Gjærstarter med ekstra gjær til senere

Jeg prøver. I morgen.

Satte første steg tirsdag og andre steg i dag, så med bryggedag alt i morgen rekker jeg ikke annet enn å ta den rett fra snurring og opp i gjæringskaret. Ja, med mindre noen kan fortelle meg noe lurt :)
Ellers blir det å dumpe 1,5 liter i et pilsbrygg på 21 liter
Det ble litt kræsj i dag, så ingen brygging. Dermed får starteren en tid i kjøleskap og kan pitches som vanlig.
Men nå må jeg i gang før fuglene synger i morgen for å være i mål før 2-årsfeiring
 
God lørdag godtfolk! Jeg skal sette gjærstarter nå, på en Wyeast 1318 London. Denne kommer med en slags activator, skal denne blandes med gjæren før jeg pitcher i starteren? Eller skal bare gjæren oppi starteren?
 

Vedlegg

  • IMG_4963.jpeg
    4,4 MB · Sett: 7
God lørdag godtfolk! Jeg skal sette gjærstarter nå, på en Wyeast 1318 London. Denne kommer med en slags activator, skal denne blandes med gjæren før jeg pitcher i starteren? Eller skal bare gjæren oppi starteren?
Begge deler funker. Skal du bruke gjæren direkte i et brygg, kan det kanskje være en fordel å kjøre aktivering.

Det som tilsettes (aktivatoren) er ei næringsblanding. Det kan jo ikke skade å få den med.
 
Begge deler funker. Skal du bruke gjæren direkte i et brygg, kan det kanskje være en fordel å kjøre aktivering.

Det som tilsettes (aktivatoren) er ei næringsblanding. Det kan jo ikke skade å få den med.
Jeg hadde gjærnæring i spraymalten da jeg kokte, må bare være sikker på at jeg ikke har for mye godsaker til gjæren. Wyeast sier ingenting om hvordan man skal forholde seg til aktivatoren ifm gjærstarter noe sted, så mulig det bare er å kjøre på
 
Jeg hadde gjærnæring i spraymalten da jeg kokte, må bare være sikker på at jeg ikke har for mye godsaker til gjæren. Wyeast sier ingenting om hvordan man skal forholde seg til aktivatoren ifm gjærstarter noe sted, så mulig det bare er å kjøre på
Trur ikke for mye godsaker blir noe problem:).
 
Jeg topphøster kveik, for den er litt vanskelig å få tak i mer av. Da letter jeg på lokket etter et døgn og sjekker krausen, er det mye hvitt skum så drøyer jeg. Er det jevnt brun krausen så øser jeg fint av. Det vil være forskjellig ut fra pitch rate, temperatur, vørtertetthet og form på gjæringstank. På plast tanker så ser man enkelt når det er et gjærlag på toppen man kan ta. Det skader ikke ølet og du kan ta alt på toppen så lenge at ølet fortsatt har god fart i gjæringen.
Jeg prøver å gjære en Vestkyst-klone med London Ale III uten gjærlås de 4 første dagene nå. Gjelder det samme der? Sjekke etter ett døgn?
 
Jeg topphøster kveik, for den er litt vanskelig å få tak i mer av. Da letter jeg på lokket etter et døgn og sjekker krausen, er det mye hvitt skum så drøyer jeg. Er det jevnt brun krausen så øser jeg fint av. Det vil være forskjellig ut fra pitch rate, temperatur, vørtertetthet og form på gjæringstank. På plast tanker så ser man enkelt når det er et gjærlag på toppen man kan ta. Det skader ikke ølet og du kan ta alt på toppen så lenge at ølet fortsatt har god fart i gjæringen.
Skal prøve meg for første gang både på Kveik og tøpphøsting om ikke lenge, og fremgangsmåten ser rimelig grei ut.
Men hvordan aner man hvor mye man skal ta av, eventuelt hvor mye som skal brukes fra brygg til brygg?

Jeg brygger mest rundt 22 liter, men også mindre prøvebatcher ned mot det halve. Man ønsker jo ikke å overpitche heller, forstår jeg
 
Men hvordan aner man hvor mye man skal ta av, eventuelt hvor mye som skal brukes fra brygg til brygg?

Jeg brygger mest rundt 22 liter, men også mindre prøvebatcher ned mot det halve. Man ønsker jo ikke å overpitche heller, forstår jeg
Individuelle variasjoner på type kveik og øl det. Fins nok ikke en fasit på det. Gjærer du varmt kan du regne halv normal ale-pitch.
 
Nå vet ikke jeg hvor mye en normal ale-pitch er når det kommer fra topphøsting. Er to spiseskjeer tilstrekkelig, eller bør jeg ta åtte?
Om jeg "fyller" et glass og setter på kjøl, så aner jeg ikke fire uker senere hvor mye jeg skal bruke
 
Nå vet ikke jeg hvor mye en normal ale-pitch er når det kommer fra topphøsting. Er to spiseskjeer tilstrekkelig, eller bør jeg ta åtte?
Om jeg "fyller" et glass og setter på kjøl, så aner jeg ikke fire uker senere hvor mye jeg skal bruke
Hvis gjæra har fått sette seg og er kompakt, kan du regne med 1-1,5 mrd celler pr milliliter. To spiseskjeer gir deg da 30-45 mrd gjærceller. Med kveik så skulle det holde ja. Jeg tar av det aller meste så jeg sitter med noen desiliter gjær. Tar ei langpanne, legger et kjøkkenhåndkle i bunn og bakepapir oppå. Så stryker jeg gjæra utover bakepapiret til et jevnt tynt lag, og tørker i stekeovnen med døra på gløtt og vifta på. Når man kan knekke opp gjæren og den smuldrer så er den klar for å fryses. Fra frysen tar jeg på øyemål og om det skal stå i temperaturkontrollert skap eller i romtemperatur, og vørterstyrke. Så lite som 5 gram i mariaue til 25 liter i kontrollert skap, eller opp til 20 gram i romtemperatur går fint begge deler.
 
