Tråden for dumme spørsmål.

Såppas kontroll har man da? Ihvertfall har jeg alltid klart å holde god avstand til plasten.
Jeg brukte bare visp er par ganger, helt i begynnelsen av min bryggekarriere. Flyttet litt rundt, fordi jeg tenkte at det ville sikre oksygen i hele karet. Husker ikke om jeg faktisk kom nære karet.

Uansett greit å nevne slik at man er oppmerksom, spesielt for nybegynnere. Som ikke vet hvor kjedelige riper kan være. Og at man av samme grunn heller ikke skal stable gjæringskar i hverandre.
 
Jeg brukte bare visp er par ganger, helt i begynnelsen av min bryggekarriere. Flyttet litt rundt, fordi jeg tenkte at det ville sikre oksygen i hele karet. Husker ikke om jeg faktisk kom nære karet.

Uansett greit å nevne slik at man er oppmerksom, spesielt for nybegynnere. Som ikke vet hvor kjedelige riper kan være. Og at man av samme grunn heller ikke skal stable gjæringskar i hverandre.
Sant nok. Dersom visp skal brukes (og det anbefales egentlig ikke, da det uansett ikke gir nok oppløst oksygen i vørteren og innebærer en liten, men reell risiko for å ødelegge et gjæringskar):
- Grip drillen godt med begge hender
- Stå med lett bøyde knær, rak rygg og hendene med drillen støttet mellom lårene
- Hold vispen midt i karet, med god avstand til veggene i karet
- Vær oppmerksom på vispens tendens til å dra ut ved hastighetsendring
 
Hvor viktig er det å justere pH? Er det noe vi trenger å tenke på ved vårt første brygg eller kan vi ta det etter hvert som vi blir mer dreven? Vi har meget bløtt vann fra vannverket vårt, under 2.1 dH. Brygger med allgrain sett.
Justere pH og bruk av mineraler er prikken over i-en. Bruk heller tiden på å bli komfortable med bryggeprosessen.

Justering av pH er ikke så komplisert. Ofte 150-200 gram surmalt per 20 liter for lyse øl. Ved bruk av bryggeprogram, så er det lett å finne mengden du trenger.
 
Sant nok. Dersom visp skal brukes (og det anbefales egentlig ikke, da det uansett ikke gir nok oppløst oksygen i vørteren og innebærer en liten, men reell risiko for å ødelegge et gjæringskar):
- Grip drillen godt med begge hender
- Stå med lett bøyde knær, rak rygg og hendene med drillen støttet mellom lårene
- Hold vispen midt i karet, med god avstand til veggene i karet
- Vær oppmerksom på vispens tendens til å dra ut ved hastighetsendring

Testet nettopp åpen gjæring a la Kinn bryggeri. Hadde først bare lokket løst på, men måtte legge noe i mellom for å få nok åpning. Det begynte å ploppe i gjærlåsen.

Dette var ved gjenbruk av BE 134 gjæret på 28-30 grader, uten annen oksygenering en det som kommer ved overføring til gjæringskaret. Gjærutbyttet var som normalt og det gjæret fra 1,068 til 1,006 på 3 dager. Uten at jeg kan merke noe usmak foreløpig. Spenende og se hvordan det utvikler seg.

Kinn oksygenerer etter overføring til gjæringskar før åpen gjæring. Men jeg ville teste om jeg slipper unna uten på mitt lille kar.
 
Det er egentlig ikke såå mye luft som slippes inn under CC som mange kanskje frykter.
Har du headspace på f.eks 5 liter og kjøler ned fra 20 til 5 C introduseres det 0,26 liter luft

Selv om oksygen har større løslighet ved lavere temperaturer er det også mindre reaktivt og man skal jo tappe like etter
Jeg tror egentlig ikke det er så kritisk
 
Sist redigert:
Testet nettopp åpen gjæring a la Kinn bryggeri. Hadde først bare lokket løst på, men måtte legge noe i mellom for å få nok åpning. Det begynte å ploppe i gjærlåsen.

Dette var ved gjenbruk av BE 134 gjæret på 28-30 grader, uten annen oksygenering en det som kommer ved overføring til gjæringskaret. Gjærutbyttet var som normalt og det gjæret fra 1,068 til 1,006 på 3 dager. Uten at jeg kan merke noe usmak foreløpig. Spenende og se hvordan det utvikler seg.

Kinn oksygenerer etter overføring til gjæringskar før åpen gjæring. Men jeg ville teste om jeg slipper unna uten på mitt lille kar.
Modig! 18-26⁰C er jo ideell gjæringstemperatur for BE-134. Spennende å høre om det smaker godt etter litt lenger tid.
 
Sist redigert:
Testet nettopp åpen gjæring a la Kinn bryggeri. Hadde først bare lokket løst på, men måtte legge noe i mellom for å få nok åpning. Det begynte å ploppe i gjærlåsen.

Dette var ved gjenbruk av BE 134 gjæret på 28-30 grader, uten annen oksygenering en det som kommer ved overføring til gjæringskaret. Gjærutbyttet var som normalt og det gjæret fra 1,068 til 1,006 på 3 dager. Uten at jeg kan merke noe usmak foreløpig. Spenende og se hvordan det utvikler seg.

Kinn oksygenerer etter overføring til gjæringskar før åpen gjæring. Men jeg ville teste om jeg slipper unna uten på mitt lille kar.
Jeg gjærer så å si alltid med åpning for luft under hovedgjæringa. Men når den begynner å gå mot slutten, og gjæraktiviteten reduseres, er det på tide å stenge for lufta.

Palmer sier ett eller annet sted - som jeg ikke klarer å finne igjen - at åpen gjæring er et alternativ til oksygenering av vørteren. Det er jeg ikke helt overbevist om, men et bidrag representerer det nok. (Og kanskje stemmer det:).)
 
Modig! 18-26⁰C er jo ideell gjæringstemperatur forBE-134. Spennende å høre om det smaker godt etter litt lenger tid.
Første gang jeg brukte b
Jeg gjærer så å si alltid med åpning for luft under hovedgjæringa. Men når den begynner å gå mot slutten, og gjæraktiviteten reduseres, er det på tide å stenge for lufta.

Palmer sier ett eller annet sted - som jeg ikke klarer å finne igjen - at åpen gjæring er et alternativ til oksygenering av vørteren. Det er jeg ikke helt overbevist om, men et bidrag representerer det nok. (Og kanskje stemmer det:).)
Det var vel en annen kommentar som denne fra deg som fikk meg til å prøve. Klarte ikke dy meg måtte bare teste. Foreløpig ser det lovende ut. :)
 
Sist redigert:
Modig! 18-26⁰C er jo ideell gjæringstemperatur forBE-134. Spennende å høre om det smaker godt etter litt lenger tid.
Første gang jeg brukte denne gjæren bommet jeg på temp ble gjæret på 20-23 grader. Den syntes jeg ble for tam. Andre gang bommet jeg også da ble det 29-30. Den likte jeg. Så nå tester jeg det regimet en gang til. Men jeg må innrømme at smaksløkene mine ikke har vært seg selv etter corona'en. Så jeg liker litt overdrevne smaksprofiler. Er heller ikke sikkert jeg merker alle usmakene like godt. :cool:
 
Første gang jeg brukte denne gjæren bommet jeg på temp ble gjæret på 20-23 grader. Den syntes jeg ble for tam. Andre gang bommet jeg også da ble det 29-30. Den likte jeg. Så nå tester jeg det regimet en gang til. Men jeg må innrømme at smaksløkene mine ikke har vært seg selv etter corona'en. Så jeg liker litt overdrevne smaksprofiler. Er heller ikke sikkert jeg merker alle usmakene like godt. :cool:
Jeg ville vært engstelig særlig for fusel med den temperaturen. Hvis hjemmebrent smaker som fineste vodka for deg nå, er det grunn til å være skeptisk;).
 
Jeg ville vært engstelig særlig for fusel med den temperaturen. Hvis hjemmebrent smaker som fineste vodka for deg nå, er det grunn til å være skeptisk;).

Siden jeg er oppvokst i en del av landet der halvparten av gårdene gjerne hadde noe kokende på låven. Har jeg nok smakt litt av hvert. Det viktigste jeg lærte var å lukte på flaska før jeg forsynte meg. For hjembrent og hjembrent er slettes ikke samme sak. Hedde en kompis som brente med like god kvalitet som Vodka.

Som Wisky drikker har jeg lært å sette pris en litt fusel. Vil du ha karakter på ølen så skader det ikke med litt fusel.

Det kan godt tenkes at jeg setter pris på den gjæringstemperaturen nettopp på grunn av fuselproduksjonen. Trodde handverksøl var kjent for å inneholde en del fusel. Ellers så er vel Mackøl kjent for å inneholde mer fusel en for eksempel Ringnes. Og jeg synes jo Ringnes er noe mer kjedelig en Mack. :)
 
Siden jeg er oppvokst i en del av landet der halvparten av gårdene gjerne hadde noe kokende på låven. Har jeg nok smakt litt av hvert. Det viktigste jeg lærte var å lukte på flaska før jeg forsynte meg. For hjembrent og hjembrent er slettes ikke samme sak. Hedde en kompis som brente med like god kvalitet som Vodka.

Som Wisky drikker har jeg lært å sette pris en litt fusel. Vil du ha karakter på ølen så skader det ikke med litt fusel.

Det kan godt tenkes at jeg setter pris på den gjæringstemperaturen nettopp på grunn av fuselproduksjonen. Trodde handverksøl var kjent for å inneholde en del fusel. Ellers så er vel Mackøl kjent for å inneholde mer fusel en for eksempel Ringnes. Og jeg synes jo Ringnes er noe mer kjedelig en Mack. :)
Fusel er et no-no:).

Nå er det flere typer høyere alkoholer som dekkes av begrepet, og noen av dem kan bidra med noe positivt i f.eks. sterke belgiske øl. Men generelt er det minste snev forbudt. jeg er følsom for stoffet, og hater det om jeg kan kjenne det.
 
Børste for drill til gjæringskar, f.eks fermentasaurus snub nose. Har sett på nett til drill med løse blå dingser, som sikkert blir slynget ut. Finner den ikke igjen ? Anyone ?
 
Tilbake
Topp