Tråden dreier seg om fatøl/vienna, så det går nok bra.
Jeg har prøvd å lokke info ut av Hansa uten hell, men det er ikke så farlig. Jeg vil tru at noe av nøkkelen er litt krystallmalt for sødme. Caramunich II er kanskje ikke så usannsynlig, sida det nok er noe et stort bryggeri alltid vil ha. Men kanskje du kan prøve noe lysere? Sida du sogner til Strømmen, vil jeg anbefale Simpsons CaraGlow 15EBC. Eller Weyermanns Carared, som er noe mørkere. (60 EBC). At det også er en del münchnermalt i fatølet, er vel ikke en urimelig tanke.
Et knep du kan prøve, er å meske litt høyere (69, kanskje 70?). Da kan du bruke mer malt, og få mer fylde i ølet uten at det blir sterkere, fordi du da får en høyere andel dekstriner ut av stivelsen, og de er jo ikke gjærbare. (De påvirker i liten grad noe som helst forøvrig, de er bare smakløs fyllmasse.)
En tommelfingerregel: Gjærbarheta synker med 4 prosentpoeng for hver grad du går over 67 grader. Skal du utnytte dette effektivt, er det viktig å treffe innmesktemperaturen. (Om temperaturen så synker litt etter hvert, er ikke så farlig.)
Men å gjenskape lagerøl fra de store bryggeriene dreier seg nok om mer enn bare oppskrifta, og jeg ville ikke være veldig optimistisk. (Jeg ser nesten på hjemmebrygga pilsnere og andre lettere lagerøl som en annen øltype enn tilsvarende fra de store bryggeriene, og tenker at vi må vurdere hjemmebrygget på sine egne premisser.)
Gøy!
