en vanlig tysk pils til gjæring nå, på ei oppskrift jeg har brygga flere ganger på 10 grader. Den begynte på 14, men fristeig til 16, der det meste har foregått. Gjæren er Imperials L17 Harvest, som er fra Augustinerbryggeriet i München. Dette er vel ikke direkte varmgjæring, men det nærmer seg. (Det er forøvrig også første forsøk med Antioxin.)

Jeg lover å følge nøye med på hvordan denne utvikler seg - hvis den i utgangspunktet blir vellykka, da. Enn så lenge ser det bra ut - det eneste er min gamle fiende H2S, som fremdeles kan luktes fra gjærlåsen sjøl om FG nærmer seg.

(Apropos det siste, som er off topic: Jeg lurer på å stikke om - i lukka system, altså uten å få inn luft - for å la den stå lenge og lufte seg. Kan det ha noe for seg?)
 
Er det bare ikke å lage en øl i Kölsch-stil om man ikke har mulighet til å gjære lavt nok? Kölsch (Bier) – Wikipedia

Hvis det funker å brygge med lagergjær på høyere temperatur kan det være enklere å få til et godt øl på den måten. Kølsch er vrient; det er vanskelig å få det reint nok. Den typiske fruktigheta har det med å henge igjen litt for tydelig. Den skal helst reduseres til det så å si umerkelige.

En american blonde er sånn sett et greiere alternativ. Eller en cream ale.

Men i sammenhengen her er det irrelevant. Her skal et av de store ølistensielle spørsmålene undersøkes:p.
 
Mitt inntrykk når det gjelder gjæring av lagere er at lav gjæringstemp (9-10 grader) og en liten økning i temperatur etter 75% (ca) utgjæring er veien å gå.
Varmgjæring etter min erfaring produserer lite lagerpreg og fruktige toner i lyse varianter. Lagring hjelper lite i den sammeheng. Kaldgjæring derimot får frem preget jeg er ute etter, og etter en lagringsperiode (på fat) etter endt gjæring kommer mer lagerpreg og krisphet frem.

Har en rekke lagerbrygg på samvittigheten og problemet i begynnelsen var mangel på «lagerpreg» og en fruktighet som ikke stemte med min oppfatning av en lys lager. Det henger selvsagt også sammen med bryggeerfaring, og i starten så var gjæringstemperaturer ikke noe som ble tillagt alt for stor rolle. Noe jeg nå helt klart mener er den viktigste delen av lagerbrygging

Nå står det klart for meg at valget av gjær betyr endel, og ikke minst maltsammensetning. Jeg tror, basert på mine egne erfaringer at ved varmgjæring så tar de fruktige tonene overhånd og lagerpreget uteblir. Nå mener jeg ikke at ølet blir udrikkelig, men å presentere det som et lagerøl blir feil, for de kvalitetene et lagerøl skal ha ikke er der. Har enda ikke smakt en varmgjæret (eller uten temperaturkontroll) lager som ikke har hatt issues.

Har forsøkt flere gjærtyper med variert hell.

WLP830 - German Lager og jeg ble aldri venner, et snev av eple (acetaldehyd) var tilstede flere ganger. Lagring hjalp lite. Må legge til at pitchtemp og gjæringstemp lå et par grader over det jeg nå mener er optimalt. Forsøkte også en variant med jevn øking av temperatur opp mot 20 grader ved slutten av gjæringen, men med samme erfaring at man mister det som kjennetegner en lager, og fruktige estere forstyrrer noe.

34/70 har fungert fint, men på lave temperaturer. Om noe så er den litt kjedelig. Varmgjæret er mitt inntrykk at den blir mer som en ale, og blir ikke bedre med lagring.

WLP833 - German Bock er etter min erfaring en klar go-to gjær, 9-10c og en økning på et par grader etter 75% utgjæring pleier å bli hva jeg foretrekker. Her har lagringstid endel å si, somregel god etter karbonering (på fat, bruker sjeldent flasker lengre) men den blir bare bedre og bedre med tid. 4-6 mnd kanskje. Varmgjæret mister den krisphet og lagerpreg.

