Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Har lenge hatt lyst til å teste dette. Min teori var at ekstrakt fra en kvalitetsprodusent burde kunne produsere øl på høyde med allgrain. Kjøpte inn Extra Light pilsner LME og DME fra Briess. Sammenligningsølet ble da en allgrain pilsner brygget på 100 % pilsnermalt. Samme OG (1.047) og nesten samme FG. (Ekstraktene gjæret ut 2 poeng mer enn allgrain.) Humle var Magnum og Mittelfrüh – og gjæren WLP830. Tvungen karbonering til ca 2,7 vol.
Dessverre viste det seg at det flytende maltekstraktet hadde vært en hyllevarmer hos Bryggselv, og det var betydelig mørkere enn de to andre. Satte allikevel en batch for å teste smaken. Det ble ikke godt – en tydelig oksidering og en merkelig kjemisk bismak. Ølet gikk i sluket. Sjekk alltid dato på LME når du handler…
Hvordan klarte så DME-versjonen seg mot allgrain?
I glasset fremstår ekstrakt-ølet som en anelse mørkere enn allgrain. Skummet er bra på begge – men faller fort sammen. Aromaen i DME-glasset er fruktigt. En anelse pære, kanskje?
Smaken bekrefter at det er en slags usmak i DME-ølet. Ikke veldig sterk, og heller ikke frastøtende. Men det er en tydelig fenolisk, lett søtlig smak i ølet. Allgrainversjonen smaker akkurat slik en lys pilsner skal. En herlig blanding av loffaktig, lett malt og tysk humle – og akkurat passe bittert etter min smak.
Kan denne litt kunstige smaken være den fryktede ”Extract twang” som man har lest om på den store verdensveven? Ikke vet jeg, men det var stor forskjell på disse to ølene. Noen som har gjort tilsvarende erfaringer?
Disclaimer: Dette var en enkel kjøkkenbenktest, helt uten krav til vitenskapelig metode. Gjorde mitt beste for å redusere antall variabler, men det blir allikevel umulig å si noe sikkert om at mitt resultat vil kunne reproduseres mange ganger ved gjentatte forsøk. Håper ikke dette trigger en syndflod av kritiske kommentarer rundt metode.
Dessverre viste det seg at det flytende maltekstraktet hadde vært en hyllevarmer hos Bryggselv, og det var betydelig mørkere enn de to andre. Satte allikevel en batch for å teste smaken. Det ble ikke godt – en tydelig oksidering og en merkelig kjemisk bismak. Ølet gikk i sluket. Sjekk alltid dato på LME når du handler…
Hvordan klarte så DME-versjonen seg mot allgrain?
I glasset fremstår ekstrakt-ølet som en anelse mørkere enn allgrain. Skummet er bra på begge – men faller fort sammen. Aromaen i DME-glasset er fruktigt. En anelse pære, kanskje?
Smaken bekrefter at det er en slags usmak i DME-ølet. Ikke veldig sterk, og heller ikke frastøtende. Men det er en tydelig fenolisk, lett søtlig smak i ølet. Allgrainversjonen smaker akkurat slik en lys pilsner skal. En herlig blanding av loffaktig, lett malt og tysk humle – og akkurat passe bittert etter min smak.
Kan denne litt kunstige smaken være den fryktede ”Extract twang” som man har lest om på den store verdensveven? Ikke vet jeg, men det var stor forskjell på disse to ølene. Noen som har gjort tilsvarende erfaringer?
Disclaimer: Dette var en enkel kjøkkenbenktest, helt uten krav til vitenskapelig metode. Gjorde mitt beste for å redusere antall variabler, men det blir allikevel umulig å si noe sikkert om at mitt resultat vil kunne reproduseres mange ganger ved gjentatte forsøk. Håper ikke dette trigger en syndflod av kritiske kommentarer rundt metode.
Sist redigert: