Om man bruker frukt i øl, og tilsetter frukten først etter at hovedgjæringen er i gang, er det faktisk ikke så voldsomt stor sjanse for at ølet vil bli infisert i en slik grad at det er ødeleggende. Den relativt lave pH-en i ølet vil sammen med alkoholen være til hinder for at bakterier får særlig fritt spillerom. Smaksmessig gir det et friskere preg om man bruker frukt eller bær som ikke er varmebehandlet i ølet. Om man ønsker det, er frysing et alternativ. Dette tar knekken på en del bakterier, samtidig som det bryter ned cellevegger i frukten, slik at det blir lettere å ekstrahere smak og sukker fra frukten. Jeg har ikke eksperimentert så veldig mye med frukt og bær i øl, men de gangene jeg har gjort det har jeg latt frukten fryse, og deretter tint og most den i et rengjort gjærkar. Så har jeg stukket ølet om til dette. Enkelt som bare det, og jeg har aldri fått fruktøl ødelagt av infeksjon.
Jeg tror det viktigste ved produksjon av fruktøl er at man bruker rett frukt og rett mengde frukt. Man må spørre seg hvilken balanse man ønsker. Vil man ha et øl med innslag av frukt, eller et fruktøl med en bakgrunn av malt. Om man ønsker det første bør man justere ned mengdene, om man ønsker det siste (som jeg helt klart foretrekker, det er mer spennende!), bør man ikke spare på frukten. Til min siste batch bjørnebærøl (22,5 liter) brukte jeg 5,2 kg bær.