WLP850 - Copenhagen har også fine kvaliteter om den blir kaldgjæret, men maltsammensetningen betyr mer her. Brygget en splittbatch mellom denne og WLP833, og Copenhagen var merkbart mindre maltrik enn 833, og her ble jeg oppmerksom på at maltsammensetningen må sees i sammenheng med gjærtypen man velger. Litt vanskelig å få den erfaringen før man splittbatcher.


S-189 har overrasket meg som en god tørrgjær, etterlater endel restsødme, men med en gang man har erfart det er den meget anvendelig i veldig lyse lagere. Nå er det en gjær som jeg ikke har brukt altfor mye, men den har fått prøvd seg i både en lys og en mørk lager med samme utfall. Den har bare blitt bedre med kald lagring og skal i ilden flere ganger hos meg ihvertfall. Ingen erfaringer fra varmgjæring her, men jeg velger å tro at kaldgjæring blir foretrukket.

Synes forøvrig tråden er interessant, og liker å lese andres erfaringer når det gjelder lagerbrygging. Brulosophy har jeg også fulgt i noen år og tar endel av eksperimentene deres med en klype salt, men det er fortsatt interessant å både lese og høre podcast.
 
Sist redigert:
Mitt inntrykk når det gjelder gjæring av lagere er at lav gjæringstemp (9-10 grader) og en liten økning i temperatur etter 75% (ca) utgjæring er veien å gå.
Varmgjæring etter min erfaring produserer lite lagerpreg og fruktige toner i lyse varianter. Lagring hjelper lite i den sammeheng. Kaldgjæring derimot får frem preget jeg er ute etter, og etter en lagringsperiode (på fat) etter endt gjæring kommer mer lagerpreg og krisphet frem.

Har en rekke lagerbrygg på samvittigheten og problemet i begynnelsen var mangel på «lagerpreg» og en fruktighet som ikke stemte med min oppfatning av en lys lager. Det henger selvsagt også sammen med bryggeerfaring, og i starten så var gjæringstemperaturer ikke noe som ble tillagt alt for stor rolle. Noe jeg nå helt klart mener er den viktigste delen av lagerbrygging

Nå står det klart for meg at valget av gjær betyr endel, og ikke minst maltsammensetning. Jeg tror, basert på mine egne erfaringer at ved varmgjæring så tar de fruktige tonene overhånd og lagerpreget uteblir. Nå mener jeg ikke at ølet blir udrikkelig, men å presentere det som et lagerøl blir feil, for de kvalitetene et lagerøl skal ha ikke er der. Har enda ikke smakt en varmgjæret (eller uten temperaturkontroll) lager som ikke har hatt issues.

Har forsøkt flere gjærtyper med variert hell.

WLP830 - German Lager og jeg ble aldri venner, et snev av eple (acetaldehyd) var tilstede flere ganger. Lagring hjalp lite. Må legge til at pitchtemp og gjæringstemp lå et par grader over det jeg nå mener er optimalt. Forsøkte også en variant med jevn øking av temperatur opp mot 20 grader ved slutten av gjæringen, men med samme erfaring at man mister det som kjennetegner en lager, og fruktige estere forstyrrer noe.

34/70 har fungert fint, men på lave temperaturer. Om noe så er den litt kjedelig. Varmgjæret er mitt inntrykk at den blir mer som en ale, og blir ikke bedre med lagring.

WLP833 - German Bock er etter min erfaring en klar go-to gjær, 9-10c og en økning på et par grader etter 75% utgjæring pleier å bli hva jeg foretrekker. Her har lagringstid endel å si, somregel god etter karbonering (på fat, bruker sjeldent flasker lengre) men den blir bare bedre og bedre med tid. 4-6 mnd kanskje. Varmgjæret mister den krisphet og lagerpreg.

WLP850 - Copenhagen har også fine kvaliteter om den blir kaldgjæret, men maltsammensetningen betyr mer her. Brygget en splittbatch mellom denne og WLP833, og Copenhagen var merkbart mindre maltrik enn 833, og her ble jeg oppmerksom på at maltsammensetningen må sees i sammenheng med gjærtypen man velger. Litt vanskelig å få den erfaringen før man splittbatcher.


