Acetaldehyd i pils
- Trådstarter bjornea
- Startdato
-
- Stikkord
- acetaldehyd pils
Morten Sannerud
Norbrygg-medlem
Samt et ønske om en liten andel dikarbonheksahydrogenmono-oksygen
erikraude
Norbrygg-medlem
Ja, jeg skjønte ikke helt planen om å legge inn en liten økt på 20 grader for å dehydrere ølet.
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Irriterende hvor mye feil man skriver
!
Finn Berger
Moderator
Særlig hvis det er vakkert vær, og humøret er godt
.
Er ikke det farlig da? De fleste som drukner har jo nettopp denne kjemiske forbindelsen i lungene
For ikke å snakke om sur nedbør. Nei huff, dette er en farlig forbindelseFra World Brewing Academy - Doemens, Tyskland. Tror denne finnes i flere bøker om ølbrygging
Nici
Topic Yeast Control & Fermentation Flavors
Yeast is involved in the formation of many beer flavors. The table below gives you some general ideas of some factors impacting yeast metabolism and consequently the production of these by
flavor compounds. Keep in mind that all these factors could be influencing the yeast at the same moment in time. Therefore, use caution and conduct trial and error to find out how best to manage your yeast and your fermentation parameters as you make your beer.
-Increased temperature causes fusel alcohol, esters, diacetyl and sulphur to increase
-Increased dissolved oxygen causes fusel alcohol to increase and esters, diacetyl, and sulphur to decrease
-Increased pitching rate causes fusel alcohol, diacetyl, sulphur and isoamyl acetate (ester) to decrease and ethyl acetate (ester) to increase
-Increased top pressure causes dissolved CO2 to increase in concentration surrounding yeast and this can inhibit yeast growth while increasing diacetyl, sulphur, and acetaldehyde and decreasing esters and fusel alcohol
Nici
Topic Yeast Control & Fermentation Flavors
Yeast is involved in the formation of many beer flavors. The table below gives you some general ideas of some factors impacting yeast metabolism and consequently the production of these by
flavor compounds. Keep in mind that all these factors could be influencing the yeast at the same moment in time. Therefore, use caution and conduct trial and error to find out how best to manage your yeast and your fermentation parameters as you make your beer.
-Increased temperature causes fusel alcohol, esters, diacetyl and sulphur to increase
-Increased dissolved oxygen causes fusel alcohol to increase and esters, diacetyl, and sulphur to decrease
-Increased pitching rate causes fusel alcohol, diacetyl, sulphur and isoamyl acetate (ester) to decrease and ethyl acetate (ester) to increase
-Increased top pressure causes dissolved CO2 to increase in concentration surrounding yeast and this can inhibit yeast growth while increasing diacetyl, sulphur, and acetaldehyde and decreasing esters and fusel alcohol
Finn Berger
Moderator
Ligner i alle fall veldig på den tilsvarende i Yeast av White og Zainasheff.
Ove
Norbrygg-medlem
Hvor lenge er lang?
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Jeg pleier å la undergjæret stå på fat i bryggeriet et par-tre uker før jeg kjøler ned.
Ove
Norbrygg-medlem
Et par-tre uker på 20 grader etter gjæringsperioden?
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Tja, akkurat 20 er det vel sjeldent i garasjen, men mellom 12-17 grader på det jevne. Jeg er ikke så hissig på å kjøle lagerøl umiddelbart, som IPAer.
Ove
Norbrygg-medlem
Okay. Brygging i leilighet har et par utfordringer mtp plass og tid, så det er litt tilpassinger som må til. Har kneket plass til ett gjæringsskap som jeg helst da ikke vil okkupere for lenge av gangen
Fellesgarasje er et dårlig alternativ, men har en bod i nabobygget som holder jevnt 8-12 grader året gjennom, men det tenkte jeg helst brukt etter fating
Finn Berger
Moderator
I alle fall ei uke.
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Hvor lang diacetylrast du trenger med tanke på først å få omdanet acetolaktatet til diacetyl og deretter få gjæren til å ete opp diacetylen, avhenger av om du har passa på å å øke temperaturen før ølet er utgjæra, eller om du har latt ølet stå på den lave gjæringstemperaturen helt til det er ferdig. I det første tilfellet - si du øker temperaturen når det gjemstår 25% av veien fra OG til forventa FG - bør det greie seg med 3-4 dager. Da har du jo masse fremdeles aktiv gjær som er helt på hugget. I praksis skal det da ikke være igjen noe diacetyl, eller noe uomdanna acetolaktat, når ølet er ferdig utgjæra. Men i det andre tilfellet vil det meste av gjæren ha tatt kvelden, og da tar det lenger tid. Da bør du nok beregne minst ei uke, og gjerne to.Okay. Brygging i leilighet har et par utfordringer mtp plass og tid, så det er litt tilpassinger som må til. Har kneket plass til ett gjæringsskap som jeg helst da ikke vil okkupere for lenge av gangen
Fellesgarasje er et dårlig alternativ, men har en bod i nabobygget som holder jevnt 8-12 grader året gjennom, men det tenkte jeg helst brukt etter fating
Om du bare passer på å heve temperaturen tidsnok, skulle du altså ikke behøve å okkupere gjæringsskapet ditt så lenge. Strengt tatt skulle du ikke trenge å ha ølet stående der etter at du har satt opp temperaturen, om du har et rom der det ikke er altfor varmt. 17-18 grader er nokså ideelt, men jeg trur ikke 20 grader bør være noe problem.
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
I beste fall, ja. Men gi heller gjæren et par dager ekstra til opprydding enn et par dager for lite
.
Ove
Norbrygg-medlem
Er det kun for lager/pils man kjører diacetylrast?I beste fall, ja. Men gi heller gjæren et par dager ekstra til opprydding enn et par dager for lite
Finn Berger
Moderator
Det kommer litt an på hvordan man tenker på det
.Normalt vil temperaturen være høy nok til at acetolaktatet blir effektivt omdanna til diacetyl når du brygger ale, så du trenger ikke sette opp temperaturen for å få til det. Absorbsjonen av diacetylet er så en del av gjærens arbeid med "modninga" av ølet. Den andre hoveddelen av den er omdanninga av acetaldehyd til alkohol, og så er det en del annet rusk som foregår.
Modningsfasen begynner når hovedgjæringa er ferdig, og det er lite aktivitet igjen i gjærlåsen. En vellykka modningsfase avhenger av at det er nok frisk og aktiv gjær igjen etter at hovedjobben er gjort, så det er avgjørende at du har brukt nok frisk gjær i utgangspunktet, og at den har fått nok av de næringsstoffene den trenger. Det er videre viktig at modningsfasen blir lang nok til at gjæren får gjort unna jobben. Tommelfingerregelen er at den skal ha like mange dager etter at hovedgjæringa er ferdig som den har brukt på å gjøre den ferdig. En litt høyere temperatur kan hjelpe til å holde gjæren aktiv. Så det kan være en ide å sette opp temperaturen litt i denne siste fasen - uten at en trenger å tenke på det som en "diacetylrast". Og du trenger ikke noe mer enn vanlig romtemperatur.
Normalt bør en begynne gjæringa litt lavt. Så kan en la den stige etter hvert, avhengig av hva slags esterprofil en ønsker. Høyere temperatur gir mer esterpreg. Gjæringa produserer varme, så temperaturen vil falle igjen mot slutten av hovedgjæringa - om du ikke styrer temperaturen for å unngå det.
Jeg bruker temperaturen i omgivelsene, så jeg lar dunken stå litt kjølig for at temperaturen ikke skal bli for høy under stormgjæringa, og så flytter jeg den gjerne til normal romtemperatur når gjæringsaktiviteten begynner å avta. Og så lar jeg den bare stå der. Når det er blitt helt stille i gjærlåsen, regner jeg med at jeg kan flaske, men jeg kan godt la det gå litt mer tid.