Jeg har disse to luringene av london ale III fra forrige gjærstarter. Brewfather foreslår 251 milliarder celler til en Neipa. Dette betyr en starter på 0,9L. Spiller det ingen rolle hvor mange celler jeg har som utgangspunkt? Og, finnes det noen fremgangsmåte der jeg kan estimere hvor mange celler jeg har i en slik?
 

Vedlegg

  • IMG_5138.jpeg
    2,9 MB · Sett: 3
Jeg har disse to luringene av london ale III fra forrige gjærstarter. Brewfather foreslår 251 milliarder celler til en Neipa. Dette betyr en starter på 0,9L. Spiller det ingen rolle hvor mange celler jeg har som utgangspunkt? Og, finnes det noen fremgangsmåte der jeg kan estimere hvor mange celler jeg har i en slik?
Hvor mange celler du starter med spiller veldig liten rolle. Jeg ville satt en stor nok starter og holdt igjen litt gjær til neste brygging.
 
Jeg har disse to luringene av london ale III fra forrige gjærstarter. Brewfather foreslår 251 milliarder celler til en Neipa. Dette betyr en starter på 0,9L. Spiller det ingen rolle hvor mange celler jeg har som utgangspunkt? Og, finnes det noen fremgangsmåte der jeg kan estimere hvor mange celler jeg har i en slik?
Å vurdere celletallet er vanskelig, fordi det er så mange faktorer som spiller inn. Fersk kremet slurry med lite avfall ("trub") kan kanskje ha så mye som 200 milliarder celler pr dl, men tallet synker fort, avhengig av flere forhold. Kan du hold temperaturen nær null - i alle fall under 4 grader - er det gunstig.

En starter på 0,9 liter vil gi lite tilvekst med mindre du starter med ganske lite gjær. Hvordan du skal kunne få 251 milliarder celler ut av den, skjønner jeg ikke, med mindre du starter med mye god gjær. En liter starter med en OG på 1.040 inneholder nok næring til å fø opp 140 milliarder ny celler, men det forutsetter et rimelig forhold mellom gjærmengde og startervolum. (Den gjæren du starter med, tar nok en anselig del av en starter på 0,9 liter for å tilfredsstille egne behov. Den rekker da ikke å formere seg noe særlig før det er slutt på sukkeret og det er på tide å ta kvelden.)

Jeg er nok enig med @erikraude. Regn 140 milliarder nye celler pr liter starter, og ignorer den gjæren du starter med. Er den gammel - eller har du grunn til å tru at den ikke er veldig frisk - ville jeg ikke brukt mye av den. Da får du bare med mye død gjær og/eller mye sliten gjær, og det er aldri gunstig.
 
Sist redigert:
Å vurdere celletallet er vanskelig, fordi det er så mange faktorer som spiller inn. Fersk kremet slurry med lite avfall ("trub") kan kanskje ha så mye som 200 milliarder celler pr dl, men tallet synker fort, avhengig av flere forhold. Kan du hold temperaturen nær null - i alle fall under 4 grader - er det gunstig.

En starter på 0,9 liter vil gi lite tilvekst med mindre du starter med ganske lite gjær. Hvordan du skal kunne få 251 milliarder celler ut av den, skjønner jeg ikke, med mindre du starter med mye god gjær. En liter starter med en OG på 1.040 inneholder nok næring til å fø opp 140 milliarder ny celler, men det forutsetter et rimelig forhold mellom gjærmengde og startervolum. (Den gjæren du starter med, tar nok en anselig del av en starter på 0,9 liter for å tilfredsstille egne behov. Den rekker da ikke å formere seg noe særlig før det er slutt på sukkeret og det er på tide å ta kvelden.)

Jeg er nok enig med @erikraude. Regn 140 milliarder nye celler pr liter starter, og ignorer den gjæren du starter med. Er den gammel - eller har du grunn til å tru at den ikke er veldig frisk - ville jeg ikke brukt mye av den. Da får du bare med mye død gjær og/eller mye sliten gjær, og det er aldri gunstig.
Lagde en 2L starter, der jeg skal spare 0,5L. I følge BF skal jeg da stå igjen med ca 250 milliarder celler (??) Den regner da med at jeg har 100 milliarder fra en fersk pose. Det finnes ingen annen måte, meg bekjent, å regne ut dette. Gjæren burde dog være bra. Det er en avlegger fra første pose og den har stått på to grader i rett over 2 uker i kjøleskapet. Burde jeg lage mer starter, eller helle oppi den andre gjæravleggeren også? Evt ikke ta avlegger og helle i hele starteren på 2L.
 
Sist redigert:
Lagde en 2L starter, der jeg skal spare 0,5L. I følge BF skal jeg da stå igjen med ca 250 milliarder celler (??) Den regner da med at jeg har 100 milliarder fra en fersk pose. Det finnes ingen annen måte, meg bekjent, å regne ut dette. Gjæren burde dog være bra. Det er en avlegger fra første pose og den har stått på to grader i rett over 2 uker i kjøleskapet. Burde jeg lage mer starter, eller helle oppi den andre gjæravleggeren også? Evt ikke ta avlegger og helle i hele starteren på 2L.
Virker greit, det der. Oppbevaringstemperaturen din gjør nok at gjæren holder seg godt. Hold deg til planen din:).
 
Tilbake
Topp