S-189 har overrasket meg som en god tørrgjær, etterlater endel restsødme, men med en gang man har erfart det er den meget anvendelig i veldig lyse lagere. Nå er det en gjær som jeg ikke har brukt altfor mye, men den har fått prøvd seg i både en lys og en mørk lager med samme utfall. Den har bare blitt bedre med kald lagring og skal i ilden flere ganger hos meg ihvertfall. Ingen erfaringer fra varmgjæring her, men jeg velger å tro at kaldgjæring blir foretrukket.

Synes forøvrig tråden er interessant, og liker å lese andres erfaringer når det gjelder lagerbrygging. Brulosophy har jeg også fulgt i noen år og tar endel av eksperimentene deres med en klype salt så er det fortsatt interessant å både lese og høre podcast.

Jeg har ingen personlige erfaringer med dette, så jeg sitter egentlig og undrer meg over hvor ulike erfaringer folk har. Folka fra Brülosophy er jo samstemte om at du kan gjære lager som ale og få øl med utmerket lagerkarakter. Se eksempelvis Jake Huolihans svar på spørsmålet om hva som har vært mest slående av exbeerimenterfaringene:

What xBmt has surprised you the most?

It’s not even close– fermentation temperature. Like many, I’d become convinced fermentation temperature was the single most important aspect of producing great beer, something I’d picked up from countless books, podcasts, and forum posts, not to mention my own anecdotal experience. After reading the first couple xBmts on lager fermentation temperature, I felt pretty confused and decided to brew a few warm fermented lagers on my own. To my surprise, the beers tasted no different to my palate than those fermented at traditional lager temperatures. I’m not sure this would hold true for every strain, but suffice to say I’m a little ashamed of my history of rote regurgitation of fermentation temperature dogma.

Det er jo ikke bare personlige erfaringer disse gutta gjør; Marshall Schott forteller at varmgjæra lager har blitt premiert i konkurranser. Flere av dem er forøvrig BJCP-dommere. Og det er ganske massiv enighet blant dem.

Jeg er nok også skeptisk til triangeltastene - de forteller kanskje mest om hvor vanskelig de fleste av oss har for å skille mellom ulike øl (eller andre drikke- og matvarer). På den annen side; det er vanskelig å ikke ta på alvor at folk gjør disse erfaringene.

Jeg må jo bare prøve. Den nokså varmgjæra jeg har stående nå, smaker ikke ille etter14 dagers gjæring, men det er jo altfor tidlig å si noe.
 
Jeg har ingen personlige erfaringer med dette, så jeg sitter egentlig og undrer meg over hvor ulike erfaringer folk har. Folka fra Brülosophy er jo samstemte om at du kan gjære lager som ale og få øl med utmerket lagerkarakter. Se eksempelvis Jake Huolihans svar på spørsmålet om hva som har vært mest slående av exbeerimenterfaringene:

What xBmt has surprised you the most?

It’s not even close– fermentation temperature. Like many, I’d become convinced fermentation temperature was the single most important aspect of producing great beer, something I’d picked up from countless books, podcasts, and forum posts, not to mention my own anecdotal experience. After reading the first couple xBmts on lager fermentation temperature, I felt pretty confused and decided to brew a few warm fermented lagers on my own. To my surprise, the beers tasted no different to my palate than those fermented at traditional lager temperatures. I’m not sure this would hold true for every strain, but suffice to say I’m a little ashamed of my history of rote regurgitation of fermentation temperature dogma.

Det er jo ikke bare personlige erfaringer disse gutta gjør; Marshall Schott forteller at varmgjæra lager har blitt premiert i konkurranser. Flere av dem er forøvrig BJCP-dommere. Og det er ganske massiv enighet blant dem.

Jeg er nok også skeptisk til triangeltastene - de forteller kanskje mest om hvor vanskelig de fleste av oss har for å skille mellom ulike øl (eller andre drikke- og matvarer). På den annen side; det er vanskelig å ikke ta på alvor at folk gjør disse erfaringene.

