Noen som kan hjelpe til å finne ut hvilken usmak jeg har i ølet?

SnS IPA, 30 -25 min koketid
Jeg har brygga d'erpe mere med 30 minutt koketid. Det blei forskjellig, men ikke usmak. Var en 50 liter batch som jeg kokte på 90% effekt, så det var vel og forbi såkalt rullende kok. Men har også laga råøl der malten var lagra i "kraftfor sekk". Det var godt første batch, så har trolig sekken trekt fukt og surnet malten for neste batch var både sau og silo og hest på en gang.
 
Det er litt forskjell på å koke kort, og det å koke 60min ++. Man mister noe maillard ved å koke kort, er min tanke. Så ølet kan føles røffere ut i kantene, siden man mister noe av det myke fra selve vørteren.

Nå skal det sies at jeg aldri har kokt kort før, men jeg har eksperimentert med how low can you go, mtp kokeinstensitet. Altså termisk load, for å si det på gebrokken norsk.
 
Usmaker er ikke lett, tok usmak-kurs i Tønsberg for ca. et år siden, men klarte ikke å definere usmakene, selv med ett ark som beskrev hva vi skulle lukte å smake, så ble desverre ikke mye klokere med kurs.
Jeg har fått kjennskap til Diacetyl og DMS på mine egne brygg, og det jeg tenker når jeg ser oppskriften på Fuck Putin pale ale, så brukes det pilsner malt, og en koketid på kun 60 min, da tenker jeg at pilsnermalten burde få koke minst 90 min.

Jeg har fått DMS i et Lucky Jack jeg brygget tidligere, denne har 4,4 kg pilsnermalt som base, jeg testet ut å redusere koketiden, da jeg leste at mange her inne mener at det er mer en nok å koke en time. Det gikk ikke bra for min del, resultat ble en ekkel sur kloakk / søpplebøtte lukt i ølglasset, det var lukten som var værst, smaken var vel ganske normal mener jeg å huske. Av dette ølet gikk halvparten på fat og tvangskarbonering etter 14 dager gjæring, og halvparten på flaske og sekundærgjæring i 14 dager, det som var på fatet luktet mye verre en de på flaske, så sekundeærgjæringen fjernet noe. Etter dette koker jeg alltid 90 min, og ikke hatt det problemet siden heldigvis.

Du sier ikke noe om lukt på ølet ditt, bare smak, jeg regner med at du koker uten lokk og at ikke dampen kondenser og drypper tilbake i koken, da kan du få DMS

Diasetyl lukter smør, og det kan du få hvis gjæren ikke får nok tid til å rydde opp, jeg tror det ikke er et problem når en flasker og sekundær gjærer, men det kan fort bli et problem på et fat som går rett til tvangskarbonering i et kaldt kjøleskap, da har jeg erfart at smørlukten kommer sigende etter ca 2-4 uker.

Tror ikke dette var til noe hjelp, men det er i allefall årsak til de klare usmakene jeg har klart å få til, jeg brygger også på en G30, inkbird, gjærskap osv. Så kanskje det er noe der.
Jeg brygga en serie på seks øl med halvtimes koketid for et par år sida. Det gikk veldig bra. To av dem var pils.

Marshall Schott har drevet med dette lenge, det han kaller "Short and shoddy". Her er en tråd om temaet:https://forum.norbrygg.no/threads/short-and-shoddy.42824/

Jeg koker stort sett en time likevel, for det blir litt mye stress med bare en halvtime:). Men det går helt fint å gjøre det.
 
Jeg brygga en serie på seks øl med halvtimes koketid for et par år sida. Det gikk veldig bra. To av dem var pils.

Marshall Schott har drevet med dette lenge, det han kaller "Short and shoddy". Her er en tråd om temaet:https://forum.norbrygg.no/threads/short-and-shoddy.42824/

Jeg koker stort sett en time likevel, for det blir litt mye stress med bare en halvtime:). Men det går helt fint å gjøre det.

men vet du hvordan dms oppleves da. Det er vel 1000 kroner spørsmålet?
Jeg mener jeg er ganske følsom for det
 
Det er litt forskjell på å koke kort, og det å koke 60min ++. Man mister noe maillard ved å koke kort, er min tanke. Så ølet kan føles røffere ut i kantene, siden man mister noe av det myke fra selve vørteren.

