Fusel
- Trådstarter Finn Berger
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Vanlig romstemperatur, antakelig ligger det rundt 21 grader, og jeg har ikke regnet det som i risikosonen for noen av de gjærtypene jeg bruker. Men det burde jeg kanskje?
Jeg fikk forresten kraftig acetaldehyd i en pils etter karbonering. Tror ikke den var der før karbonering. Men dette ser ut til å ha gått ganske raskt tilbake.
Jo. Og i karboneringsrommet til Austmann er det ca 30C. Jeg karbonerer på baderommet på 25-30C - aldri gitt usmak.
Finn Berger
Moderator
Liten grunn til temperaturparanoia, vil jeg tro. Det er jo mange andre faktorer som bidrar til fusel.
Den eneste faktoren som senker risikoen for fusel, er høyt trykk under gjæringen. Og det kan jo forklare hvorfor risikoen for fusel ved flaskekarbonering er liten.
Den eneste faktoren som senker risikoen for fusel, er høyt trykk under gjæringen. Og det kan jo forklare hvorfor risikoen for fusel ved flaskekarbonering er liten.
Finn Berger
Moderator
Trodde jeg var ferdig med fuselspøkelset, men så ser det ut til å ha dukket opp igjen i de to siste bayerske ølene mine, dunkelweizen og roggen-weizen. Særlig den første virker rimelig tung på skallebankprodusenter - men rapporten fra Tromsø gir håp
. Jeg får spare litt av påskelammet og prøve om et par-tre uker. (Og så heller jeg den antakelig ut.)
. Jeg får spare litt av påskelammet og prøve om et par-tre uker. (Og så heller jeg den antakelig ut.)
Finn Berger
Moderator
Har ikke helt ut de to bayerske ennå. De blir bedre - men "bra lär dom aldrig bli", som Vreeswijk sier i en klassiker fra 60-tallet.
Fusel er snåle greier. Utvikler den seg etter at hovegjæringen er over? Jeg trodde at det var omvendt; altså at etter at hovedgjæringen er ferdig, går gjæren løs på fuselen for å omdanne den til (forhåpentligvis) mer smakfulle estere. Men jeg mener jeg har opplevd en del ganger at øl som har smakt fortreffelig idet SG har stabilisert seg, har utviklet fuselsmaker etter dette. Forklaring?
Nå har jeg en "artig" sak bak meg her; en pale ale på wlp022 som pga. uheldige omstendigheter har havnet opp på 25 grader, 4 grader over komfortsonen. Den har gjæret ned fra 1.040 til 1.010 på ett døgn, og det plopper fremdeles. Masse aktiv gjær på toppen (vet den er aktiv, for den har kommet igjen etter høsting). Det hele smaker fortreffelig. Det burde vært en fuselbombe, burde det ikke? Men jeg kjenner altså nada til fusel.
Hva vil skje? Får jeg den fuselbomba jeg fortjener, eller får jeg en fruktig og fin pale ale? (Om temperaturen har vært høy, så har den likevel vært ganske jevn/har den steget ganske jevnt.)
Fusel er snåle greier. Utvikler den seg etter at hovegjæringen er over? Jeg trodde at det var omvendt; altså at etter at hovedgjæringen er ferdig, går gjæren løs på fuselen for å omdanne den til (forhåpentligvis) mer smakfulle estere. Men jeg mener jeg har opplevd en del ganger at øl som har smakt fortreffelig idet SG har stabilisert seg, har utviklet fuselsmaker etter dette. Forklaring?
Nå har jeg en "artig" sak bak meg her; en pale ale på wlp022 som pga. uheldige omstendigheter har havnet opp på 25 grader, 4 grader over komfortsonen. Den har gjæret ned fra 1.040 til 1.010 på ett døgn, og det plopper fremdeles. Masse aktiv gjær på toppen (vet den er aktiv, for den har kommet igjen etter høsting). Det hele smaker fortreffelig. Det burde vært en fuselbombe, burde det ikke? Men jeg kjenner altså nada til fusel.
Hva vil skje? Får jeg den fuselbomba jeg fortjener, eller får jeg en fruktig og fin pale ale? (Om temperaturen har vært høy, så har den likevel vært ganske jevn/har den steget ganske jevnt.)
BrewBoy
Norbrygg-medlem
Er litt merkelig det her med fusel, har hatt 4-5 batcher nå (av 84) hvor det helt klart har vært i overkant mye fusel, særlig på en english old ale (#40)som ble gjæret med nok (kanskje litt mye) wyeast 1318 (men har brukt denne mye uten prob); pitchet på 19°, 1liter O2 i 1 minutt (meget nøyaktig flowmeter), OG 1.062 satt i skap med stc1000+ ,gjæring i gang etter ett døgn. Etter 4 dg sg 1.022 økt temp til 21° i.l.a. 2 dg. Etter 10 dager økt temp til 24°. Etter 13 dager sg/fg 1.014 og kaldkrasjer. Flasker etter 15 dager med 5gr sukker/liter, og setter i romtemp (21°). Ved flasking ingen tegn til usmaker, helt super. Karboneringsnivå ok etter ca. 10 dager, men ved testsmaking betydelig fusel, udrikkelig. Skjønner ingenting. Denne ble bedre etter en tid i kjelleren, men fuseln forsvant aldri helt, selv om "normale" testpersoner ikke bemerket noe.