Jeg må jo bare prøve. Den nokså varmgjæra jeg har stående nå, smaker ikke ille etter14 dagers gjæring, men det er jo altfor tidlig å si noe.

Jeg har bare ikke smakt en varmgjæret lager som har hatt de kvalitetene jeg liker, men jeg skal ikke utelukke at det finnes. Ingenting hadde vært mer interessant i forhold til mine egne konklusjoner på området. Og blindtester, ikke bare Brulosophy sine, men generelt er og ganske interessant for man kan ha en klar formening om ølene man tester, men når de først kommer på bordet i anonyme plastkrus så er det ikke alltid like enkelt.
 
Er generelt en tilhenger av Brülosophy, men tar ikke det de skriver som absolutt fakta. Pre Covid-19 var deres hovedformål å se om tilfeldige personer kunne merke en forskjell mellom to øl brygget på ulike måter (f.eks. ulik mesketemperatur). Og i mange av forsøkene deres er det ikke alltid at folk kjenner forskjell.

Det er ikke det samme som å si at det ikke eksisterer en forskjell. Og dette er jo gutta i Brülosophy veldig tydelige på også; de kommer ikke med en konklusjon på om noe er riktig å gjøre eller ei. De utfører eksperimenter og presenterer data, så kan folk tolke det dithen de selv vil.

Jeg holder forøvrig en knapp på at kaldgjæret lager er bedre - i hvert fall over tid - og kommer ikke til å endre gjæringsregime med det første.
 
Mitt inntrykk når det gjelder gjæring av lagere er at lav gjæringstemp (9-10 grader) og en liten økning i temperatur etter 75% (ca) utgjæring er veien å gå.
Varmgjæring etter min erfaring produserer lite lagerpreg og fruktige toner i lyse varianter. Lagring hjelper lite i den sammeheng. Kaldgjæring derimot får frem preget jeg er ute etter, og etter en lagringsperiode (på fat) etter endt gjæring kommer mer lagerpreg og krisphet frem.

Har en rekke lagerbrygg på samvittigheten og problemet i begynnelsen var mangel på «lagerpreg» og en fruktighet som ikke stemte med min oppfatning av en lys lager. Det henger selvsagt også sammen med bryggeerfaring, og i starten så var gjæringstemperaturer ikke noe som ble tillagt alt for stor rolle. Noe jeg nå helt klart mener er den viktigste delen av lagerbrygging

Nå står det klart for meg at valget av gjær betyr endel, og ikke minst maltsammensetning. Jeg tror, basert på mine egne erfaringer at ved varmgjæring så tar de fruktige tonene overhånd og lagerpreget uteblir. Nå mener jeg ikke at ølet blir udrikkelig, men å presentere det som et lagerøl blir feil, for de kvalitetene et lagerøl skal ha ikke er der. Har enda ikke smakt en varmgjæret (eller uten temperaturkontroll) lager som ikke har hatt issues.

Har forsøkt flere gjærtyper med variert hell.

WLP830 - German Lager og jeg ble aldri venner, et snev av eple (acetaldehyd) var tilstede flere ganger. Lagring hjalp lite. Må legge til at pitchtemp og gjæringstemp lå et par grader over det jeg nå mener er optimalt. Forsøkte også en variant med jevn øking av temperatur opp mot 20 grader ved slutten av gjæringen, men med samme erfaring at man mister det som kjennetegner en lager, og fruktige estere forstyrrer noe.

34/70 har fungert fint, men på lave temperaturer. Om noe så er den litt kjedelig. Varmgjæret er mitt inntrykk at den blir mer som en ale, og blir ikke bedre med lagring.

WLP833 - German Bock er etter min erfaring en klar go-to gjær, 9-10c og en økning på et par grader etter 75% utgjæring pleier å bli hva jeg foretrekker. Her har lagringstid endel å si, somregel god etter karbonering (på fat, bruker sjeldent flasker lengre) men den blir bare bedre og bedre med tid. 4-6 mnd kanskje. Varmgjæret mister den krisphet og lagerpreg.

