DMS i tysk pils (?)

Hva skjer om bryggerier tar vare på og gjenbruker CO2 som produseres under gjæringen, -får de med seg masse DMS videre i ølet når de karbonerer?
(Tror vi så et anlegg for CO2-fangst på Gjelleråsen....)
Kanskje det er forklaringa på "industripilssmaken":)?

Det var i alle fall et forbannet godt spørsmål. Jeg aner virkelig ikke. Men dersom ølet tvangskarboneres med avgassen fra gjæringa, så vil vel DMS også pumpes inn - og det vil vel ikke ha noen vei å gå?

Jeg veit ikke hvor vanlige slike gjenvinningsanlegg er blant de store bryggeriene. Har alle det, tru? De tyske må vel ha det for å kunne tvangskarbonere om de skal følge Reinheitsgebot.
 
Jo flere datapunkter, jo bedre. Men temaet er ellers relativt grundig behandla her: https://forum.norbrygg.no/threads/short-and-shoddy.42824/ - og der finner du lenker til brülosophy-exbeerimentene rundt dette. Kan jo gjenta ei sentral lenke her, nemlig den som handler om resultatene fra en laboratorieanalyse av to øl som var like bortsett fra at de var kokt i henholdsvis 30 og 90 minutter: https://brulosophy.com/2015/10/08/update-lab-data-on-pils-malt-boil-length-exbeeriment/

Om du skulle finne ut at du får DMS, er det vanskelig å si at det skyldes kort koketid. Det kan være flere andre årsaker. Om du derimot ikke får det, er det én erfaring til som trekker i retning av at lang koketid ikke har betydning.
Ja det brulosophy eksperimentet kjenner jeg til, er mye derfor jeg er spent på om jeg får noe merkbar DMS.
 
Hva skjer om bryggerier tar vare på og gjenbruker CO2 som produseres under gjæringen, -får de med seg masse DMS videre i ølet når de karbonerer?
(Tror vi så et anlegg for CO2-fangst på Gjelleråsen....)
Langt fra alle bryggerier gjør det. De eneste jeg kommer på i Norge er Nøgne Ø og Mack, men det er sikkert flere. Anlegget jeg har sett inneholder solide mengder filtrering, både for å fjerne aroma og oksygen.
 
Langt fra alle bryggerier gjør det. De eneste jeg kommer på i Norge er Nøgne Ø og Mack, men det er sikkert flere. Anlegget jeg har sett inneholder solide mengder filtrering, både for å fjerne aroma og oksygen.
 
Denne figuren er fra Kunze (2011). Kilden til dataene oppgis som Krottenthaler, M. 35. Technologisches Seminar Weihenstephan 7/4

Vis vedlegget 67172
Ser ut som den samme som i Braumagazinartikkelen. Det var veldig fint å få kildeopphavet til den! (Hva er tittelen på boka til Kunze, og sidetallet? Det er akkurat ikke kommet med:).) Og hvordan kommenteres figuren?

Googla opphavsmannen, og fant doktoravhandlinga (Habilitationsschrift) hans, et overblikk over moderne metoder innafor malting, mesking og koking. Hverken tyskkunnskapene mine eller kunnskapsnivået mitt strekker til for å gi meg i kast med den, men for den som kan: https://mediatum.ub.tum.de/doc/1079461/1079461.pdf (Den har et sammendrag på engelsk.)

Uansett: Jeg ser ikke noen grunn til å tvile på kompetansenivået til mannen som er kilden til figuren over:). Og når den er tatt inn i boka til Kunze, er vel det også et kvalitetsstempel.
 
Ser ut som den samme som i Braumagazinartikkelen. Det var veldig fint å få kildeopphavet til den! (Hva er tittelen på boka til Kunze, og sidetallet? Det er akkurat ikke kommet med:).) Og hvordan kommenteres figuren?

Googla opphavsmannen, og fant doktoravhandlinga (Habilitationsschrift) hans, et overblikk over moderne metoder innafor malting, mesking og koking. Hverken tyskkunnskapene mine eller kunnskapsnivået mitt strekker til for å gi meg i kast med den, men for den som kan: https://mediatum.ub.tum.de/doc/1079461/1079461.pdf (Den har et sammendrag på engelsk.)

Uansett: Jeg ser ikke noen grunn til å tvile på kompetansenivået til mannen som er kilden til figuren over:). Og når den er tatt inn i boka til Kunze, er vel det også et kvalitetsstempel.
Det står at den er gjengitt fra en foredragsrekke, så det finnes antageligvis en studie et sted hvor dette er hentet fra. Jeg har ikke tilgang til kildene, men samme figur er gjengitt i denne boken: https://books.google.no/books?id=5f...g+ausdampfung+DMS&hl=no&source=gbs_navlinks_s
 
Sist redigert av en moderator:
Ser ut som den samme som i Braumagazinartikkelen. Det var veldig fint å få kildeopphavet til den! (Hva er tittelen på boka til Kunze, og sidetallet? Det er akkurat ikke kommet med:).) Og hvordan kommenteres figuren?
Boka heter "Technologie Brauer & Mälzer". Den engelske oversettelsen heter "Technology Brewing & Malting". Nyeste utgave på tysk er er revidert i 2023, men jeg har 10. utgaven fra 2011:

Mye av teksten handler jo om temaer som forandrer seg ganske lite, men jeg er nok litt usikker på hvor oppdatert boka egentlig er. Forfatteren døde nemlig i 2016 og ble 89 år gammel:

Figuren er på side 342 og blir egentlig ikke kommentert noe særlig. Det står litt om at kortere koketid kan gjøre at gjenværende DMS-P spaltes og gi usmaker, men at rask nedkjøling til 85 grader og bruk av tynnskiktsfordamper kan redusere denne risikoen.

