Flaskingsteknikker

Hvilken temperatur holder ølet ditt når du flasker det?

  • Romtemperatur

    Stemmer: 18 29,0%
  • Gjæringstemperatur

    Stemmer: 21 33,9%
  • Cold crash-temperatur

    Stemmer: 18 29,0%
  • Flasker ikke

    Stemmer: 5 8,1%

  • Totalt antall stemmer
    62

erikraude

Norbrygg-medlem
Etter å ha skamoksidert en esb som blei flaska omtrent på frysepunktet forsøkte jeg nå sist å minimere problemet ved blant annet å varme ølet til 23 grader før flasking. I tillegg blei det tilsatt gjærende vørter for karbonering, det blei flaska direkte fra gjæringsfat, og flaskene blei karbonert liggende, alt for å minimere problemet. Nå leste jeg i en annen tråd at @Arnemann hadde gjort noe research på flaskingstemperatur, så istedenfor å kludre til den tråden tenkte jeg å høre her hva slags erfaringer folk har med den slags. For min egen del er det for kort tid etter flasking til å si noe om utfallet enda.
 

Miguel

Norbrygg-medlem
Hvordan ble det siste ølet ditt hvor du tok de grepene, ifht de forrige versjonene?

Edit: Ah, for kort tid.
 

erikraude

Norbrygg-medlem
Og hva er forskjell på gjærings temp og rom temp ved flaske tidspunkt?
Det kommer vel an på hvilken temperatur du gjærer ved? Jeg har rundt 20 grader inne, men gjærer f.eks ikke bayeren min der. Ikke bitteren heller, iogforseg, for den får det varmere på slutten.
 
Årsaken til at jeg valgte å eksperimentere litt med dette er at jeg har lest meg opp på løsligheten av forskjellige gasser i vann i forbindelse med flere aspekter av brygging: karbonering, oksidasjon, og bruk av "beer gas", altså en blanding av karbondioksid og nitrogen. Dette vekket en tanke i meg:
Kan jeg unngå oksygen i ølet mitt ved å øke temperaturen igjen etter lagering/cold crash?
Det vil være to effekter som spiller inn her. Løselighet av forskjellige gasser, samt termisk ekspansjon av vannet i ølet.

Jeg har funnet tabeller på den store verdensveven som oppgir at løsligheten av oksygen i vann er 2-3 ganger høyere ved 4 celcius enn ved 24 celcius. Mitt eksperiment (ytterst lite vitenskapelig, og kun vurdert av meg med min kone som administrerer blindtester) viser at oksidasjon har skjedd mye fortere i øl flasket kaldt enn varmt.
Den eneste måten jeg har bedømmet dette på er farge i ølet samt smaksprøver. Jeg har en batch ESB som er fylt på flaske via Beergun hvor jeg har tappet på 4, 8, 12, 16, 20 og 24 celcius fra en Fermentasaurus (helt lufttett, men ukarbonert øl). Hver flaske hadde 2 stk Muntons karboneringsdrops i seg.

Det er relativt vanskelig å se forskjellen på f.eks. 12 og 16 C, men om man setter 4 og 24 side om side er fargeforskjellen veldig tydelig. Merk; Jeg "purget" ikke flasken med CO2 når jeg flasket disse, rett og slett for å eliminere det som en feilkilde.

Jeg må innrømme at jeg finner resultatet veldig irriterende. Jeg cold crasher alltid ølet mitt, uansett type, og dette betyr at jeg må gi ølet mer tid til å varme seg opp igjen før jeg flasker i fremtiden, gitt at resultatene mine stemmer.
 
Årsaken til at jeg valgte å eksperimentere litt med dette er at jeg har lest meg opp på løsligheten av forskjellige gasser i vann i forbindelse med flere aspekter av brygging: karbonering, oksidasjon, og bruk av "beer gas", altså en blanding av karbondioksid og nitrogen. Dette vekket en tanke i meg:
Kan jeg unngå oksygen i ølet mitt ved å øke temperaturen igjen etter lagering/cold crash?
Det vil være to effekter som spiller inn her. Løselighet av forskjellige gasser, samt termisk ekspansjon av vannet i ølet.

Jeg har funnet tabeller på den store verdensveven som oppgir at løsligheten av oksygen i vann er 2-3 ganger høyere ved 4 celcius enn ved 24 celcius. Mitt eksperiment (ytterst lite vitenskapelig, og kun vurdert av meg med min kone som administrerer blindtester) viser at oksidasjon har skjedd mye fortere i øl flasket kaldt enn varmt.
Den eneste måten jeg har bedømmet dette på er farge i ølet samt smaksprøver. Jeg har en batch ESB som er fylt på flaske via Beergun hvor jeg har tappet på 4, 8, 12, 16, 20 og 24 celcius fra en Fermentasaurus (helt lufttett, men ukarbonert øl). Hver flaske hadde 2 stk Muntons karboneringsdrops i seg.