Nå skal det sies at jeg aldri har kokt kort før, men jeg har eksperimentert med how low can you go, mtp kokeinstensitet. Altså termisk load, for å si det på gebrokken norsk.
Maillaedprodukter er ikke nødvendigvis myke og snille. Og du får jo vesentlig mindre total varmebelastning med kort koketid, noe tyskerne legger vekt på.
 
men det vet du hvordan dms oppleves da. Det er vel 1000 kroner spørsmålet?
Jeg mener jeg er ganske følsom for det
I følge Braumagazin har det ingen hensikt å koke lenger enn 20 min om man bare tenker på å bli kvitt DMS. Lenker og diskusjon finnes her: https://forum.norbrygg.no/threads/dms-finnes-det.45044/

Om jeg er følsom for DMS eller ikke veit jeg faktisk ikke. Enten er jeg veldig følsom, eller jeg er helt ufølsom. Schott er imidlertid sertifisert dommer, og opplevde under kursinga at han var ekstremt følsom for stoffet.
 
Maillaedprodukter er ikke nødvendigvis myke og snille. Og du får jo vesentlig mindre total varmebelastning med kort koketid, noe tyskerne legger vekt på.
Det spørs hvor hardt du koker, over hvor lang tid. Jeg kokte alltid i minst 60. Så hvis jeg kokte svakere i 60 min enn normal intensitet, så fikk jeg lavere varmebelastning.

Min opplevelse er at maillard er myke og snille. Bidrar til fylde, iallefall.
 
Mer et FYI-innlegg enn noe annet. Vørter er ikke vann, så det koker ved høyere temperatur enn det vann gjør, pga høyere tetthet :)
Forskjellen er eventuelt veldig liten. Jeg har kokt inn vørter fra 8 liter til halvannen, og den sirupen var fremdeles ikke over 100 grader.
 
Sant nok, men det er små forskjeller. Termometeret mitt under kok ligg stort sett nok så nøyaktig rundt 100 C, og hvis man skal sammenligne med andre volatile komponenter blir det en bagatell
 
Det spørs hvor hardt du koker, over hvor lang tid. Jeg kokte alltid i minst 60. Så hvis jeg kokte svakere i 60 min enn normal intensitet, så fikk jeg lavere varmebelastning.

Min opplevelse er at maillard er myke og snille. Bidrar til fylde, iallefall.
Så lenge det koker, er forskjellen minimal når det gjelder varme. Og du er uansett langt unna de temperaturene der du produserer maillardprodukter virkelig effektivt. Jeg skal ikke si at du ikke får det, men den synlige forskjellen - mørkere vørter - skyldes innkokinga.

Her er et brülosophy-eksperiment der 30 og 90 min pils sammenlignes: https://brulosophy.com/2015/09/14/boil-length-pt-2-pilsner-malt-exbeeriment-results/

Uansett; dette har vi diskutert før, og det har lite med usmaker å gjøre. Vi havna vel uti dette med utgangspunkt i spørsmålet om kort koketid kan være et problem - og det mener jeg det er tynt grunnlag for å hevde.
 
Så lenge det koker, er forskjellen minimal når det gjelder varme. Og du er uansett langt unna de temperaturene der du produserer maillardprodukter virkelig effektivt. Jeg skal ikke si at du ikke får det, men den synlige forskjellen - mørkere vørter - skyldes innkokinga.

Her er et brülosophy-eksperiment der 30 og 90 min pils sammenlignes: https://brulosophy.com/2015/09/14/boil-length-pt-2-pilsner-malt-exbeeriment-results/

Uansett; dette har vi diskutert før, og det har lite med usmaker å gjøre. Vi havna vel uti dette med utgangspunkt i spørsmålet om kort koketid kan være et problem - og det mener jeg det er tynt grunnlag for å hevde.
At man får mer munnfylde med lengre koketid tror jeg man ikke trenger å diskutere. Det er bare å teste selv. Vet at du har sagt tidligere at munnfylden er basert på at man koker inn vørteren til en høyere SG, men det stemmer jo ikke. Samme SG etter kok men lengre koketid gir mer munnfylde er mine erfaringer. Vi har diskutert det før, ja. Og jeg holder på mitt :)
 
Det er jo ikke så rart hvis man koker inn f.eks 20 liter til 10 liter vs. 12 liter til 10 liter, men i praksis tror jeg det har liten betydning
 
Det er jo ikke så rart hvis man koker inn f.eks 20 liter til 10 liter vs. 12 liter til 10 liter, men i praksis tror jeg det har liten betydning
Jeg snakker om samme SG etter kok. Bare at man har tatt høyde for lengre kok og planlagt deretter, så koketiden blir lengre, men fortsatt samme SG etter kok.
 