Når jeg sier at boka ikke er spesielt lettlest så er det ikke kun mine begrensede tyskkunnskaper som er problemet, men at hele boka er fokusert på teknologi. Denne interessante delen om smaksstoffer, hvordan de påvirker sluttproduktet og hvordan de håndteres i kokeprosessen, er dyttet inn mellom en beskrivelse av hvordan damprør til kokekar bør dimensjoneres for å tåle riktig trykk og utforming av transportskruer for malt. Den bærer egentlig preg av å være klattet på i 10 utgaver uten å ha hatt en redaktør som har klart å få professoren til å sortere tankene sine. Og da tenker jeg ikke på gjæringstankene.
 
Boka hater "Technologie Brauer & Mälzer". Den engelske oversettelsen heter "Technology Brewing & Malting". Nyeste utgave på tysker er revidert i 2023, men jeg har 10. utgaven fra 2011:

Mye av teksten handler jo om temaer som forandrer seg ganske lite, men jeg er nok litt usikker på hvor oppdatert boka egentlig er. Forfatteren døde nemlig i 2016 og ble 89 år gammel:

Figuren er på side 342 og blir egentlig ikke kommentert noe særlig. Det står litt om at kortere koketid kan gjøre at gjenværende DMS-P spaltes og gi usmaker, men at rask nedkjøling til 85 grader og bruk av tynnskiktsfordamper kan redusere denne risikoen.

Når jeg sier at boka ikke er spesielt lettlest så er det ikke kun mine begrensede tyskkunnskaper som er problemet, men at hele boka er fokusert på teknologi. Denne interessante delen om smaksstoffer, hvordan de påvirker sluttproduktet og hvordan de håndteres i kokeprosessen, er dyttet inn mellom en beskrivelse av hvordan damprør til kokekar bør dimensjoneres for å tåle riktig trykk og utforming av transportskruer for malt. Den bærer egentlig preg av å være klattet på i 10 utgaver uten å ha hatt en redaktør som har klart å få professoren til å sortere tankene sine. Og da tenker jeg ikke på gjæringstankene.
Ja, det er inntrykket mitt fra det lille jeg har sett på av det tyskerne driver med, også. Kanskje ikke så rart at forskninga deres er veldig praktisk retta, med tanke på størrelsen på industrien der.

I alle fall, takk for info. Det er alltid greit å vite hvor kunnskapen kommer fra:).

Trur de gamle professorene der - Kunze og Narziss - hadde vært artige å kjenne.
 
Sist redigert:
Figuren er på side 342 og blir egentlig ikke kommentert noe særlig. Det står litt om at kortere koketid kan gjøre at gjenværende DMS-P spaltes og gi usmaker, men at rask nedkjøling til 85 grader og bruk av tynnskiktsfordamper kan redusere denne risikoen.

Når jeg sier at boka ikke er spesielt lettlest så er det ikke kun mine begrensede tyskkunnskaper som er problemet, men at hele boka er fokusert på teknologi. Denne interessante delen om smaksstoffer, hvordan de påvirker sluttproduktet og hvordan de håndteres i kokeprosessen, er dyttet inn mellom en beskrivelse av hvordan damprør til kokekar bør dimensjoneres for å tåle riktig trykk og utforming av transportskruer for malt. Den bærer egentlig preg av å være klattet på i 10 utgaver uten å ha hatt en redaktør som har klart å få professoren til å sortere tankene sine. Og da tenker jeg ikke på gjæringstankene.
Ja, det er inntrykket mitt fra det lille jeg har sett på av det tyskerne driver med, også. Kanskje ikke så rart at forskninga deres er veldig praktisk retta, med tanke på størrelsen på industrien der.

Deler takknemmeligheten for at du deler hvordan figuren i denne sammenhengen ble brukt. Har lest en del i den delen av slik forskning som er tilgjengelig de siste dagene, og det er absolutt ikke skrevet for lekmenn. Ekstremt tungt og teknisk, skrevet for tunge og tekniske (og tyske) typer :)

Jo mer jeg leser, jo tydeligere blir det for meg at både utfordringene og løsningene som blir beskrevet i hovedsak er relevante for disse innfløkte byggesystemene de store bryggeriene bruker, og ikke overførbart til mine 23L batcher.
 
Deler takknemmeligheten for at du deler hvordan figuren i denne sammenhengen ble brukt. Har lest en del i den delen av slik forskning som er tilgjengelig de siste dagene, og det er absolutt ikke skrevet for lekmenn. Ekstremt tungt og teknisk, skrevet for tunge og tekniske (og tyske) typer :)

Jo mer jeg leser, jo tydeligere blir det for meg at både utfordringene og løsningene som blir beskrevet i hovedsak er relevante for disse innfløkte byggesystemene de store bryggeriene bruker, og ikke overførbart til mine 23L batcher.
Er du litt hendig kan du vel skru i hop en nedskalert versjon av en Merlin: https://www.researchgate.net/figure...whirlpool-with-energy-storage_fig11_226670157 :)?
 
Tilbake
Topp