Finn Berger
Moderator
En del humler produserer kryddertoner - de fleste av dem er klassiske engelske og kontinentale humler - når de kokes lenge, dvs. minimum 20 minutter. Det som gir deg kryddertonene, er oksidasjonsprodukter av humulene og caryophyllene, og mengden av dem øker med koketida, opp til et visst punkt. Jeg går ut fra at Challenger er en av disse humlene. Samtidig mister du mer av de blomsteraktige og fruktige smakskomponentene jo lenger du koker, hvilket er velkjent. (Kilden min er forsøk som Scott Janish refererer på s. 37-41 i The New IPA.)Ja, jeg gikk nok mest for kryddernotene. Som en bakgrunnsdimensjon.
Men det er vanskelig å vite, det er så mye forskjellig man leser. Noen skriver at etter 20-30 min kok er det bare rein bitterhet igjen, og så leser man andre steder at, joda, det er helt klart aroma som sitter igjen, særlig kryddertoner.
Denne artikkelen er jo interessant, men jeg synes det er tungt å holde oversikten over hva som sitter igjen når. Hadde vært fint med en skjematisk oversikt, (hva bør i når jnf "survivability").
Artig at du linker Brewdog sin Challenger IPA. Kjente ikke til den, men har gått med planer om en engelsk IPA med MO&Challenger. Utover mot høsten passer det sikkert fint. Orange Cookies?
Skal du få ut potensialet fra ei humle til å gi både disse kryddertonene og de blomsteraktige/fruktige aromaene, må du bruke både tidlige og seine tilsetninger.
Jeg brygga en engelsk IPA med Fuggles som eneste humle for ikke så lenge sida, med rikelige tilsetninger både tidlig og seint. Den illustrerte dette ganske godt, synes jeg. Jeg fikk kryddertonene, og jeg synes den har en klar ferskenaktig note i aromaen. (Andre ville kanskje kalt det noe annet; det er nå bare hva jeg kommer på å kalle det.)
Janish mener forøvrig - eller antar at mange vil mene - at disse kryddertonene ("kettle aroma") bør unngås i NEIPA, der all vekta ligger på fruktigheten.
