God tanke. Hvor raskt enzymene denatueres er vel litt uklart, så kanskje en litt lengre varmebehandling kan være lurt?
Ja, jeg har tenkt tanken. Vi veit jo at sjøl om vi har temperaturgrenser for de ulike enzymene, så skjer ikke denatureringa spontant i det øyeblikket grensa nås. Om du mesker på 65 eller 67 grader blir sukkerprofilen nokså lik, sjøl om beta-amylasen begynner å denatureres ved 65 grader. Men går du over 67 grader, synker gjærbarheta ganske fort, dvs. med ca 4 prosentpoeng per grad. Ved 70 grader går nok denatureringa av beta'n kjapt.
Det er mer vrient med beta-gluosidasen, sida det finnes mange slag av den, og de kan ha veldig ulik temperaturtoleranse. Jeg trur den som humla bærer på, tar kvelden før 70 grader, men det er nok en ide å vurdere litt lengre tid - eller eventuelt høyere temperatur.
Limit dekstrinasen finnes også i humla, og den vil være et problem om man ikke blir kvitt den. Den har samme grense som beta-amylasen, men er mer utholdende.
Beta- og alfa-amylase er også med på lasset, og om du har meska høyt - som i mitt tilfelle nå - vil beta kunne finne på noe, så vidt jeg kan forstå. Men alfa får vi tru har gjort sitt i mesken

.
(At disse enzymene, som vi som brygger er vant til å tenke på at trenger høye temperaturer i mesken for å kunne gjøre jobben sin, er aktive ved mye lavere temperaturer, er kanskje litt overraskende, men det burde det ikke være. I kornet må jo amylasene gjøre jobben ved "naturlige" temperaturer.)