Øl som ikke egner seg til karbonering med sukker på flaske?

Jøss, do tell. Hvordan gjør du sanitisering og oppbevaring osv?
Det er fra en podcast med Colin Kaminski (han med hovedansvaret for boka Water) om oksygen og tapping av øl. Han jobber jo innafor det profesjonelle feltet, der normen for hva som tolereres er en helt annen enn hva vi har muligheta til å holde oss innafor. Og der er absolutt alt som kan tilføre noe som helst av oksygen, noe som må unngås. Det gjelder også våte flesker.Han har målt hva det tilfører, og det betyr noe i hans sammenheng - som altså befinner seg på en annen planet enn den vi brygger på.

Jeg har vondt for å tru at det spiller noen særlig rolle for oss hjemmebryggere - i alle fall om vi flaskekarbonerer. Om jeg hadde gjort alt jeg kunne for å bli kvitt gjær før jeg fata, ville jeg kanskje tenkt litt alvorlig på det.

Men uansett, det gjør jo ikke noe å unngå det om jeg kan:). Så det gjør jeg. Jeg skyller/vasker flaskene godt når jeg har brukt dem - eller får tilbake flasker - og så bader jeg dem grundig i StarSan. Har ei bøtte stående. Så er det opp på flasketreet til tørk, og deretter setter jeg dem i kasse med lokk. Plastkassene til bjørnungene har jeg laga lokk av gråpapir til, så ikke noe sniker seg oppi dem. Og hvis det ikke har gått for lang tid, hvilket det sjelden har:), så gjør jeg ikke noe mer. Jeg tar dem bare rett fra kassene når jeg flasker.

Poenget for meg er ikke primært å unngå oksygenet. Det er rett og slett mer praktisk. Flaskedagene er lange nok som de er:(.

Og så langt har det gått bra:).
 
KI mener…

· Kjemisk bundet oksygen (en del av H₂O-molekylet): 88,8 %
· Fritt, oppløst oksygengass (O₂): ca. 0,0008 %
 
Det er fra en podcast med Colin Kaminski (han med hovedansvaret for boka Water) om oksygen og tapping av øl. Han jobber jo innafor det profesjonelle feltet, der normen for hva som tolereres er en helt annen enn hva vi har muligheta til å holde oss innafor. Og der er absolutt alt som kan tilføre noe som helst av oksygen, noe som må unngås. Det gjelder også våte flesker.Han har målt hva det tilfører, og det betyr noe i hans sammenheng - som altså befinner seg på en annen planet enn den vi brygger på.

Jeg har vondt for å tru at det spiller noen særlig rolle for oss hjemmebryggere - i alle fall om vi flaskekarbonerer. Om jeg hadde gjort alt jeg kunne for å bli kvitt gjær før jeg fata, ville jeg kanskje tenkt litt alvorlig på det.

Men uansett, det gjør jo ikke noe å unngå det om jeg kan:). Så det gjør jeg. Jeg skyller/vasker flaskene godt når jeg har brukt dem - eller får tilbake flasker - og så bader jeg dem grundig i StarSan. Har ei bøtte stående. Så er det opp på flasketreet til tørk, og deretter setter jeg dem i kasse med lokk. Plastkassene til bjørnungene har jeg laga lokk av gråpapir til, så ikke noe sniker seg oppi dem. Og hvis det ikke har gått for lang tid, hvilket det sjelden har:), så gjør jeg ikke noe mer. Jeg tar dem bare rett fra kassene når jeg flasker.

Poenget for meg er ikke primært å unngå oksygenet. Det er rett og slett mer praktisk. Flaskedagene er lange nok som de er:(.

Og så langt har det gått bra:).

Jeg må bare si meg hjertens enig i kontinuerlig rens av flasker. Det har jeg så og si alltid praktisert, livet er for kort til å la skitne flasker stå til møkka stivner og så vaske hundre flasker på én dag - når man slipper unna med litt ivrig skylling én og én flaske etter bruk. Men jeg oppbevarer de "bare" rene, og bruker star san på flaskedagen.
 
21% vs 0,0008%
Tenker jeg konsentrerer meg om å redusere luft, jeg… :cool:
Ikke be meg om attest hvis du søker jobb på et bryggeri;). Oksygen i luft er jo helt ufarlig for ølet. Det er det som er oppløst i vann som er skummelt:p.

Jeg skriver forøvrig at jeg ikke bekymrer meg om oksygenet i våte flasker. Det er bare veldig praktisk å desinfisere flaskene etter hvert, så slipper jeg å håndtere en haug når jeg skal flaske:).
 
Helt klart. Man ønsker mindre enn 100 ppb for å oppnå optimal stabilitet. Utopisk for oss hjemmebryggere, under 300 ppb er mere realistisk.

0,0008% er 8000 ppb.
Trur jeg må repetere litt grunnleggende mattematikk. Jeg blir alltid satt ut av sånne tall:).

Vi er vant til å tenke på oksygen i ppm når det snakkes om oksygeningress i forbindelse med HSA (Hot SIde Aeration, innblanding av luft under mesking/koking) eller i forbindelse med oksygenering ved gjæringsstart, der målet er minimum 8 ppm oksygen for at gjæren skal få nok råstoff til å lage steroler og fettsyrer. Og det er ufattelig mye mer enn de mengdene Kaminski snakker om her: https://beersmith.com/blog/2023/12/...er-with-colin-kaminski-beersmith-podcast-293/

Om noen sysler med tanken på å kjøpe et DO-meter for å sjekke oksygeninnholdet i øl ved pakking, så glem det. De vi kan finansiere uten å rane en bank, måler i ppm (mg/l). Undersøkelsene Kaminski snakker om, gjorde han med et superapparat han hadde fått låne, som kosta en relativt svimlende sum, og som målte ppb, altså en tusendel av en milliontedel.

Her litt om måleinstrumenter, fra en produsent (lurer på om det var det som vises der til måling av oksygen i opptappa øl som Kaminski hadde): https://za.hach.com/cms/documents/industry-beverage/how-to-measure-DO-in-a-brewery.pdf

Industristandarden nå er 50 ppb i det ferdige ølet, og under 25ppb er noe mange oppnår. Jo lavere, jo bedre. Da gir det god mening å unngå å tappe på våte flasker:).
 
Tilbake
Topp