Det er fra en podcast med Colin Kaminski (han med hovedansvaret for boka
Water) om oksygen og tapping av øl. Han jobber jo innafor det profesjonelle feltet, der normen for hva som tolereres er en helt annen enn hva vi har muligheta til å holde oss innafor. Og der er absolutt alt som kan tilføre noe som helst av oksygen, noe som må unngås. Det gjelder også våte flesker.Han har målt hva det tilfører, og det betyr noe i hans sammenheng - som altså befinner seg på en annen planet enn den vi brygger på.
Jeg har vondt for å tru at det spiller noen særlig rolle for oss hjemmebryggere - i alle fall om vi flaskekarbonerer. Om jeg hadde gjort alt jeg kunne for å bli kvitt gjær før jeg fata, ville jeg kanskje tenkt litt alvorlig på det.
Men uansett, det gjør jo ikke noe å unngå det om jeg kan

. Så det gjør jeg. Jeg skyller/vasker flaskene godt når jeg har brukt dem - eller får tilbake flasker - og så bader jeg dem grundig i StarSan. Har ei bøtte stående. Så er det opp på flasketreet til tørk, og deretter setter jeg dem i kasse med lokk. Plastkassene til bjørnungene har jeg laga lokk av gråpapir til, så ikke noe sniker seg oppi dem. Og hvis det ikke har gått for lang tid, hvilket det sjelden har

, så gjør jeg ikke noe mer. Jeg tar dem bare rett fra kassene når jeg flasker.
Poenget for meg er ikke primært å unngå oksygenet. Det er rett og slett mer praktisk. Flaskedagene er lange nok som de er

.
Og så langt har det gått bra

.