Det er relativt vanskelig å se forskjellen på f.eks. 12 og 16 C, men om man setter 4 og 24 side om side er fargeforskjellen veldig tydelig. Merk; Jeg "purget" ikke flasken med CO2 når jeg flasket disse, rett og slett for å eliminere det som en feilkilde.

Jeg må innrømme at jeg finner resultatet veldig irriterende. Jeg cold crasher alltid ølet mitt, uansett type, og dette betyr at jeg må gi ølet mer tid til å varme seg opp igjen før jeg flasker i fremtiden, gitt at resultatene mine stemmer.
Jeg flasker kaldt øl ned i varme flasker og lar de stå ett minutt før kapsling. De varme flaskene driver litt CO2 ut av ølet og fyller headspace. I tillegg varmer de ølet en del for videre karbonering.
 

erikraude

Norbrygg-medlem
Jeg flasker kaldt øl ned i varme flasker og lar de stå ett minutt før kapsling. De varme flaskene driver litt CO2 ut av ølet og fyller headspace. I tillegg varmer de ølet en del for videre karbonering.
Hvordan varmer du flaskene før flasking? Og hvor varme er de?
 

Amarillo

Norbrygg-medlem
De varme flaskene driver litt CO2 ut av ølet og fyller headspace.

De gjør vel ikke det så lenge temperaturen i flaska ikke kommer over det du gjæret på?
Hvis ølet har vært oppe på 20 grader under gjæring vil det ikke kvitte seg med mer CO2 neste gang det kommer opp på 20 grader.


Red. Jo, hvis du fyller karet med CO2 under cc så har du rett når jeg tenker meg om...
 

Øyvind Koldal

Norbrygg-medlem
Jeg ville anbefale å ikke utføre 'cold crash'. Kjøler man ned øllet med vanlig gjærlås, ikke ballong etc., vil det suges inn luft. Ettersom øllet er kaldt, så vil oksygenet i lufta løse seg lettere i øllet. Tar man ikke spesielle hensyn, så vil fysikken under CC tilføre oksygen til øllet. Om hovedargumentet for å utføre CC er å klarne øllet litt bedre, så bør man vurdere smaksendring som følge av oksidering vs. utseende og ta sitt valg basert på det. Jeg vet ikke om CC (uten oksidering, og utført før flasking/fating) hjelper/endrer på smak til det positive. Smak er min primærparameter når det kommer til øl.

Når flaskene kjøles ned etter karbonering, vil det som felles ut under CC (da på flaske), felles ut og samles med annet bunnfall på bunnen. Skulle partiklene som felles ut under flaske-CC være veldig flyktige/lette, sammenlignet med annet naturlig bunnfall og heller ikke 'bindes' sammen med annet bunnfall, vil dette evnt. virvles opp igjen ved servering. Dette vet jeg ikke, men magefølelsen sier nei. Jeg vet heller ikke om utfelte CC partikler endrer smak på øllet over tid om de er i flasken.

Kort seg. Mye jeg ikke vet, men fysikken gjør at CC og vanlig gjærlås er mest sannsynlig en dårlig kombinasjon.
 
Jeg ville anbefale å ikke utføre 'cold crash'. Kjøler man ned øllet med vanlig gjærlås, ikke ballong etc., vil det suges inn luft. Ettersom øllet er kaldt, så vil oksygenet i lufta løse seg lettere i øllet. Tar man ikke spesielle hensyn, så vil fysikken under CC tilføre oksygen til øllet. Om hovedargumentet for å utføre CC er å klarne øllet litt bedre, så bør man vurdere smaksendring som følge av oksidering vs. utseende og ta sitt valg basert på det. Jeg vet ikke om CC (uten oksidering, og utført før flasking/fating) hjelper/endrer på smak til det positive. Smak er min primærparameter når det kommer til øl.

Når flaskene kjøles ned etter karbonering, vil det som felles ut under CC (da på flaske), felles ut og samles med annet bunnfall på bunnen. Skulle partiklene som felles ut under flaske-CC være veldig flyktige/lette, sammenlignet med annet naturlig bunnfall og heller ikke 'bindes' sammen med annet bunnfall, vil dette evnt. virvles opp igjen ved servering. Dette vet jeg ikke, men magefølelsen sier nei. Jeg vet heller ikke om utfelte CC partikler endrer smak på øllet over tid om de er i flasken.