WLP850 - Copenhagen har også fine kvaliteter om den blir kaldgjæret, men maltsammensetningen betyr mer her. Brygget en splittbatch mellom denne og WLP833, og Copenhagen var merkbart mindre maltrik enn 833, og her ble jeg oppmerksom på at maltsammensetningen må sees i sammenheng med gjærtypen man velger. Litt vanskelig å få den erfaringen før man splittbatcher.


S-189 har overrasket meg som en god tørrgjær, etterlater endel restsødme, men med en gang man har erfart det er den meget anvendelig i veldig lyse lagere. Nå er det en gjær som jeg ikke har brukt altfor mye, men den har fått prøvd seg i både en lys og en mørk lager med samme utfall. Den har bare blitt bedre med kald lagring og skal i ilden flere ganger hos meg ihvertfall. Ingen erfaringer fra varmgjæring her, men jeg velger å tro at kaldgjæring blir foretrukket.

Synes forøvrig tråden er interessant, og liker å lese andres erfaringer når det gjelder lagerbrygging. Brulosophy har jeg også fulgt i noen år og tar endel av eksperimentene deres med en klype salt, men det er fortsatt interessant å både lese og høre podcast.
Mange av de samme erfaringene som jeg selv har hatt, bortsett fra at jeg holder WLP830 som den beste av alle til lyse lagere. Har i tillegg testet noen flere: M76 og Lallemand Diamond var fine i bayer, men men mindre imponerende i lyse øl. M-84 har jeg bare dårlige erfaringer med. WLP940 er en flott gjærstamme som minner om WLP830. Har testet WLP800 og 802 i tsjekkiske øl – og det har alltid fungert godt. WLP860 har jeg brukt i Helles, men finner ikke notater om den.
 
Bare kort innpå, men det er enorm, og jeg mener ENORM, forskjell på de sanseinntrykkene man opplever når man vet hva man sanser og de sanseinntrykkene man opplever når man sampler blindt.

Man blir ganske ydmyk av å delta i blindtester, spesielt om man er åpen for å endre mening. (De som ikke er det blir som oftest mest opptatt av å finne feil ved testene.)
 
Mange av de samme erfaringene som jeg selv har hatt, bortsett fra at jeg holder WLP830 som den beste av alle til lyse lagere. Har i tillegg testet noen flere: M76 og Lallemand Diamond var fine i bayer, men men mindre imponerende i lyse øl. M-84 har jeg bare dårlige erfaringer med. WLP940 er en flott gjærstamme som minner om WLP830. Har testet WLP800 og 802 i tsjekkiske øl – og det har alltid fungert godt. WLP860 har jeg brukt i Helles, men finner ikke notater om den.

Jeg drikker faktisk nå min første øl med 940. Inspirert av deg laget jeg en Mexican lager med 80% pils og 10% hver av mais og ris. Brukte Hallertauer Blanc som humle (i beskjedne mengder). Den ble veldig crisp og clean!
 
Bare kort innpå, men det er enorm, og jeg mener ENORM, forskjell på de sanseinntrykkene man opplever når man vet hva man sanser og de sanseinntrykkene man opplever når man sampler blindt.

Man blir ganske ydmyk av å delta i blindtester, spesielt om man er åpen for å endre mening. (De som ikke er det blir som oftest mest opptatt av å finne feil ved testene.)

Det er dessuten litt interessant når de som har brygga testølene ikke klarer å plukke ut det riktige ølet i en triangeltest sjøl om de veit hva de skal se etter. Da synes jeg det begynner å bli vanskelig å si at det ikke må være to veldig like øl de har brygga.
 