Så nå igjen; en wit med ekstra humle (white ipa); gjæret med wlp 400 fersk slurry (brukt denne stammen mange ganger uten prob). Kontroll på hele prosessen, pitchet på 16.3° (thermapen), satt i skap på 18° men tatt ut av skap etter 8 dager (og satt i rom på 16°) pga bruk for skap til annet øl. Denne hadde en rask gjæring så antok den var ferdig, sg 1.009. Var forsiktig med O2, kun 1 liter i 1/2 minutt. Ingen usmak ved flasking, men anelse fusel etter karbonering (7 gr sukker/l). Fellesnevner er flasking rett fra kaldkrasj og til karbonering på 20-22 °, noe jeg stort sett gjør på alle. Vanskelig å finne årsak, men er rimelig sikker på at fuseln oppstår el. kommer fram ila karboneringen på flaske. Har aldri opplevd fusel av fatøl. Vil prøve å endre prosedyre til at kaldkrasjet øl tempereres litt (1 døgn i rom som holder 16-17 grader) før tapping, samt starte karbonering på noe lavere temperatur. Har også laget et eget hevertsystem som gir mindre oksygenering enn med autohevert.
Så nå igjen; en wit med ekstra humle (white ipa); gjæret med wlp 400 fersk slurry (brukt denne stammen mange ganger uten prob). Kontroll på hele prosessen, pitchet på 16.3° (thermapen), satt i skap på 18° men tatt ut av skap etter 8 dager (og satt i rom på 16°) pga bruk for skap til annet øl. Denne hadde en rask gjæring så antok den var ferdig, sg 1.009. Var forsiktig med O2, kun 1 liter i 1/2 minutt. Ingen usmak ved flasking, men anelse fusel etter karbonering (7 gr sukker/l). Fellesnevner er flasking rett fra kaldkrasj og til karbonering på 20-22 °, noe jeg stort sett gjør på alle. Vanskelig å finne årsak, men er rimelig sikker på at fuseln oppstår el. kommer fram ila karboneringen på flaske. Har aldri opplevd fusel av fatøl. Vil prøve å endre prosedyre til at kaldkrasjet øl tempereres litt (1 døgn i rom som holder 16-17 grader) før tapping, samt starte karbonering på noe lavere temperatur. Har også laget et eget hevertsystem som gir mindre oksygenering enn med autohevert.
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Ligner skummelt på det jeg opplever, dette. Og jeg har ingen forklaring på det. Det virker jo som om fuselen kan produseres under karboneringen? Det er i alle fall det jeg har spekulert på.
Du er visst også følsom for stoffet, siden du merker det når andre påstår at det ikke er noe
. Livet hadde vært lettere om en var mer ufølsom - i alle fall for fusel. (Vel, på den andre siden kan jeg ikke kjenne diacetyl.)
Stig Aa.
Norbrygg-medlem
Har ikke hatt æren av å drikke hjemmebrent, verken god eller dårlig, så har ingen referanser på hvordan fusel skal smake. Har et øl med en litt smårar bismak og tenker fusel...
Er det noen som greier å beskrive smaken, uten referanse til hjemmebrent? Helst med flere setninger.
Er det noen som greier å beskrive smaken, uten referanse til hjemmebrent? Helst med flere setninger.
Direkte sprit. Skarpt. Det varmer litt nedover i halsen og (i et øl som kanskje ikke har høy nok ABV så vil du stusse på at det varmer ned i halsen). Gjør som vinkjennerne, slurp ølet i munnen,, trekk inn luft gjennom en plystreformet-munn, da får du frem mye smaker, og spesielt alkoholsmaker. Det er litt kvalmende nedi magen, vanskelig å ikke si "dårlig vodka", f.eks i stedenfor hjemmebrent. Spørs hvilke høye alkoholder, men det kan lukte som neglelakkfjerner f.eks
Stig Aa.
Norbrygg-medlem
Terningkast seks på beskrivelsen.
Da er det fusel, ja.
Finn Berger
Moderator
For meg er det tydeligere som lukt enn som smak - i den grad det er meningsfylt å skille.
Er det virkelig mye, kan jeg kjenne det når jeg lukter på ølet like etter at jeg har helt opp. Men tydeligere blir det i det jeg får ølet inn i munnen, varmer det opp, lukker munnen og puster ut gjennom nesa. Da lukter jeg det "der oppe". For meg skal det veldig lite til, åpenbart, og det er helt umulig å ignorere det. Som regel kjenner jeg det dessuten direkte i munnen, også, på sidene av tunga, litt bak. Da blir det en sånn "å faen, nei"-opplevelse. Og når jeg så får varmet opp ølet og blåst aromaen opp i nesa, er det ingen tvil.
Er enig i at det kan minne litt om aceton - testet nettopp acton
- men det har en "råere" smak/lukt. Sterke belgiske øl - rød Chimay! - har ofte et merkbart innslag. (Jeg liker ikke rød Chimay, og egentlig stort sett ikke sterkt belgisk øl i det hele tatt.)