Kort seg. Mye jeg ikke vet, men fysikken gjør at CC og vanlig gjærlås er mest sannsynlig en dårlig kombinasjon.
Jeg foretar ikke "cold-crash". Ølet står på ballong eller eikefat og kjøler gradvis (mange dager) ned til lagringstemperaturen. Og det gjærer svakt hele veien ned (og delvis på den lavere temperature). Så det er mettet med CO2 på lagringstemperaturen (det kan jeg smake). Når jeg fyller på flaskene ser jeg CO2 bobler på flaskeveggen.
 
Jeg ville anbefale å ikke utføre 'cold crash'. Kjøler man ned øllet med vanlig gjærlås, ikke ballong etc., vil det suges inn luft. Ettersom øllet er kaldt, så vil oksygenet i lufta løse seg lettere i øllet. Tar man ikke spesielle hensyn, så vil fysikken under CC tilføre oksygen til øllet. Om hovedargumentet for å utføre CC er å klarne øllet litt bedre, så bør man vurdere smaksendring som følge av oksidering vs. utseende og ta sitt valg basert på det. Jeg vet ikke om CC (uten oksidering, og utført før flasking/fating) hjelper/endrer på smak til det positive. Smak er min primærparameter når det kommer til øl.

Når flaskene kjøles ned etter karbonering, vil det som felles ut under CC (da på flaske), felles ut og samles med annet bunnfall på bunnen. Skulle partiklene som felles ut under flaske-CC være veldig flyktige/lette, sammenlignet med annet naturlig bunnfall og heller ikke 'bindes' sammen med annet bunnfall, vil dette evnt. virvles opp igjen ved servering. Dette vet jeg ikke, men magefølelsen sier nei. Jeg vet heller ikke om utfelte CC partikler endrer smak på øllet over tid om de er i flasken.

Kort seg. Mye jeg ikke vet, men fysikken gjør at CC og vanlig gjærlås er mest sannsynlig en dårlig kombinasjon.

En slik løser dette problemet: https://brewshop.no/produkt/utstyr/gjaering/utstyr-til-gjaering/co2-harvester-kit
 

Finn Berger

Moderator
Litt bør det vel være for temperatur ekspansjon. Ellers vil vanntrykket ta flaska (eller korka) om temperaturen på ølet går opp etter flasking.

Jeg lar det være igjen et par centimeter. Jeg flasker i romtemperatur, og regner med at det går bra. Men jeg skal kanskje være litt forsiktig med å sette flasker i sola - og glemme dem. Jeg skal kjøre en test bare det blir varmt i været.

Jeg har en batch med saison som er ferdigkarbonert, og der lot jeg noen av flaskene få beholde "normalt" med headspace, dvs. det du får om du fyller helt opp med flaskestaven i bunnen av flaska. I dag testa vi om det var noen forskjell så langt. Det jeg i første omgang var nysgjerrig på, var om de var likt karbonert. Det er mulig det var mer futt i den "normale", men det var i så fall ikke mye, og jeg regner med at det jevner seg ut - om det altså var noe.

Så gjemmer jeg noen par som skal testes etter hvert for å se om det blir smaksforskjeller.
 
Jeg lar det være igjen et par centimeter. Jeg flasker i romtemperatur, og regner med at det går bra. Men jeg skal kanskje være litt forsiktig med å sette flasker i sola - og glemme dem. Jeg skal kjøre en test bare det blir varmt i været.

Jeg har en batch med saison som er ferdigkarbonert, og der lot jeg noen av flaskene få beholde "normalt" med headspace, dvs. det du får om du fyller helt opp med flaskestaven i bunnen av flaska. I dag testa vi om det var noen forskjell så langt. Det jeg i første omgang var nysgjerrig på, var om de var likt karbonert. Det er mulig det var mer futt i den "normale", men det var i så fall ikke mye, og jeg regner med at det jevner seg ut - om det altså var noe.

Så gjemmer jeg noen par som skal testes etter hvert for å se om det blir smaksforskjeller.
2 cm holder i massevis. Vannutvidelsen er vel på millimeter kun.
 
Siden jeg er i gang med regning i en annen tråd prøver jeg denne også. En halvliter øl på flaske utvider seg med 3,2 ml når temperaturen øker fra 10 C til 40 C.
 

Miguel

Norbrygg-medlem
Myste litt raskt for morro skyld. Hvis du fyller en 500ml flaske longneck med 486ml (Som er rundt det iallefall jeg vil kalle pent headspace) ved 4 grader C, så må du varme opp flaska til 80 grader C omtrent før flaska er full. 3% økning. Da var det 14ml headspace i utgangspunktet ved 4C.

Da er det jo ikke tatt med co2, kun volum på øl.
 
Topp