Mange av de samme erfaringene som jeg selv har hatt, bortsett fra at jeg holder WLP830 som den beste av alle til lyse lagere. Har i tillegg testet noen flere: M76 og Lallemand Diamond var fine i bayer, men men mindre imponerende i lyse øl. M-84 har jeg bare dårlige erfaringer med. WLP940 er en flott gjærstamme som minner om WLP830. Har testet WLP800 og 802 i tsjekkiske øl – og det har alltid fungert godt. WLP860 har jeg brukt i Helles, men finner ikke notater om den.
Jeg har gjæret en del lagere på 10 grader, og holder nå på med mine to første på 9 grader. I begge tilfeller har jeg holdt temperaturen på 9 grader under stormgjæringen som da har vart 5-6 dager. Når gjæringen begynner å avta øker jeg temperaturen sakte men sikkert til 12 grader over en ukes tid. Jeg måler da temmelig nøyaktig EST FG, og gjør da en diacetylrest på 3 dager på 16-18 grader. Når jeg da måler SG er denne så godt som uendret fra målingen 3 dager tidligere. Den er da ferdig utgjæret (etter hva jeg har lært), og jeg kjøler så til 3 grader.

Jeg har lest her inne at du lar lagere stå 3 uker, og ferdig med det! Mine 2 forsøk på 9 grader er altså ferdig utgjæret etter drøyt 2 uker, og blir fatet etter 3 uker, men da med en CC. Jeg vil tro at dine lagere også er ferdig utgjæret etter drøyt 2 uker. Så spørsmålet mitt er om du har merket noen forskjell på å la de stå lengre i gjæringstemperatur siden du er så konsekvent på dette …
 
Jeg har gjæret en del lagere på 10 grader, og holder nå på med mine to første på 9 grader. I begge tilfeller har jeg holdt temperaturen på 9 grader under stormgjæringen som da har vart 5-6 dager. Når gjæringen begynner å avta øker jeg temperaturen sakte men sikkert til 12 grader over en ukes tid. Jeg måler da temmelig nøyaktig EST FG, og gjør da en diacetylrest på 3 dager på 16-18 grader. Når jeg da måler SG er denne så godt som uendret fra målingen 3 dager tidligere. Den er da ferdig utgjæret (etter hva jeg har lært), og jeg kjøler så til 3 grader.

Jeg har lest her inne at du lar lagere stå 3 uker, og ferdig med det! Mine 2 forsøk på 9 grader er altså ferdig utgjæret etter drøyt 2 uker, og blir fatet etter 3 uker, men da med en CC. Jeg vil tro at dine lagere også er ferdig utgjæret etter drøyt 2 uker. Så spørsmålet mitt er om du har merket noen forskjell på å la de stå lengre i gjæringstemperatur siden du er så konsekvent på dette …
Har nok gjæret lagere både i 18 og 30 døgn, men så lite som 14 dager har jeg brukt bare på hurtigmetoden. (Det ble veldig mye målinger for å taime temperaturøkningene.)

Grunnen til at det er blitt 3 uker er at det fungerer uansett. og jeg vet (uten å måle) at ølet er ferdig på denne tiden. Prøver å gjøre bryggingen så enkel og strømlinjeformet som mulig. Er tilhenger av å bruke enkelt utstyr (helst plastbøtter) – og enkle rutiner. Det skal sies at jeg har prøvd alt fra dekoksjon (i flere steg) til intrikat gjæring (med gradvis nedkjøling til 0 grader gjennom lageringperioden). Har ikke fått bedre øl av å gjøre det vanskelig, så ”set and forget” har med tiden blitt noe jeg praktiserer stadig oftere.
 
Jeg drikker faktisk nå min første øl med 940. Inspirert av deg laget jeg en Mexican lager med 80% pils og 10% hver av mais og ris. Brukte Hallertauer Blanc som humle (i beskjedne mengder). Den ble veldig crisp og clean!
Jeg har 2 brygg med 940. Ekstremt clean begge gangene! Jeg gikk bort fra den fordi jeg syntes det ble litt for "pregløst" faktisk. Men jeg skal prøve den den igjen, og da først i en schwarzbier … Tror at en veldig clean gjæringsprofil kan passe veldig godt der.
 
Har nok gjæret lagere både i 18 og 30 døgn, men så lite som 14 dager har jeg brukt bare på hurtigmetoden. (Det ble veldig mye målinger for å taime temperaturøkningene.)

Grunnen til at det er blitt 3 uker er at det fungerer uansett. og jeg vet (uten å måle) at ølet er ferdig på denne tiden. Prøver å gjøre bryggingen så enkel og strømlinjeformet som mulig. Er tilhenger av å bruke enkelt utstyr (helst plastbøtter) – og enkle rutiner. Det skal sies at jeg har prøvd alt fra dekoksjon (i flere steg) til intrikat gjæring (med gradvis nedkjøling til 0 grader gjennom lageringperioden). Har ikke fått bedre øl av å gjøre det vanskelig, så ”set and forget” har med tiden blitt noe jeg praktiserer stadig oftere.
"Set and forget" sier du, har du stilt inn gjæringa i steg eller øker du temp alt ettersom hvordan aktiviteten i karet er?
 
Har nok gjæret lagere både i 18 og 30 døgn, men så lite som 14 dager har jeg brukt bare på hurtigmetoden. (Det ble veldig mye målinger for å taime temperaturøkningene.)

Grunnen til at det er blitt 3 uker er at det fungerer uansett. og jeg vet (uten å måle) at ølet er ferdig på denne tiden. Prøver å gjøre bryggingen så enkel og strømlinjeformet som mulig. Er tilhenger av å bruke enkelt utstyr (helst plastbøtter) – og enkle rutiner. Det skal sies at jeg har prøvd alt fra dekoksjon (i flere steg) til intrikat gjæring (med gradvis nedkjøling til 0 grader gjennom lageringperioden). Har ikke fått bedre øl av å gjøre det vanskelig, så ”set and forget” har med tiden blitt noe jeg praktiserer stadig oftere.

Jeg har stor sympati for å gjøre det enkelt:). Kjellergulvet er min venn når det gjelder temperaturkontroll - så vinterstid, når det holder 10 grader, ser jeg ingen grunn til å varmgjære lagere. Men nå er 14 - 16 grader det temperaturintervallet jeg når uten å stresse med mer kompliserte tiltak, så derfor var det fristende å prøve å gjære i det.

Pilsen min står nå på 16 grader, og har kanskje ett eller to poeng til i seg, hvis den får stå - og det bør den få. Jeg vil se om det kan ha noe for seg å sette den på gulvet, der temperaturen nå har krabba like under 13 grader, og gi den et par uker til. Da blir det omtrent en måned totalt, og siden den har fått/får såpass mye varme, regner jeg med at en del modningsprosesser da vil ha fått veldig godt med tid, sånn at ølet bør være godt drikkelig relativt snart etter flasking.

Jeg vil gjerne ha tak i gjæren, så jeg tenker jeg stikker om - selvfølgelig over i en CO2-fylt dunk, og med tilbakekobling til gjæringskaret i lukka slynge, sånn at det ikke kommer luft til.

Blir det bra, kan jeg jo sende inn til NM;).
 
"Set and forget" sier du, har du stilt inn gjæringa i steg eller øker du temp alt ettersom hvordan aktiviteten i karet er?
Hehe, nei jeg øker manuelt på inkbirden den siste uken. Men kunne også ”glemt” gjæringskaret i 4 uker uten økning. Det fungerer også ;)
 
Hehe, nei jeg øker manuelt på inkbirden den siste uken. Men kunne også ”glemt” gjæringskaret i 4 uker uten økning. Det fungerer også ;)
Jeg spør fordi jeg har 20 liter Vienna lager som fikk 500 mrd celler WLP830 på Onsdag og er på 1.008, jeg har de siste dagene økt temperaturen fra 10 til 15 og tenker sette opp til 17 grader i kveld.

Går det greit at den står på 17 de neste 2 ukene?
 
Jeg spør fordi jeg har 20 liter Vienna lager som fikk 500 mrd celler WLP830 på Onsdag og er på 1.008, jeg har de siste dagene økt temperaturen fra 10 til 15 og tenker sette opp til 17 grader i kveld.

Går det greit at den står på 17 de neste 2 ukene?
Det vil jeg tro. Ikke mye galt som kan skje der nå.
 
Tilbake
Topp