Stout med brunt skum

[Hallstein]

Bittelitt utenfor tema, men jeg anbefaler å sjekke ut "Sullivan's Black Marble Stout Nitro Pour".
Er blitt standardvare i de fleste pol her til lands etter hvert.
Den er usedvanlig god, og etter min mening bedre enn guinness. De har en irish red på nitro også som er den beste irish red jeg har prøvd noen sinne.

Noen som har oppskrift på noe sånt, så tar jeg gjerne i mot...

Skulle ønske det var enkelt å få til så godt nitro-øl hjemme. Har alt for lenge utsatt forsøk med beer engine. Det kunne muligens funka her også?Tror jeg har hørt et sted at nitrogen i utgangspunktet var et forsøk på å få til cask-øl som holdt lenger eller noe sånt?...

 

[Steinar Huneide]

Beer engine hadde vært en skikkelig flex å ha hjemme.

 

[beefeater]

What is the Color of Foam? - Brewing With Briess

Everyone knows that beer, even the world’s most famous dark beer, Guinness, is properly topped with beautiful, white foam...

brewingwithbriess.com

Takk for denne!
Bildet av samme øl med nitrogen og tradisjonell karbonering var talende!
Har litt å jobbe med på tappesiden, ser det ut som!

 

[beefeater]

Ang nitro så er det vel klarlagt at det ikke er nitrogenet i seg selv som lager det fine skummet, snarere at 25% CO2 og 75% N2 gir i prinsippet muligheten for fire ganger så høyt serveringstrykk uten at ølet blir overkarbonert; det er høyt trykk og sparkler som «makes the magic».

 

[PetterL]

Ang nitro så er det vel klarlagt at det ikke er nitrogenet i seg selv som lager det fine skummet, snarere at 25% CO2 og 75% N2 gir i prinsippet muligheten for fire ganger så høyt serveringstrykk uten at ølet blir overkarbonert; det er høyt trykk og sparkler som «makes the magic».

Riktig!

 

[gustavf]

Ang nitro så er det vel klarlagt at det ikke er nitrogenet i seg selv som lager det fine skummet, snarere at 25% CO2 og 75% N2 gir i prinsippet muligheten for fire ganger så høyt serveringstrykk uten at ølet blir overkarbonert; det er høyt trykk og sparkler som «makes the magic».

Dette ser ofte ut til å være glemt kunnskap når nitrogenblandinger diskuteres

 

[Finn Berger]

Dette ser ofte ut til å være glemt kunnskap når nitrogenblandinger diskuteres

For mitt vedkommende var det ikke glemt kunnskap - det var ny kunnskap.

Og sånt er alltid fint å få!

 

[Ove]

For mitt vedkommende var det ikke glemt kunnskap - det var ny kunnskap.

Og sånt er alltid fint å få!

Min erfaring er at ny kunnskap er den som forsvinner først. Alt det gamle rælet sitter som støpt

 

[gustavf]

For mitt vedkommende var det ikke glemt kunnskap - det var ny kunnskap.

Og sånt er alltid fint å få!

Da skal vi utdype med litt detaljer...

Forskjellige gasser har veldig ulik løselighet i øl. Som bryggere vet vi egentlig det, og forholder oss til det i bryggeprosessen.

CO2 løses ganske lett i vann. Med litt tid og trykk, kan vi få mye CO2 løst i vann, og selv med ganske begrenset trykk kan vi få øl med mye kullsyre. Oksygen løser seg ikke så lett i vann. Faktisk løser det seg så dårlig at vi sliter med å få nok oksygen i ølet de (få) gangene vi trenger det. Selv om vi setter ølet under oksygentrykk i ganske lang tid, så blir det ikke veldig mye oksygen i ølet.

Nitrogen er enda mindre løselig i vann enn oksygen.

Ved 20 grader kan du løse opp 20 mg/liter nitrogen, 50 mg/liter oksygen og 1600 mg/liter CO2. Så er ikke dette nødvendigvis helt lineært med trykk og temperatur, men det gir en ide om størrelsesorden.

Mengden oppløst nitrogen i ølet blir altså minimalt. Riktignok ikke helt fraværende, så det er vel noen teorier om at nitrogenet har en minimal betydning for skummet, men at det ikke er hovedgrunnen til det klassisk stout-skummet.