Var litt feilformulert av meg @Finn Berger. Det stemmer jo at man får mer fylde hvis man koker inn, fra da vi snakket om det for leeenge siden. Men man får vel mer maillard av høyere SG og, så effekten er jo sikkert variabel ja.
 
Jeg er på Nøtterøy (Bjerkø) for tiden, så hvis du svinger en tur ut til Arås brygge kan jeg ta imot øl. Ring 907 53 238.

Einar
Perfekt! Hvor lenge blir du?
Først som sist, jeg har ikke usmakskurs eller noe erfaring på øl-dømming utenom mine egne knapt 200 batcher og slakting av andre øl enn det jeg lager selv.


Drøyt hundre dager på fat skulle ikke rekke å sette umami preg på ølet ut fra kontakt med død gjær. Jeg holder en knapp på oksidering her. Hvordan tapper du til fatet? Sikker på at du unngår å suge inn falskluft i slangeskjøter, og at du har purget fatet før du tapper?


Smaker du stall og råttent gress så tenker jeg fukt i malt og påbegynt syrning kanskje. Papp, aceton, kan være villgjær eller oksidering.


Er man sin egen devils advocate her? Uhell med tidligere batcher, og nå leiter man etter feil heller enn å nyte produktet man har skapt? Jeg erfarer det støtt, at øl ikke blir helt som planlagt. Hjernen er innstilt på at slik skal det bli, ut fra min plan og justeringer. Venner og familie elsker ølet, og det er hva som går tomt raskt. Endrer oppskriften slik at jeg blir fornøyd, så sitter jeg inne med øl som de ikke likte like godt.. Folk smaker veldig forskjellig har jeg erfart, og alt etter hvor man er i livet både aldersmessig og smaksmessig så liker man forskjellige smaker. Over til ølet. Om du har brygget oppskriften før, så har du nå nye ingredienser selv om de heter det samme. Både malt, humle og gjær kan nå bidra til at ølet du har brygga smaker forskjellig fra forrige gang. En oksidert humle kan fort ødelegge en hel batch.

Jeg purger fatet med co2 først, så tapper jeg med slange til bunn av fatet og legger lokket løst oppå fatet. Burger fatet god med Co2 etter tapping. Under CC har jeg ikke noe god løsning for å unngå å få oksygen inn. På NEIPA brygg har jeg tettet gjæringsbøtta og tilført Co2 ved jevne mellomrom slik at det ikke imploderer, under CC. Men det har jeg ikke gjort på annet enn NEIPA. Er nok mulig at jeg må stramme inn litt på rutinene i forhold til oksidering.

Ja, det kan hende jeg er litt streng mot seg selv, men føler jeg alltid har vært det. Og det er helt tydelig at det har skjedd noe utenom det vanlige med de 5-6 siste bryggene. Råvarene til dobbelbatchen med IPA er handlet fra Brewshop denne gang, den handler vi vanligvis fra Bryggselv. Men probleme gjelder ikke bare den batchen, men alle de siste bryggene er ikke helt som de skal.
 
Jeg purger fatet med co2 først, så tapper jeg med slange til bunn av fatet og legger lokket løst oppå fatet. Burger fatet god med Co2 etter tapping. Under CC har jeg ikke noe god løsning for å unngå å få oksygen inn.
Her mistenker jeg at problemet ditt er. Prøv neste gang med å fylle fatet med vann og en klunk starsan. Så overfører du dette til et annet rent fat eller flusher det ut av fatet og i vasken om du ikke har ledige fat. Da er det 99.999% CO2 i fatet ditt. Når du tapper så ta det via krane på bøtta, slange til ball lock på ølkoblingen på fatet. Husk å tøm fatet før trykk, gjerne gjennom ølslangen så er det bare CO2 i den også. Tapp av et par desiliter før du begynner å tappe til fatet så går det ikke så lett tett i ball lock eller keg posten.

Er det mye humle i ølet som ikke har bunnfelt, så kan du skru av keg posten, og koble slangen rett på stigerøret.
 
Jeg purger fatet med co2 først, så tapper jeg med slange til bunn av fatet og legger lokket løst oppå fatet. Burger fatet god med Co2 etter tapping

Jeg har gjort det der mange ganger uten å få oksidert IPA, men har ikke cold crashet
Prøv å dropp CC neste gang og se hvordan det blir
 
Tilbake
Topp