Når du blander CO2 og nitrogen, kan du øke trykket uten at mengden CO2 øker. Setter du på høyt trykk med CO2, blir jo ølet overkarbonert etter hvert, men blander du inn nitrogen så blir mengden CO2 som ølet "ser" mindre. Du kan altså oppnå mye av det samme som med beergas ved å ha høyt trykk med CO2 i korte periode, så ølet ikke blir karbonert.

Da får du en kombinasjon av lav karbonering og høyt trykk i krana, og med en sparkler så ha du da et flott skum.

 

[msevland]

Dersom vi hadde benyttet KeyKeg, kunne vi ha karbonet lavt, og kjørt høyt trykk med vanlig luft

KeyKeg bruker Bag-in-Keg™-teknologi. Den grunnleggende forskjellen fra tradisjonelle ståltønner er at drikken og drivgassen holdes fullstendig adskilt gjennom en innvendig forseglet plastpose.

 

[Reinhard10]

Dersom vi hadde benyttet KeyKeg, kunne vi ha karbonet lavt, og kjørt høyt trykk med vanlig luft

KeyKeg bruker Bag-in-Keg™-teknologi. Den grunnleggende forskjellen fra tradisjonelle ståltønner er at drikken og drivgassen holdes fullstendig adskilt gjennom en innvendig forseglet plastpose.

Det er vel dette prinsippet Tankovna pubber i Tsjekkia bruker.

 

[Tor.]

Mengden oppløst nitrogen i ølet blir altså minimalt. Riktignok ikke helt fraværende, så det er vel noen teorier om at nitrogenet har en minimal betydning for skummet, men at det ikke er hovedgrunnen til det klassisk stout-skummet.

Nitroløsningen til Guinness var jo en etterligning av det enda mer klassiske skummet som nordengelsk håndpumpe med sparkler lager, og der er det ikke forsøkt oppløst noe nitrogen i ølet. Så helt fraværende funker aldeles utmerket.

 

[Finn Berger]

Min erfaring er at ny kunnskap er den som forsvinner først. Alt det gamle rælet sitter som støpt

Det er noe i det - for oss som er litt oppe i åra.

Men for å være seriøs: Ny kunnskap som er påbygg på kunnskap du har, og som du derfor forstår godt, sitter mye bedre enn ny kunnskap som ikke er det. Og så er det til og med sånn at det er en del ting jeg forstår mye bedre nå. Så sjøl om "husken" ikke er hva den var, så er det ikke nødvendigvis vanskeligere å lære - det kommer bare litt an på hva.

Kanskje jeg kan lære å fikse sånt tett fint skum. Det hadde vært kult. Jeg har brygga dry stout i dag, og sørger litt over at det ikke blir "guinnesskum" på det.

 

[Reinhard10]

Da får du en kombinasjon av lav karbonering og høyt trykk i krana, og med en sparkler så ha du da et flott skum.

I "gamle dager" (80-årene) da Guinnes begynte å selge ølbokser med fat-Guinnes ble jeg fortalt at det var det en liten plastbeholder med Nitrogen som åpnet seg når trykket falt i boksen ved åpning. Ølboksen hadde ikke noe høyt trykk og det var ingen sparkler, så hvordan får Guinnes og andre til det flotte skummet fra en ølboks?

 

[msevland]

I "gamle dager" (80-årene) da Guinnes begynte å selge ølbokser med fat-Guinnes ble jeg fortalt at det var det en liten plastbeholder med Nitrogen som åpnet seg når trykket falt i boksen ved åpning. Ølboksen hadde ikke noe høyt trykk og det var ingen sparkler, så hvordan får Guinnes og andre til det flotte skummet fra en ølboks?

Slik jeg har forstått den ballen, er det en ball med nitro uten trykk. Når ølet fylles på boks, frigis co2 fra ølet, og øl presses inn i ballen som har et lite hull. Når boksen åpnes, synker trykket, og ølet i ballen spruter ut og lager mikrobobler, akkurat som en Stoutkran.
Ballen inneholder nitro (eller annen gass), siden luft ville ha oksidert ølet.
Imponert over hvor bra det fungerer

 

[gustavf]

Slik jeg har forstått den ballen, er det en ball med nitro uten trykk. Når ølet fylles på boks, frigis co2 fra ølet, og øl presses inn i ballen som har et lite hull. Når boksen åpnes, synker trykket, og ølet i ballen spruter ut og lager mikrobobler, akkurat som en Stoutkran.
Ballen inneholder nitro (eller annen gass), siden luft ville ha oksidert ølet.
Imponert over hvor bra det fungerer

Jeg har sett flere forklaringer på hvordan det fungerer, og dette er en av dem. En slik løsning burde være mulig å lage for hjemmebrygg, men jeg er usikker på om det vil kreve litt mer enn den enkle forklaringa tilsier.

Tysk wikipedia (kan oversettes i nettleseren) har ei litt annerledes forklaring:

Floating widget – Wikipedia

de.wikipedia.org

Det er nok uansett klart at det denne dingsen gjør er å skape noe bevegelse i ølet, ikke tilsette gass.

 

[Finn Berger]

Slik jeg har forstått den ballen, er det en ball med nitro uten trykk. Når ølet fylles på boks, frigis co2 fra ølet, og øl presses inn i ballen som har et lite hull. Når boksen åpnes, synker trykket, og ølet i ballen spruter ut og lager mikrobobler, akkurat som en Stoutkran.
Ballen inneholder nitro (eller annen gass), siden luft ville ha oksidert ølet.
Imponert over hvor bra det fungerer

Jeg også. Måtte feire dagens dry stout-brygging med en boks av den ekte varen, og den skuffer aldri. Som sagt tidligere ett eller annet sted: Dette er en klar kandidat til "hva-ville-du-valgt-om-du-blei-plassert-på-ei-øde-øy-og-bare-kunne-velge-ett-øl-for-oppholdet".

Munnfølelsen er helt vanvittig.

 

[msevland]

Jeg har sett flere forklaringer på hvordan det fungerer, og dette er en av dem. En slik løsning burde være mulig å lage for hjemmebrygg, men jeg er usikker på om det vil kreve litt mer enn den enkle forklaringa tilsier.

Det er nok uansett klart at det denne dingsen gjør er å skape noe bevegelse i ølet, ikke tilsette gass.

Mitt resonnement er:
Den ‘utløses’ ved 1 atm
Hvordan får du ballen i boksen uten at den utløses (les: før du starter mottrykksfylling )
Ergo: den kan ikke inneholde trykk

Gjenbruk er trolig umulig siden du ikke kan vaske den inni.
Det er helt sikkert mulig å få kjøpt slike - ett eller annet sted

 

[Ole Kristian Graven]

I følge AI/KI så vil vi desverre ikke få dette til på hjemmebasis.

"
Nei, man får ikke kjøpt kuler (widgets) løst som forbruker eller hjemmebrygger.

Dette skyldes at det ikke er kulen i seg selv som gjør jobben, men en svært avansert industriell fylleprosess med flytende nitrogen. Selv om du hadde hatt plastkulene, ville du ikke klart å oppnå Guinness-effekten på bokser du fyller og forsegler selv hjemme.

Hvorfor plastkulen ("widgeten") ikke fungerer i hjemmebrygging​

Kulen i en Guinness-boks er i praksis bare en hul plastkule med et bittelite laserboret hull. Den inneholder ingen gass fra fabrikk.

For at effekten skal oppstå i bryggeriet, skjer følgende:

1. Plastkulen slippes ned i boksen.
2. Ølet fylles på.
3. Like før boksen forsegles hermetisk, dryppes en ørliten dråpe flytende nitrogen (LN2) ned i ølet.
4. Når boksen forsegles, fordamper det flytende nitrogenet umiddelbart til gass og skaper et svært høyt overtrykk inne i boksen.
5. Det høye trykket tvinger litt øl og nitrogen-gass inn gjennom det lille hullet i plastkulen.
6. Reaksjonen når du åpner boksen: Trykket i boksen faller brått. Gass overtrykket inne i plastkulen kan ikke unnslippe like fort, og spyler derfor øl og nitrogen ut av det lille hullet som en stråle. Dette ryster karbondioksidet og nitrogenet ut av ølet og skaper det berømte "kaskadeskummet".

Uten tilgang til doseringsutstyr for flytende nitrogen, vil ikke en slik kule ta opp trykk eller spyle ut gass når du åpner boksen."